mandag 11. mai 2009

Paranoid?

Det er godt mulig jeg er paranoid, jeg har nemlig aldri vært helt stabil i hodet mitt, men så var ikke det er kriterie da foreldrene mine fant ut at de skulle avle på seg selv heller.. I dag stod jeg ute i hagen med Aynï, som plutselig kommer bærende på noe hun vil vise meg. En Marie-kjeks! Jasså, tenker jeg, hvor i alle dager har hun funnet den? Vi spiser aldri Marie-kjeks, og hagen er godt inngjerdet, så det var et mysterium. Kanskje noen hadde kastet den over gjerdet? Jeg tok den fra henne, og hun fikk en godbit for å være flink. Så gikk hun resolutt bort til buskene i et hjørne av hagen, og jeg fulgte etter. Der, gjemt under masse gress, ligger to til Marie-kjeks!

Jeg ble fryktelig skeptisk, for de har ikke havnet der av seg selv. Og de har ikke blitt kastet inn i hagen, fordi de lå godt gjemt. I tillegg var de bare litt fuktige selv om det hadde regnet, så de kunne ikke ha ligget der over vinteren heller. Noen ha vært inne i hagen vår for å ha plassert de der. Måten de lå på tyder på det samme; de lå nemlig oppå hverandre, og slett ikke på en måte de ville landet på dersom noen hadde slengt de inn i hagen. De har heller ikke ligget lengre enn noen dager, for jeg så jo lett hvilken type kjeks det var.

Paranoid som jeg er, tok jeg de bort. Jeg har hørt for mange skrekkhistorier om hunder som blir forgiftet, enten med vilje av noen som ikke liker de, eller helt tilfeldig fordi de spiser noe. Den sjansen tar jeg ikke! Og at det var meningen at kjeksene skulle ligge der, var helt klart - de hadde ikke havnet under alt gresset med et uhell! :/ Jeg håper bare det er en nabogutt som av og til kommer og leker med Aynï som har gjort det, som en del av en lek eller noe sånt. Det er helt okei, men det er ikke okei med andre folk som tar seg inn i hagen vår og gjemmer kjeks under busker!! Jammen godt det var Aynï som fant de, og ikke Tulla - for da hadde de vært borte vekk før jeg hadde sett hva det var.. :/

1 kommentar: