Kurs og trimmebordtanker

Da var helgen vel overstått - Aynï var med på klikkertrenerkurs. Hun har ikke fått vært på noe praktisk kurs før (kun teori), så det var jo litt spennende å se hvordan hun ville takle å jobbe i en sånn setting. Men hun taklet det helt utrolig! Hun var vel en av de hundene som klarte å konsentrere seg aller best, til tross for andre hunder og folk, lukter og nytt sted som forstyrrelser. :D Det er jo ikke sånn at jeg aldri har trent på slike ting før, så det kom vel ikke som en veldig stor bombe. Jeg har jo dratt henne med rundt omkring på diverse ting Tulla har vært med på; konkurranser og utstillinger, og da har jeg trent på kontakt-kontakt-kontakt. Og så lek, selvsagt.

Morsomt å se hvor giret hun faktisk er på lek, og at hun er villig til å jobbe mye for det. Det er ikke bare positivt å gå på kurs for bikkjas del, men også for min. Jeg blir mer giret på å trene. Når man er på kurs så MÅ man jo trene, og når jeg da ser at jøss, dette fungerer jo supert! så får jeg selvsagt lyst å trene mer.

Tulla fikk seg noen runder på trimmebordet i helgen, og jeg tror jammen hun skulle ønske hun var en liten cocker! :D Jeg forstår meg ikke på den hunden.. Hun har "de vanlige" erfaringene med bord; man er stort sett på bord hos dyrlegen, og prøver man å gå på stuebordet hjemme får man kontant beskjed om å pelle seg ned, haha! Ellers har jeg aldri trent på at "bord skal være gøy", for det har jeg vel strengt tatt ikke hatt noe behov for. Ikke har jeg hatt trimmebord, og ikke skal hun på bord på utstilling. Men bordet er dritkult likevel, det! Jeg løfter henne opp og trykker i henne en liten valpetørrfôrkule, og vips er bordet et stilig sted å være. Hun står der og logrer, og syns det er helt okei å bli både kammet og klippet der. Hun kan gjerne både sitte og ligge og stå og hoppe på bordet. Sistnevnte er kanskje ikke så veldig greit, for det ville jo vært dumt om bordet veltet.. :p

Før jeg fikk bord, pleide jeg å ha henne på gulvet, og det var tydelig at det ikke var verdens kuleste ting. Hun godtok det selvsagt, og det var ikke noe problem, men hun syns nok vi heller kunne funnet på noe annet. Derimot er det mye bedre å bli klippet på bord, i følge Tulla! Og når jeg tar en pause for å se på henne og fundere på hvor jeg skal klippe etterpå, logrer hun og er helt i ekstase. Hun hopper gjerne opp på skuldrene mine sånn at jeg får en liten klem og en springersnute i øret, rare hunden..! Bordet er fint å stille henne opp på også, og det er derfor jeg lurer på om hun heller ville vært en cocker? Hun står der og logrer og syns det er stas å bli stilt opp "der oppe". Kanskje hun skulle fått seg en tur i en tørketrommel sånn at hun krympet litt? ;o) Uansett er det veldig fint å se hvor trygg hun er der oppe i "høyden", og at hun slett ikke er redd for det. Det er jo ikke noe man kan ta for gitt med en springer dessverre.. :o(

Aynï har også fått noen runder på bordet. Og hun som skal på bord på utstilling, slår seg ikke like løs som bikkja som ikke skal på bord. Aynï forbinder nok bordet mest med napping, men også litt med utstillingstrening. Skulle ønske hun også var like trygg som Tulla. Ikke at hun er redd hun heller, men hun står aller helst mest i ro og er ikke fullt så høy i hatten som det Tulla er. Men bare hun får stått der litt og trent litt, så løsner det ganske fint hos henne også, selv om det nok må enda litt mer trening til før jeg er fornøyd. ;o)