Hundene mine er forskjellige. Hvis jeg gir Tulla lillefingern, tar hun hele hånden og gir meg sin "pote" tilbake. Hvis jeg gir Aynï lillefingern, rekker hun meg langfingern, og lurer på hvor fåkk det ble av hele hånden?!
Tulla gir alt, hun er ikke bare "litt", hun er MYE. Hun krever mye, men gir minst like mye tilbake - å som jeg digger den hunden! Hun er herlig å jobbe med! :o) Aynï er annerledes; hun trenger himla gode grunner for å gjøre noe med meg, for det kommer ikke på tale å gjøre noe for meg i alle fall! ;o) Det holder ikke å bare gi litt av seg selv når man skal få Aynï til å gjøre noe, man må gi alt. Og hvis man er heldig, gir hun litt tilbake; og de få gangene det skjer, er noen av de herligste øyeblikkene som fins!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar