Forstå og bli forstått

Jeg er ofte på diskusjonsfora om hund rundt omkring. Man kan komme opp i mange forskjellige debatter om mye rart; alt fra dressurmetoder, via fôring, til avl og oppdrett. Jeg syns det er morsomt å lese diskusjoner, og ofte har jeg meninger jeg har lyst å ytre. Da gjør jeg det, skriver min mening om saken, hvordan jeg ser på det, eller ville gjort det i denne sammenhengen, eller prinsipielt.

Det som etterhvert slår meg, er at det er ikke alle som har samme innstilling til debatter som jeg har. Noen er med på pur f, bare for å kverrulere og gjøre debatten sur. Personangrep er ikke en sjelden ting blant disse, spesielt etterhvert som de går tom for mer saklige argumenter. DNår man blir angrepet, føler man jo for å forsvare seg, og debatten tar en annen, usaklig vending. Det blir debatt rundt person i stedet. Personlig mener jeg det er en uting, og folk som diskuterer på den måten, har antageligvis ikke god nok kunnskap til å diskutere på normalt vis. I alle fall har de problemer med å formidle denne kunnskapen. Ofte er kanskje årsaken til at de rakker ned på andre,fordi de trenger å hevde seg selv. "Så lenge det fins andre som er verre enn meg, er jeg bedre.."

Andre er med fordi de mener de har rett, og de har ofte erfaringer som støtter oppunder. De har gjort seg opp en mening om saken som diskuteres, og prøver å trumfe den igjennom. De argumenterer ensidig for sin sak selvsagt, og kan til tider ha store problemer med å se andre sider av saken. Verden er ofte veldig svart/hvit.

Så har du en tredje mulig måte å "diskutere" på. Jeg faller nok inn i denne gruppen, i tillegg til at jeg selvsagt kan ha faste meninger om diverse, som jeg selvsagt mener er "rett". Jeg har ofte en mening om ting, men lærer også underveis som diskusjonen ruller. Det sier seg selv at jeg ikke vet alt om alt. Da hadde jeg jo kunnet holde meg unna de diskusjonene jeg ikke har kunnskap til å delta i, mener kanskje noen. Men bør det være for eksempel kun oppdrettere som kan ha meninger om avl? Kan ikke valpekjøpere ha en formening om slike ting? Uansett, jeg er med i diskusjonen for å FORSTÅ. Jeg er ikke ute etter å omvende noen, eller for å bli "omvendt". Jeg er med for å forstå HVORFOR andre mener som de gjør. Ganske enkelt egentlig, men kanskje vanskelig å diskutere med?

Jeg er også opptatt av å BLI FORSTÅTT. Hvis jeg skriver et innlegg i en tråd, som folk ikke skjønner noe av, prøver jeg å forklare igjen. Jeg prøver å oppklare misforståelser, og generelt skrive tydelig. Det er ikke så viktig for meg hvem som "vinner" en diskusjon eller ikke, men det er viktig at "motstanderen" FORSTÅR mitt synspunkt, HVORFOR jeg mener det jeg gjør. Man trenger ikke være enig i det, men man kan akseptere at andre mener noe annet. Her er det viktig med argumenter. Kan man ikke argumentere for seg, kan man heller ikke forvente å bli forstått, eller tatt seriøst. Man kan med andre ord ikke forvente at noen skal godta at man mener noe "fordi det bare er sånn (og du er en dust)!" På samme måte kan ikke JEG forstå andre hvis de argumenterer på den måten.

Til sist kommer jo argument mot argument. Det er jo interessant i seg selv, og jeg føler slett ikke noe nederlag å "innrømme" at noen andres argument var bedre enn mitt. Men igjen; det forutsetter faktisk at jeg FORSTÅR det. Hadde jeg ikke forstått det, hadde jeg heller ikke kunnet skjønne at argumentet var bedre! Vi trenger ikke å bli enige for enhver pris, det tror ejg også at er urealistisk å tro går an. Jeg ser på det som en "gevinst" at jeg har forstått, og når noen har forstått meg.