Mine tanker om blogger

Jeg er en motstander av blogger. Da er det jo i grunnen ganske så merkelig at nettopp jeg skal ha en blogg, tenker du sikkert. Jeg er helt enig. Grunnen til at jeg nå lager en blogg, er rett og slett for å teste det ut. Jeg tror ikke det er helt rett å være motstander av noe så ufarlig som en blogg, hvis man ikke har prøvd. Forutinntatte meninger er ikke helt min greie nemlig. Jeg prøver så godt jeg kan å være åpen og tro det beste om ting, men når det gjelder blogger, har jeg nok gått litt for fort frem på akkurat det punktet. Nå skal jeg prøve å forklare hvorfor jeg er motstander av blogger.


Først; en blogg, hva forbinder jeg med det? En slags dagbok, eller et fora for å ytre meninger. Her er det ganske vesentlig hvem som skriver bloggen tror jeg. Er det en kjent person innen et miljø, så vil bloggen være mer interessant enn om det er en "nobody" (som meg) som skriver. Et eksempel; Morten Egtvedts blogg er mer interessant enn min blogg, selv om jeg kan skrive om hundetrening, og selv om jeg kan være enig i det han skriver, og kanskje skrive noe av det samme selv. Hans blogg vil uansett være mer lest enn min (ikke så rart akkurat), og den vil altså være mer verdsatt enn min. Av den enkle grunn at han er en kjent profil i hundetreningsmiljøet. At man innehar like meninger har ingenting å si, og det har heller ikke noe å si at man skriver like bra.

Jeg leser nesten ikke blogger, jeg. Jeg følger med på bare to blogger faktisk. Den ene er (faktisk) Morten Egtvedt sin blogg, og det er kun fordi han skriver om hund, hundetrening, og klikkertrening. Han er en kjent profil, og jeg er interessert i hans meninger om saker (nettopp fordi han er en kjent profil), og jeg vil suge til meg så mye informasjon om hundetrening som jeg overhodet klarer. Dessuten liker jeg at han ikke skriver så ofte, noe som passer meg ypperlig. Når folk skriver om "ingenting" i sine blogger, blir de i mine øyne bare utrolig uninteressante, og jeg gidder ikke å lese de. Når det gjelder Egtvedt, tror jeg han kunne ha skrevet mye oftere, uten at den hadde blitt uinteressant, men generelt sett, så er daglige blogger kjedelige. Den andre bloggen jeg følger med på, er ei jeg trener sammen med. Hun skriver også mye fornuftig om hundetrening, dessuten er jeg nysgjerrig på hva hun har trent på når vi ikke har trent sammen, og hvordan hun tenker i treningen. I Morten Egtvedt-sammenheng, er hun en "nobody" som meg selv. Jeg er interessert i hennes blogg kun fordi jeg kjenner henne. Det fins nok helt sikkert andre, tilsvarende blogger om hundetrening, men de er ikke interessante for meg, fordi jeg ikke har personlig kontakt med vedkommende som skriver, på samme måte som hun jeg trener med. Dessuten.. det kan jo være hun skriver om meg og Tulla..

Jeg vet ikke hva andre skriver om i sine blogger, og de bloggene jeg har hørt mest om, er naturlig nok siden jeg er aktiv i hundemiljø, om hund og hundetrening. Jeg har inntrykk av at mange bruker bloggen sin som en slags treningsdagbok for hvordan og hva de trener med sin hund. Og det er jo egentlig en veldig fin ting for sin egen del. Notater på papir hadde derimot gjort samme nytten. Men, og her kommer mitt store poeng; det ville ikke da ha hatt muligheten til å nådd ut til noen andre. Det vesentlige med en blogg, tror jeg, er derfor å "broadcaste" seg selv.

Alle har et behov for bekreftelse, og det føles godt å få bekreftet at folk SER en, at folk FØLGER MED. Og det er et helt normalt behov å ha. Det jeg tror blir litt "feil", er når dette behovet må rettes utover de man kjenner "i virkeligheten" (altså ikke på nettet). Man kan lure på hvorfor dette behovet for å bli sett, må rettes utover. Det har jeg ikke tenkt å gå inn på, men tankene går dithen at vi tross alt er mer på internett, og at det derfor blir naturlig å søke bekreftelse også der.

Jeg tror de som skriver blogg (og nå er jeg tydeligvis en av dem), har et ubevisst behov for bekreftelse, de har et ubevisst behov for å bli sett. For meg tyder det på dårlig selvinnsikt, og selvinnsikt er noe jeg verdsetter. Jeg verdsetter å kunne klare å se flere sider av en sak, analysere hvorfor jeg gjør som jeg gjør, ut i fra behov jeg har. Jeg tror for eksempel at når noen sier "Nei, nå har jeg visst spist for masse igjen", så er ikke poenget at de vil få bekreftet at joda, nå spiste du for masse, du må bare spise mindre. Med andre ord; du har litt for mye å ta i nå. Det man vil oppnå når man sier noe sånt, kan være en bekreftelse på at de som hører det, likevel er glad i personen. De kan alternativt si at det har ikke noe å si hvor mye man spiser, at man skal kose seg med maten, og at sånt trenger man ikke tenke på. Noen som lurer på om de "ser tykke ut i denne kjolen" ønsker ikke bekreftelse på at joda, det gjør de. De ønsker å få høre at de ser vakre ut i kjolen, og at den kler de. Vi har med andre ord behov for forskjellige ting, som vi ubevisst prøver å få bekreftet eller avkreftet. Det blir derfor helt feil å "offentliggjøre" seg selv gjennom en blogg, for å stille et behov man ikke er klar over at man har. Man tydeliggjør at man søker bekreftelse, at man trenger å bli sett, og at man IKKE BLIR DET tilstrekkelig ellers. Er dette virkelig noe folk ønsker? Det ville forundret meg..

Og blogg er altså en måte å bli sett på. Eller, man TROR man blir sett. Man kan legge inn tellere som viser hvor mange som har vært inne på siden, og man kan se om man får kommentarer i bloggen. Dette er bekreftelser på at man blir sett. De som ikke klarer å se denne sammenhengen selv, har i mine øyne dårlig selvinnsikt. Det er akkurat det samme med for eksempel Facebook. Jo flere venner man har, jo større bekreftelse får man. Man bekrefter seg selv, og at man blir sett, og at man er "populær". Det er jo stas å ha mange venner, og mange som har skrevet på "veggen". Eller i gjesteboken på hjemmesiden, for den saks skyld.

Tilbake til blogger: Hvem har EGENTLIG interesse av å lese en blogg? Hvem bryr seg EGENTLIG om hvordan andre trener hundene sine? Jeg har jo vært inne på hvorfor, og det begrenser seg dermed hvem som leser hvem sin blogg. Hvem FØLGER MED i andres blogger? JEG gjør ikke det. Mulig jeg er noe unormal i så henseende, ikke vet jeg. For jeg vet ikke hvordan andre bruker sine blogger. Jeg vet strengt tatt ikke så mye om blogger i det hele tatt, men jeg har, som jeg skrev i innledningen, er forutinntatt mening om blogger. Og nå har du lest den. Kom gjerne med dine egne tanker rundt dette. I samme slengen får jo jeg bekreftelse på at jeg blir sett, så da gjør du jo en god gjerning..!