tag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post8078735373023245244..comments2010-11-29T11:33:00.270+01:00Comments on Mine tanker: Kremtuben min blir tom i kveldBorghildhttp://www.blogger.com/profile/01458934910875776714noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-3535095299279296772007-06-24T18:01:00.000+02:002007-06-24T18:01:00.000+02:00If it should be that I grow frail and weakAnd pain...If it should be that I grow frail and weak<BR/>And pain should keep me from my sleep<BR/>Then you must do what must be done<BR/>For this last battle can't be won.<BR/>You will be sad, I understand<BR/>Don't let your grief then stay your hand<BR/>For this day, more than all the rest<BR/>Your love and friendship stand the test.<BR/>We've had so many happy years<BR/>What is to come can hold no fears<BR/>Would you want me to suffer? So<BR/>When the time comes, please let me go.<BR/><BR/>Take me where my needs they'll tend<BR/>Only stay with me until the end<BR/>And hold me firm and speak to me<BR/>Until my eyes no longer see.<BR/>It is a kindness that you do for me<BR/>Although my tail its last has waved<BR/>From pain and suffering I have been saved<BR/>Do not grieve it should be you<BR/>Who must decide this thing to do<BR/>We've been so close, we two these years<BR/>Don't let your heart hold any tears.Anniken & Emmahttps://www.blogger.com/profile/06572599119306345860noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-17335969419339309252007-06-24T17:12:00.000+02:002007-06-24T17:12:00.000+02:00Ja, Casper var vel sånn i bunn og grunn min første...Ja, Casper var vel sånn i bunn og grunn min første hund. I alle fall sånn skikkelig. Vet ikke om det er verst å miste den første, eller om det er like ille hver gang, eller om det blir verre for hver gang. Samvittighet kan jo ha noe med saken å gjøre, jeg vet ikke. Men man kan ikke gå rundt og tenke på den dagen man kommer til å miste hunden sin, det tror jeg ikke er bra. Man må vel bare prøve å glede seg over den tiden man har fått sammen, og gjøre det beste ut av det. Men det var en slags "vekker" for meg, da jeg bestemte meg for å avlive han; jeg behandlet han helt annerledes, fordi jeg visste jeg kom til å miste han snart. Ikke noe straff, ikke noe tak i nakkeskinnet eller andre ubeahgelige ting ble gjort (det sluttet jeg forsåvidt med en stund før også), men jeg angret på de få gangene jeg hadde gjort det, og bestmte meg for at jeg ikke ville gjøre det med Tulla. Det gjorde det ekstra vondt å vente på å si farvel, når jeg visste jeg hadde gjort han vondt med vilje ved noen anledninger, og det er vel en av grunnene til at jeg trener mer positivt nå, i tillegg til at det selvsagt er effektivt..Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-27665293374082013862007-06-24T16:09:00.000+02:002007-06-24T16:09:00.000+02:00Åhh Borga da. Det var trist å lese. Jeg tror helle...Åhh Borga da. Det var trist å lese. Jeg tror heller aldri savnet forsvinner, og en sort samvittighet er det værste å leve med.<BR/><BR/>Du har nok tenkt alt jeg kunne kommet på å skrevet her, så jeg tror jeg skal la være. Men Casper løper nok rundt uten angst og redsel i hundehimmelen og venter på å få møte deg igjen, det er jeg sikker på. Casper var din første hund? Jeg gruer meg så til å miste min første.. *riste vekk tanken*<BR/><BR/>Masse klemmer fra Anniken & EmmaAnniken & Emmahttps://www.blogger.com/profile/06572599119306345860noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-42100475594475991202007-06-22T23:40:00.000+02:002007-06-22T23:40:00.000+02:00Ord blir så tomme liksom.. det er virkelgi fælt å ...Ord blir så tomme liksom.. det er virkelgi fælt å miste en hund, uansett hvordan det "går til". Og det er forferdelig å se tilbake, lese ting man har skrevet, eller se på bilder. Det tok ganske lang tid før jeg orket å se bilder av han, samtidig som jeg syns det var et slags svik å fjerne de.. Han lå jo som bakgrunn på dataen, og det var like fælt å se det hver gang jeg logget på, samtidig som jeg ikke ville erstatte det med et av Tulla. De kan jo aldri erstatte hverandre, disse hundene, det tror jeg ikke går. Og da er det så trist når man mister den ene.. den som var spesiell, på SIN måte..Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-1934800134577845202007-06-22T23:39:00.000+02:002007-06-22T23:39:00.000+02:00Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.Borghildhttps://www.blogger.com/profile/01458934910875776714noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4548662195929997308.post-51145612608235215472007-06-21T21:57:00.000+02:002007-06-21T21:57:00.000+02:00for et utrolig trist og vakkert innlegg. jeg vet i...for et utrolig trist og vakkert innlegg. jeg vet ikke helt hva jeg skal si, hva er det å si...? ord hjelper ikke uansett. urna til chaisy står her enda, jeg klarer ikke å begrave den. hviket sted skal jeg velge der jeg kan gå fra henne? egentlig skulle jeg begrave henne på hytta, men så ble Buck syk mens vi var der. og det er jo så langt dit, jeg kan ikke være så langt unna jenta mi. Egentlig har jeg bestemt meg; når huset vårt kommer opp skal jeg begrave henne i hagen, men jeg vet ikke om jeg noen gang blir sterk nok til å gjøre det! klarer ikke å venne meg til tanken på å gå fra henne<BR/><BR/>jeg skrev dagbok over den tiden hun var syk, det siste året. hvis jeg glemmer hvorfor hun ikke er her, eller tenker på hva mer jeg kanskje kunne ha gjort må jeg lese der, og huske. det er like fordømt jævlig hver gang. <BR/><BR/>og nå skremmer jeg fenris med grininga mi.Linehttps://www.blogger.com/profile/09730706747356537378noreply@blogger.com