onsdag 18. februar 2009

Interessant om allergi

Jeg skrev for en tid tilbake, nærmere bestemt over et år siden, om allergien til Tulla som ikke var noen allergi likevel. Her er innlegget for de som ikke har lest det. Der går jeg gjennom hele Tullas "syke"historie, og hvorfor de tingene som ble tolket som allergi, ikke er allergi. Jeg synes det er litt betenkelig at dyrleger ikke vet bedre, eller i alle fall at de ikke undersøker bedre, og stiller diagnoser på grunnlag av lukt og eiers beskrivelser. Det burde vært testet betydelig mer enn hva som er skjedd i mitt tilfelle i alle fall! Jeg synes også det er trist at Tulla for evig og alltid er stemplet som "allergisk", når hun slett ikke er det.

Jeg har ofte oppfordret folk som ikke har latet til å tro meg, om å teste sine egne friske hunder, for å se om de ville kommet tilbake positive eller ikke. Så vidt jeg vet har dessverre ingen tatt meg på ordet, og Tulla forblir stemplet som en allergisk hund.

Men opplever man Tulla i hverdagen, kan man lett konstantere at hun ikke er allergisk! Hun ligger i tøyseng laget av plysj og skumgummi og fleece (og de har jeg aldri vasket, dog er det kanskje på tide??), hun ligger i sofaen (av tøy) hver dag, og i sengen hver morgen. Likevel klør hun ikke mer av dette. Er ikke det temmelig snålt hvis hun er så himla allergisk mot husstøvmidd??! Og enn de gangene vi ikke støvsuger så ofte, eller den gangen da støvsugeren var ødelagt i noen uker før vi fikk kjøpt ny - hun begynte ikke å klø mer, jeg merket faktisk ingen forskjell på henne overhodet.

Hun kan spise omtrent hva det enn skal være, og hun reagerer ikke med å bli dårlig i magen. Hun får alaskens typer tørrfôr som godis (gammelt som nytt), hun spiser ting hun finner på gata, og hun spiser bein og middagsrester (alt inkludert, dog ikke sterkt krydret mat). Noen ting, som for eksempel stinkende gjørmevann, blir hun selvsagt dårlig av, som alle andre hunder, men det er jo ikke fordi hun har allergi!

I dag hadde det dumpet ned en ny kommentar på blogginnlegget mitt om allergi. Det hender jeg får kommentarer på ganske gamle innlegg, og dette synes jeg er verdt å dra opp igjen. Jeg vil gjerne publisere kommentaren her i bloggen, og siden den jo tross alt ligger "offentlig tilgjengelig" som kommentar, antar jeg at det er okei. Here goes:

"Hei! Allergitestene skal ikke brukes til å diagnostisere allergi hos hund nettopp fordi så mange kommer tilbake som positive uansett. Allergi hos hund er en utelukkelsesdiagnose, og først etter at man har utelukket infeksjon med sopp og bakterier, parasitter, hudsykdommer, hormonsykdommer, matintoleranse og alt mulig annet som kan gi kronisk kløe kan man si at hunden sannsynligvis er allergisk. Poenget med allergitesten er egentlig ikke å fastslå om hunden er allergisk eller ikke, det skal man vite når man er kommet så langt at man tar testen. Poenget er å finne ut _hva_ den er allergisk mot, slik at man eventuelt kan få laget en vaksine (hyposensibilisering) mot det den reagerer på, slik at den kan bruke minst mulig medisiner.

Hvis dyrlegen tar allergitest før "alt annet" er prøvd har de mistforstått nytten av testen, men det er ikke så rart, for den ble markedsført som en allergitest som skulle gi et konkret svar da den kom på markedet.

Se ellers her: http://www.drbaddaky.com/no/er_det_sant

hilsen en annen dyrlege"

Nå anbefaler jeg ikke skeptiske hundeeiere å teste hundene sine mer, med mindre de fremdeles tviler og vil kaste bort noen hundrelapper. Men det var da veldig interessant likevel! Tulla er nemlig ikke utredet for noen verdens ting, hun. Da hun var liten valp, 9 uker gammel, fortalte dyrlegen jeg brukte da, at hun nok var en allergisk hund dessverre. Vi fulgte opp med diverse shampoer og behandlinger (som ikke hjalp på de påståtte plagene som var ørevoks og skitt-prikker på magen), og da hun endelig ble ett år kunne vi teste om det stemte at hun var allergisk. Det ble også tatt prøver av thyroxin-nivået, men det var helt normalt. Sånn foregikk det, ganske så nøyaktig. Blodrøven for allergi kom tilbake postiv på husstøvmidd og lagermidd, og "muligens fôrallergi". Men hun var ikke utredet for noen av de tingene som nevnes i kommentaren jeg fikk, annet enn den nevnte thyroxin-testen.

Av de plagene Tulla faktisk har hatt (og nå tenker jeg ikke på skitt-prikker på magen), så kan det nevnes en eller to stk ørebetennelser (litt vanskelig å avgjøre siden de var veldig nær hverandre i tid). Det er jo slett ikke unormalt til spaniel å være. I tillegg har hun hatt kløe på venstre skulder rundt kjønnsmodningen, men dette har vi ikke sett noe mer til. Det behandlet vi med to omganger akupunktur. Akupunktøren satte nåler "mot allergi" en av gangene, men det ville ifølge ham selv ikke være tilstrekkelig på noe vis for å "kurere" noe som hadde med allergi å gjøre. Meningen var at vi skulle følge det opp, men det gjorde vi ikke fordi hunden ble frisk. Ellers har hun hatt et par runder med diarè etter å ha spist bla råtten silo-ball og andre uhumskheter, men det er også temmelig normalt å få av sånn. ;o) To ganger har hun hatt forkjølelse, men de har gått over av seg selv. Bortsett fra dette har hun vært frisk som en fisk i løpet av sitt 3,5 år gamle liv.

Jeg vil herved fjerne allergi-stempelet Tulla har fått! Hun har ingen symptomer på allergi, testen som ble tatt er ikke holdbar og kan ikke brukes på den måten den ble gjort på. Tulla er en frisk hund, og hun har IKKE mer allergi enn en hvilken som helst annen hund!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar