Bølgeaktivitet

Endelig kom jeg meg inn! Det er flere dager siden sist jeg klarte å komme inn på bloggen, og jeg kommer meg heller ikke inn på hjemmesiden..

Siden sist har Tulla vært på fjelltur/telttur med Bjarte og en kompis, Carl, i tre dager. De gikk noen timer hver dag, og ellers hadde de base ved teltet og dro og fisket. Tulla fikk tilbudet om fisk (rå), men den skulle hun visst ikke ha! Hun har aldri smakt det før, i alle fall ikke hel, så da ble det kun oppbløtt frysetørket vom og noen brødskalker på henne.

Den andre dagen på tur hadde Tulla plutselig stoppet og lagt seg ned og ikke villet gå lenger. Bjarte og Carl fikk helt panikk og begynte å fabulere om hvordan de skulle få henne ned fra fjellet, lage båre eller bære henne eller ha henne i sekken eller.. De trodde hun var helt utslitt, noe som i grunnen er litt rart for hun er ikke i dårlig form. Ikke i noe fantastisk OL-form heller, men hun henger da godt med! Hun reagerer derimot endel på varme, men det var ikke spesielt varmt da; overskyet og 15 grader, så de skjønte ikke helt hva som feilte henne. De tok henne med ned til et lite vann rett i nærheten, og på vei dit hadde hun visst kviknet til igjen. Likevel dynket de henne og fikk henne til å drikke. Da de var tilbake igjen der hun la seg ned, gjorde hun det samme igjen. Etter litt intens grubling fant de ut at det sikkert var mosen hun reagerte på. Sånn lys lav som kjennes myk ut for oss med sko på beina, men hvis man tar på den (og den er tørr) er skarp, hard og knudrete. Så lenge de unngikk å gå på denne, gikk Tulla helt fint. Hun har jo litt dårlig potekvalitet, men har aldri reagert på noe som helst slikt før. Urutinert som vi er, hadde jeg selvsagt ikke sendt med potesokker.

Jeg stod i dusjen da Tulla og Bjarte kom hjem, og Aynï var sammen med meg på badet siden hun nettopp hadde fått en veltrengt dusj hun også. Da jeg var ferdig hørte jeg ikke noe til Bjarte og Tulla, og trodde kanskje han hadde gått ut og kanskje også tatt med seg henne. Gikk ut på gangen og hentet undertøy og gikk tilbake på badet og kledde på meg. Ingen Tulla kom stormende, noe hun definitivt ville gjort hvis hun var der, så jeg antok Bjarte hadde tatt henne med på en liten luftetur etter bilkjøringen hjem. Da jeg hadde kledd på meg gikk jeg ut i stuen, og la merke til at Aynï løp bort til lenestolen, hvor det lå noe hvitt og leverbrunt. Det var Tulla, det! Hun ble liggende en stund før hun gadd deise seg ned fra stolen, men da hilste hun hjertelig på Aynï. Jeg bare stod der og måpte, for det tok jammen sin tid før hun gadd å hilse på meg! Det er veldig uvanlig Tulla, men det er vel bare jeg som skjønner det..? Sliten var hun i alle fall, og det er ikke så rart - men jeg tror det holder å si at Tulla endelig har oppdaget at det er fuglehund hun er..

Senere la jeg merke til at Tulla slikket seg endel på ene framfoten. Jeg kikket nøye etter, og fant en liten kul/klump/vorte/blemme mellom de to miderste tærne. Smurte på sinksalve og håper at den forsvinner, men er den ikke borte/blitt mindre til mandag tror jeg vi tar en tur til veterinær. Det kan jo være alt fra et slags gnagsår til et stikk til et frø eller strå som har borret seg inn og laget kvalm til, gudhjelpemeg, furunkulose! Jeg håper inderlig det ikke er sistnevnte, for det er ikke noe særlig. Sånn for sikkerhets skyld, uansett hva det er, har jeg badet labben (pluss de andre forsåvidt) med grønnsåpevann, jeg har klippet rent mellom tærne og prøver å holde det tørt. Hun får ikke slikke på, så jeg har tatt på en av mine sokker og et strikk på labben. I tillegg måtte jeg en tur på apoteket i dag, så da kjøpte jeg en slags spray som tørker ut fuktig hud og holder den typen områder tørre. Den virker også lindrende og kløstillende - perfekt!

Aynï måtte få seg en dusj ja, fordi vi hadde vært ved vannspeilet og badet. Der er det hvit sjellsand, og hun ruller seg jo tørr (tror hun, jeg mener hun blir skitten). Det faller jo av når pelsen tørker, men hun var uansett skitten i pelsen etter masse utetid i sommer, så da måtte vi jo bare prøve den nye shampooen. ;o) Første gang hun ble dusjet i dusjen og ikke i vasken faktisk, og hun sprellet mer enn noen annen hund jeg har hatt, og løp ut gjennom dusjforhenget ved et par anledninger.

Ved vannspeilet kastet jeg pinne i vannet, men det var ikke før vi kom til den borterste stranden at svømmingen løsnet. Hun svømte ved de andre strendene også, men her hoppet hun uti! Boing-boing-boing-boing-plask! Jeg måtte bare løpe med (jeg hadde bånd på henne), for hun skulle virkelig uti! Nå vet jeg hvor jeg skal filme for å vise at hun liker å bade og kan å svømme.. ;o) Møtte endel folk som hilste på henne, og tre-fire hunder. To av dem var valper så de stoppet og lekte sammen med oss. Alle var sjokkerte over at lille Aynï løp fletta av en rottisvalp og en staffordshire bullterriervalp, men det forundrer ikke meg! :D

I dag har det bare vært en hund i kennelen før det kom en til kl fire. Det er jo gørr kjedelig og ingenting å finne på, jo..! Kan ikke folk spre ferien sin litt utover sommeren, så slipper jeg heftige perioder med over 20 hunder, og kjedelige perioder med kun en hund? ;p Men det er jo litt greit å slappe litt av før man tar ferie en dag (tirsdag begynner jeg nemlig på butikkjobben igjen). Men midt oppi all denne kjedingen ringer telefonen, og da braker det løs!

Den nye hesten som nettopp er kastrert, har fått en infeksjon i såret og dyrlege ble kontaktet og skulle kommet i går, og det kunne ikke vente til over helgen. Hun kom aldri i går, så derfor skulle hun kommet i formiddag, noe som heller ikke skjedde. Dermed måtte dyrlegen, som nå hadde tatt ferie, ringe inn resept på et apotek. Da jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen og hente ut resepten, var det en halvtime til apoteket stengte, så det var bare å sette på blålysene og komme seg avgårde! Jeg rakk det, men de rotet på apoteket, så jeg ble ikke ferdig før etter stengetid. Men jeg kom i alle fall tilbake med antibiotikaen, og det var det viktigste!

Så skulle jeg gi denne til hesten. Men lille snille søte hesten likte ikke å få piller eller pasta i munnen, så den måtte få sprøyte. Lille snille hesten er en ca 500-600 kg stor varmblodstraver på tre år, så dette skulle nok gå bra! Jeg har aldri satt noe sprøyte før, men en gang måtte visst bli den første. Bandt hesten fast og kjørte sprøyten inn i nakken på den. Jammen gikk det bra! Hesten stod i ro, antibiotikaen ble sprøytet inn i tre omganger (den skulle ha endel), jeg fjernet sprøytespissen og slapp hesten løs. Knærne mine var derimot helt skjelvne..

Gelèbein kurerer man ved å klippe litt hund, så i dag har Tulla fått ny frisyre. Deilig å ha trimmebord å ha henne på, så slipper alt blodet å renne ned i hodet på meg sånn at jeg holder på å besvime når jeg er ferdig. Ellers fikk Aynï trent litt på å stå på bord også, hun skal jo på valpeshow snart!