En dag i sola med "dumma"

I dag har jeg vært på pensjonatet og gått tur med hundene der. Deilig arbeidstid - fra 11 til 17! Da har man tid til å drikke kaffe mocca før man drar på jobb, og slappe litt av, ikke pese avgårde liksom. :o)

Sola steikte, så skuldrene mine ser en tanke røde ut - men jeg satser på at de blir brun etterhvert! Tulla og Aynï delte luftegård med en kastrert lapphund mens jeg gikk tur med de andre hundene. Tulla er jo nylig ferdig med løpetiden, Aynï henger en uke etter og blir ferdog på søndag. Aynï fikk gå tur med en chihuahua og greier; tror nok hun følte seg stor da, haha! Lille kreket kråkebollen min så plutselig så grov og tung ut - helt til hun badet, da var hun plutselig spinkel og liten igjen.

Tulla skulle være med på tur med lapphunden, og jeg er slem og bryter båndtvangen når det gjelder henne på akkurat det stedet. Tulla er så vanvittig grei å ha løs der, hun dilter i hælene mine og er lydig og grei, og ikke tale om hun finner på noe sprell som kan ligne på ulydighet! Kommer det folk med eller uten hunder, så kan hun også gå løs med litt lokking av tørrfôr. Det verste hun gjør er å løpe litt bajas foran meg de første minuttene av turen, deretter tusler hun ved foten eller rett bak meg. Innbyr av og til til trening, og finner på små ting for å få meg til å gi henne en kommando (som å løpe kjemperaskt fremover i håp om innkalling, eller å bli stående og vente på en sitt eller liggkommando). ;o) (Sånn er det ikke hjemme, merkelig nok!)

Vi gikk over en eng og ut på en traktorvei på vei ned mot vannet hvor jeg tenkte hun skulle få bade, men midt på veien stoppet hun opp bak meg og så dumt på meg. Da hadde hun fått nok av lapphunden - ikke tale om hun skulle være med ett skritt lenger! Jeg dro lapphunden med meg, stakkars - han skjønte ikke hvor det ble av Tulla - skulle ikke hun være med? Hun ble stående til jeg ikke så henne mer, ikke vet jeg hvor hun tok veien, men det ante meg at hun enten gikk hjem igjen eller så fulgte hun etter på god avstand. Vil hun ikke, så vil hun ikke, sånn er det bare. Og jeg kan kommandere meg blå akkurat da; hvis hun ikke tror jeg har kontroll på de teite hannhundene jeg går med, så kan hele turen bare være! Hun gidder ikke å gå og være sur og si fra hele tiden hvis hunden er plagsom, eller kanskje er hun rett og slett bare lei av akkurat den hunden? Være med vil hun i alle fall ikke i dag, og hun vet hun klarer seg fint på egenhånd. Jeg var slett ikke bekymret for henne, for hun er godt kjent oppi der. Derfor gikk jeg en liten tur med lapphunden før vi vendte nesen hjem igjen. Da vi kom tilbake til pensjonatet, lå Tulla i skyggen av bilen og slappet av. Dumma! ;o) Så da måtte det jo bli tur på henne etterpå, luringen - hun gjorde det sikkert bare for å få lov å gå tur med meg alene, og ha meg helt for seg selv!

Jeg må rett og slett bare le av henne! :D Hun gjør det jo ikke for å være ulydig, eller fordi hun ikke skjønner hva jeg sier til henne; hun har egne meninger nemlig! Og for min del er det helt greit, det er mye bedre hun løser saken på den måten enn på mange andre måter hun kunne valgt. Jeg synes jeg ser henne for meg; lett trav hjem igjen, tusler forbi alle hun møter på sin vei, før hun slenger seg ned i skyggen, legger hodet på bakken og venter tålmodig på mamman sin..

"Enebarnet", bortskjemte lille gullungen min - klart hun måtte få tur! Så vi gikk ned mot det andre vannet, som er nærmest, og jeg kastet pinne til henne så hun fikk kjølt seg ned. Hun svømte i en halvtime, deretter tuslet vi tilbake igjen; denne gangen med hunden fint på plass ved foten, strålende fornøyd med seg selv så klart.. ;o)

Hverdagsbilder

Da har vi vært på utstilling igjen, resultatene finner du på hjemmesiden.

Jeg tenkte å komme med noen bilder i bloggen i dag, dette er uredigerte bilder fra kompaktkameraet (så kvaliteten er deretter), og er stort sett bare bilder av Tulla og Aynï som er gode venner, men litt andre bilder er det også.

I vinter; Tulla er ute i hagen og spiser kjøttbein med dress. Båndet og dressen forklarer seg selv hvis du ser på snømengden ved gjerdet, som egentlig er 140 cm høyt akkurat der. ;o)

Mixen Storm (6mnd) på besøk i vinter, ligger og varmer seg etter en tur ut.

Tulla og Aynï tygger på samme bein.

Kosejentene mine - Aynï ligger på ryggen til Tulla!

Godt å ha en Tulla å varme seg på!

Alternativt kan man ligge foran ovnen..

Selv om hun har en fin seng hun liker godt, er aviskurven også et fint sted å være..

Tulla er nydusjet og ligger med dekken på. Aynï stjeler varme.

Aynï har løpetid, og som cairner flest jokker hun på andre hunder under stådagene. Hun kommer lettest til på hodet til Tulla, men "storesøster" kunne ikke brydd seg mindre..

Se så søtt - Aynï ligger og holder rundt Tulla!

De trives godt sammen i stolen.

Tulla blir mishandlet av en terrier; Aynï river og røsker i foten hennes.

Tulla tygger på kjøttbein i hagen.

Tulla og Aynï deler kjøttbein i sofaen.

Deler seng gjør de titt og stadig!

Ren nytelse!

Ellers har jeg vært flink og klippet plenen i dag. Rakk det heldigvis før regnskuren kom! Det er nesten (?) flaut å si det, men det var faktisk første gangen jeg klippet en plen...! :O

Opptrapping til helgen

Jeg lovte jo å blogge om blodsporkonkurransen, så da må jeg vel gjøre det! ;p Føler egentlig at jeg har sagt ganske mye i kommentarene under resultatene, så hva mer er det å tilføye?

En koselig helg var det i alle fall; sosialt som vanlig i spanielgjengen; både jeg og Bjarte trives godt der. :o)

Ellers er det opptrapping til utstilling i helgen, da er det Tulla som skal til pers. Aynï er fortsatt uferdig, så hun får vente til neste helg. Ikke at jeg tror hun blir ferdig til da, haha, men jeg hadde allerede meldt henne på til Cairn Open Show på fredag før jeg fant ut at jeg ikke skulle stille henne på en liten stund fremover. Håper det også blir koselig.

Blir spennende i helgen i alle fall; 21 springere påmeldt begge dager. Tulla er klippet og stusset her og der, og jeg håper hun blir seende presentabel ut. Vanligvis føler jeg at ørene får jeg bra til, mens potene er det verre med, men denne gangen ble det motsatt! Doh, og så nå som vi skal være ute i gress hvor poter ikke synes så godt. Jaja, blir lite klipping til neste helg da i alle fall! NKK har 65 påmeldt springere, og NSK har 56. Det er rekord, og kjempebra!! :D

I går la Bjarte et spor til Tulla som hun skal få gå i ettermiddag før jeg tar badingen. Ellers håper jeg på overskyet vær i helgen; greit nok å løpe i ringen i, og greit for de hundene som må sitte i bil under utstillingen. I fjor (eller forfjor?) var det i alle fall forferdelig varmt, og det var ikke noe særlig!

Blodsporkonkurranse

Vi har vært på blodsporkonkurranse i helgen. Mer info på hjemmesiden. Nærmere blogging kommer! ;o)

Badetur igjen

Da har vi gått en mil med innlagt badepause. Tulla trakk hele veien, dog var hun litt ujevn i intensiteten, men tidvis var hun veldig bra. Prøvde å gå en ny vei vi ikke har gått før, men som viste seg å være en skikkelig omvei og nesten også bomvei! Men fin var den, det skal den ha; naturskjønt med mosekledd bergside ned mot en sildrende svart bekk.. sukk, skulle hatt med kamera!

Hundene svømte godt som vanlig. Skulle hatt med kamera her også, for når hundene kom løpende mot meg med sola bakfra, så man alle dråpene som sprutet ut i luften rundt de - hadde vært knall å fått på minnebrikken!! Dessuten hadde det vært gøy å fått et bra bilde av Aynï i vannet, men jeg tror ikke det er sånt som kommer godt nok frem på film. :o(

Ellers lite nytt å meddele annet enn at jeg får forferdelig fort sting. Hvis noen har tips til hvordan jeg skal unngå det, så tar jeg imot med åpne armer! :D

Nå skal vi snart ut å gå spor, håper Aynï fortsetter i samme spor (haha!) som sist, og at Tulla fortsetter å ha fin fremgang. :o)

På sporet!

Ny look i bloggen! Det kom sånn plutselig mens jeg satt og så litt på forskjellige maler, og vips hadde jeg visst skiftet! Jaja, er ikke så ille denne heller tenker jeg. :o)

Og siden jeg først er her, kan jeg jo skrive litt om hva vi har gjort i det siste. I går dro jeg med hundene ut for å bade, og de var minst like tullete som sist gang! Tulla bjeffet faktisk en gang mens hun svømte, og Aynï er like giret på å få uti når det er hennes tur. Jeg byttet på å la de få svømme slik som sist, selv om det ikke var noen folk der. Syns det fungerte så bra med at Aynï stod og så på først og ble giret på å svømme.

Snåle hunden hun Aynï altså - hun skal på død og liv uti igjen når hun har kommet inn med pinnen, og fy for en fart hun egentlig har! Det er ikke så lett å se siden hun er så liten, men hun svømmer faktisk veldig raskt!

Tulla fikk begynne å hoppe fra kanten, som egentlig ikke er så mye kant å skryte av, men ca 40 cm i alle fall. Vi skulle hatt en liten brygge - jeg har lyst på hunder som hopper uti vannet!! :D

Ellers gikk vi spor i går også. Aynï fikk et megakort spor til å begynne med, men hun er rett og slett så utrolig lite interessert at det skulle ikke vært lov! Hun driter mildt sagt i hvor jeg har vært, hun tusler der og kjenner helt tydelig lukten av meg (selv om det var nærmere ni timer siden jeg gikk der). Så går hun litt spor, og så ser hun litt langt gress hun heller vil spise på, så snuser hun litt der jeg har gått igjen, før hun får øye på en blåbærtue hun må sjekke ut - kanskje kommer blåbæra tidlig i år?? Med god hjelp av fører fant hun da sporslutten, haha! Fikk litt av en boks kattemat som belønning for dårlig gjennomført spor. Teita. :p

Så var det Tullas tur. Hun fikk et utilsiktet vanskelig spor. Da jeg la det, så jeg at det hang orienteringsbøyer på noen trær, og tenkte at dit skal jeg gå - lett å se når man er i skogen. Jeg la sporet forbi treet med den oransje og hvite bøyen, og gikk videre. Men da Tulla kom og skulle gå - tror du ikke; både bøyen og flere av spormerkene mine var borte!! Orienteringsløperne hadde nok trodd det var merking av deres løype, og ikke et spor lagt ut til en hund! *ler* Og dermed fikk Tulla masse kryssende "vilt" (les: orienteringsløpere) i sporet. Det var tydelig hvor de hadde kommet fra, og hvor de hadde gått. Stakkars Bjarte som gikk med henne skjønte ingenting, hun ville jo så gjerne sjekke ut disse orienteringsfolka, men sporet mitt gikk jo et annet sted! Skulle virkelig ikke tro det at hun var interessert i andre menneskers spor når hun gikk mitt, men det var hun altså. Vet ikke om jeg skal smile eller være lei meg.. Men sjansen for at hun får slike forstyrrelser i sporet under prøven er vel heller liten, så vi satser på at det går bra.

Aynï fikk enda et spor etterpå, ett som var temmelig mye lengre. Da gjorde jeg noe sykt. Jeg har hørt man aldri skal klikke i sporet eller rose hunden, siden man ikke vet hva hunden har i nesen eller tenker akkurat da, men shit au, det dreit jeg en lang en i, og tok med meg klikker. Jeg tvilte faktisk på at det kunne bli så mye verre, haha!!

Aynï tok opp sporet, og gikk to meter før jeg klikket. Hun bråsnudde da hun hørte klikket (utrolig bra reaksjon på klikket når jeg tenker meg om, aldri vært så bra!), og fikk litt kattemat igjen. Var spent på om hun ville stå og tigge kattemat, begynne å snuse etter blåbær eller fortsette på sporet, men jenta mi valgte riktig - hun fortsatte! Og neste gang jeg klikket etter noen meter igjen (kriteriet var at jeg var 90% sikker på at hun var på sporet, og at hun gikk med hodet ned), brydde hun seg ikke, men fortsatte videre. Vi gikk faktisk sporet sånn; jeg klikket innimellom når hun var flink, og noen ganger ville hun ha kattemat som belønning, andre ganger var det belønning å få fortsette på sporet. Men alt i alt så det ut som om et lys gikk opp for henne - STEIKE; er det SPOR vi skal gå?!?? Åja! Så da gikk hun spor da.. :p Rareste lille kråkebollen! Hun har surret rundt i skogen og ikke visst hva hun skulle gjøre før jeg plutselig klikker to ganger, da er hun heltent! Det er det desidert beste sporet hun noengang har gått, så nå blir det spennende å se hvordan det går fremover. Jeg driter i hvordan det går på prøven (tror jeg?), men nå vet jeg i alle fall hvordan jeg skal trene! :D

Jeg har lagt ut spor i dag også, og håper på regn, sånn at vi får trent på å gå spor som det har regnet på. Dessverre føler jeg ikke vi har fått trent nok noen av oss, men framgang har vi hatt i alle fall! Så får det gå som det går i helgen, kanskje kommer vi sterkere tilbake en annen gang? ;o)

Kurs og svømmetur

I helgen var i på tredje samling på klikkertrenerkurset. Jeg går jo med Aynï sånn egentlig, men det er jammen kjekt å ha med Tulla også! :D Når Aynï blir sliten og de fire hjernecellene er oppbrukt, er det greit å ta ut Tulla som har litt mer å gå på, hehe.. ;p Fikk trent begge to på flere nyttige ting, og fikk mange tips om videre trening. Er også greit å trene litt med Tulla og få tips, for det kaaaan jo hende at Aynï også kommer så langt en dag, og da er det greit å vite hva man skal gjøre når man kommer så langt.

I går etter kurset dro vi opp til Sing-sing for å bade. Dvs, jeg er jo pyse som alltid, så det ble hundene som fikk seg en dukkert. Kjørte inn veien, ingen biler; noe som betyr vi er alene. Nåja, det var da noen smarte turgåere som hadde funnet veien, og okkupert den største stranda med bålbrenning og mat, så vi måtte ta den minste. Siden det var folk der, og begge hundene har løpetid, tok jeg ikke sjansen på å ha begge løse samtidig - "noen" kan nok lett få for seg at de skulle løpe bort og smake på godsakene *kremt*. Tulla var først ute, og vi fant den utrolig greie pinnen fra sist gang. Hun kastet seg uti og svømte og svømte. Hun er vill etter pinnen, og hyyyyler som en stukken gris når jeg kaster. Nei, ikke akkurat stille slik en spaniel skal være, men så lenge hun får trim og får kjølt seg litt ned, driter jeg i grunnen ganske godt i det.

Aynï stakkars, stod bundet i en busk og måtte bare se på. Og det var virkelig ikke stas! Hun ble mer eller mindre tullete (så tullete som Aynï kan bli, og det er egentlig en del mindre tullete enn det Tulla kan). Det fungerte egentlig kjempefint - Aynï var så giret på å svømme etter å ha sett Tulla, at da jeg bandt Tulla i busken og slapp Aynï, jumpet hun kjapt uti for å få pinne. Og du og du og duddelidu som hun svømte!! :D Hun er jo helt rabiat den hunden - og neimen om hun gir seg heller! Jeg kastet pinnen ganske langt ut, og ved en anledning fant hun den ikke. Men ikke søren om hun skulle inn igjen før hun hadde funnet den! Hun svømte og lette så lenge at jeg faktisk ble ganske redd. Vannet er jo ikke direkte varmt, og hun er nokså ømtålig for kulde, så jeg var redd jeg måtte uti og dykke etter henne. :/ Hun kom inn til grunnen et sted lenger borte for oss to ganger, men hun la seg ut igjen for å finne pinnen. I et desperat forsøk på å få henne inn (å rope på henne funket aldeles ikke), kastet jeg enda en pinne, men den så hun ikke. Jeg kastet en tredje pinne, som hun endelig så og fant, og da kom hun inn igjen, helt utkjørt og skjelvende. Da var det nok; de hadde fått trimmen sin og blitt nok kjølt ned i det fine været. Men jeg undres - hvorfor går hun ikke like bestemt inn for andre ting? Når vi trener; hvorfor er hun ikke så bestemt på å få til ting, på å få tak i leken og jobbe for den som hun var da hun svømte etter pinnen?

Tulla henter pinnen i håp om at jeg skal ha drakamp med henne om den, og fordi den "er hennes". Aynï driter i hvem som får pinnen til slutt, og hun gidder faktisk ikke leke med den, og ei heller vil hun ha noe særlig belønning for å hente den. Når hun kommer inn og jeg får pinnen, får hun enten en godis som hun spiser, eller så prøver jeg å ha litt drakamp med henne. Men hun, som alltid er giret på drakamp, gir fra seg pinnen og stiller seg opp i vannet igjen for å få lov å hente den en gang til. Som jeg har sagt før: noen ganger lurer jeg på hvem av dem som er spaniel, og hvem av dem som er terrier..???

Da vi skulle gå, hadde turgåerne også funnet ut at det var på tide å gå. Jeg er alltid skeptisk til folk jeg møter i skogen, for man vet aldri hva de har tenkt å si eller gjøre. Og da vi møttes på stien akkurat idet Aynï satt seg ned for å tisse, ble jeg ikke mindre skeptisk. Jeg er så bekymret for at de vil tro hun sitter og bajser, og at jeg ikke har tenkt å plukke opp, og at jeg skal få meg en skyllebøtte, gjerne også om båndtvang når vi først er i gang. For ja, jeg vet det er båndtvang, og jeg vet det er sauer i nærheten (jeg hører bjellene men har aldri sett de), men hundene mine vil bare ut i vannet, og jeg er alltid påpasselig med at de aldri får løpe fra stranden når de er kommet opp. De er så giret på pinnen at jeg tror ikke de enser stort mer - men sånt tviler jeg på går inn hos folk som har en mening om at båndtvangen også gjelder i vann.. :/ I tillegg er de som nevnt ikke direkte lydløse når det foregår pinnekasting, så selv om jeg prøvde å begrense hundenes utbrudd, hadde jeg jo forstyrret skogens fred og ro, for ikke å snakke om den koselige familiestunden deres, pluss at mannen i familien stod der med fiskestang! Jeg stålsatte meg.

Men denne dagen skulle jeg bli positivt overrasket! Damen i den lille familien stoppet og sa "neimen, der er det en liten dame som tisser!" - og dermed kunne jeg lettet puste ut for det. Puh! Det er nemlig ikke alle som skjønner at når en tispe setter seg ned, så tisser hun; folk ser ganske enkelt ikke forskjell på det! En nabo stoppet og snakket med oss en gang i fjor, mens vi var i hagen med hundene. Tulla satte seg ned og tisset, og naboen kommenterte at nå bajset hun. Jeg ble litt paff, for jeg trodde folk visste det, og måtte forklare at de har nok mer til felles med oss mennesker enn de visste! :o) Damen i skogen stoppet og snakket, og hilste hjertelig på hundene. De var våte og Aynï ville hoppe opp, noe jeg selvsagt prøvde å unngå. Men det gjorde visstnok ikke noe, for hun hadde turbuksen på, og da var allting greit. Snille, forståelsesfulle mennesker - det er virkelig ikke alltid man møter på sånne!! De hadde sittet og sett på hundene som svømte, og kost seg med synet sa de, noe som er trivelig å høre. God trim måtte det vel også være, mente de? :o) Etterhvert gikk vi hver til vårt, og jeg kunne konstantere at turen også hadde endt bra - selv om jeg hadde vært redd for det motsatte. Uff, for det finnes så mange grinete folk som mener hunder ikke har noe i samfunnet å gjøre omtrent, og bare de gir fra seg et bjeff er de både aggressive og forstyrrende. Ble veldig glad og takknemmelig for å møte vireklig trivelige folk i skogen! :o)

Rygge baklengs ut av fuglekassa

...eller opp en trapp. For det er nemlig det jeg og Tulla har trent på i dag: bakpartskontroll av den litt avanserte sorten. Hun skulle altså holde posisjonen "fot" mens vi rygget, tilfeldigvis opp trappen. Vel, hele trappen ble det ikke, men vi kom fire trinn opp i alle fall! Masse pusting og pesing, for dette tok på mente hun! Hun måtte nok bruke hodet endel for å skjønne at det var lurt å ta bakbeina opp før hun tok frambeina opp, haha!! :D

Aynï har trent på "terrier-apport", dvs at hun sitter mer eller mindre i utgangsstilling (eh, hun lå), før hun fikk lov å hente tauknuten. Den skulle hun ta og komme mot meg med. Og det gjorde hun når hun ikke hadde noe bedre å ta seg til akkurat da, haha! Det var egentlig ikke meningen at det skulle bli så "avansert", men det ble enklest sånn. Og siden små terriere liker å lykkes, er det lurt at man gjør det passe enkelt. Og om man får litt hjelp på veien videre med å legge opp treningen sånn at hun gjør ting hun helst skal gjøre senere, ser jeg ikke på som negativt. Det var dog ikke et kriterie, det "bare ble sånn". ;o)

I går kveld hadde vi en fin tur i Espa, skogen "vår". Kjørte opp til den såkalte snuplassen og parkerte der. Hadde trekksele på Tulla, selv om jeg er litt skeptisk til det nå som hun har løpetid - da er det nemlig ikke alltid hun gidder å jobbe så mye med å trekke, hun har nemlig bedre ting å ta seg til, som for eksempel å markere for hver fjortende meter. :p Men flaksen var på vår side! Ikke bare var det så å si opphold hele tiden (det hadde regnet mye bygevis i hele går), men bare noen hundre meter fra der vi startet, satt det en hare! Stor var den også, større enn Aynï. Den satt der så fint i veikanten, og hoppet litt bortover på veien da den så oss. Så stoppet den og kikket igjen, før den hoppet litt videre. Og da fikk Tulla øye på den morsomme tingen foran oss. Og du og du for et leven det ble!! Tulla ble forvandlet til en losende harehund, haren løp inn i skogen (den satt faktisk helt til vi var knappe femten meter unna!), mens Aynï, "rottehunden" du liksom, brydde seg fint lite (lurer på om hun så den i det hele tatt??). Dumme Tulla har fint lite erfaring i å være harehund, så hun skjønte ikke helt hvordan hun skulle gjøre det. Summa summarium: hun endte opp med å finne ut at å trekke rett fremover (og heldigvis ikke inn i skogen) mens hun halset seg fremover i kaotisk galopp var det lureste å gjøre akkurat da. Og fint var det, for da fikk jeg god hjelp opp den lange oppoverbakken - den er faktisk flere kilometer lang.

Hun trodde nok hun rett som det var så haren, eller var like før hun tok den igjen i alle fall, for hun holdt godt driv hele turen. Da vi skulle gå ned de siste bratte bakkene måtte jeg derimot lokke med litt frysetørket vom for å få henne til å gå pent og ikke dra. Og det sier litt om motivasjonen for å trekke når hun ikke syns vom er så stas at hun gidder å gå pent så lenge om gangen før hun må ha påfyll! Samma det egentlig, syns det er fint at hun trekker og at hun liker det, og når det trengs og hun ikke har trekkselen på, er hun jo lett å trene med alaskens godis.

Med meg går det litt opp og ned. Jeg har hatt to massasjetimer, skal på nok en time i dag. Jeg har også fått akupunktur og laserbehandling. De to sistnevnte hjalp på smertene og trommingen i ørene, men nå merker jeg det er på tide med en ny dose. Første massasjetimen løste godt opp i noe, mens siste egentlig bare gjorde at jeg fikk vondt igjen. Sikkert bra det også, ikke vet jeg. :p Men jeg fikk tips av hun jeg har gått til om å bytte (!! snakk om service!!) så det er altså til ny, litt mer spesialisert massør jeg skal til i dag.

Ellers føler jeg at jeg har vært sånn passe effektiv i dag; jeg har vasket gulv (løpetid, sier det deg noe?), jeg har endelig hengt opp klokken vi kjøpte i Riga, og jeg har begynt å henge opp rosettene til hundene. Men det tok så brått slutt med passende spiker at jeg måtte gi meg. Har ni rosetter igjen som tilhører Tulla, pluss alle Aynïs rosetter. Vi har nemlig funnet ny plass, siden veggen der de hang med ett ble for liten, så nå henger de fint over sofaen på loftstuen, til skue for alle som går forbi! :p Bjarte syns det er litt corny, jeg føler meg egentlig bare stolt. :D En bilderamme med fire bilder i til hver av hundene skal det også bli. Aynï må fremkalles, og Tullas må byttes ut.

Sånn, nå må jeg gi meg med bloggingen før trommingen i ørene blir alt for ille. Kan ikke sitte så lenge av gangen enda, men det går heldigvis fremover der også - i den grad man liker at man kan sitte stille da! ;o)

Gratulerer med dagen, snuppa mi!!

Gratulerer med dagen, beste Tulla mi! Takk for de fire fine årene som er gått, håper vi får mange flere gode år sammen!