tirsdag 15. september 2009

Sykkeltur og agilitytrening

Jeg tok med hundene for å trene lydighet på klubben på lørdag, men endte opp med å trene agility.. Begynte, dvs fortsatte, med å shape inn slalåmen på Aynï. Jeg begynte såvidt med det da hun var valp, så hun husket nok litt fra da og tok ting kjapt. Men så fallt hun ut.. Jaja, fikk tatt vippa noen ganger også; hun er ikke redd og begynner å få god fart mot den og også et stykke over.

Tulla fikk trene på handling. Først la jeg en tunell under mønet i en U, og sendte henne vekselsvis over mønet og gjennom tunellen. Deretter trente vi på slalåminngang (kom fra høyre side og rett på slalåmen), det var litt vanskelig syns hun, men vi fikk det da til etterhvert. Fikk noen gode repetisjoner over vippa også med høy fart.

Så satte vi opp to hinder ved siden av hverandre:
--- ---
hvor hun skulle hoppe over det ene, mellom hindrene og hoppe over det andre. Vi trengte litt tid for å forstå oss på hverandre og finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette enklest mulig, men så fikk vi hjelp av Bjarte som kom med et genialt tips! Han mente vi kunne sette det opp hindrene diagonalt i stedet (bloggen vil ikke godta den fine illustrasjonen min), så det gjorde vi, og dermed kom både farten og påliteligheten! :D La til enda et hinder, og siden jeg hadde baklengskjedet, så tok hun det kjapt. Men så kom testingen, hehe.. Hun prøvde å ta første hindret, løpe mellom hinder en og to og forbi hinder to og hoppe over nr tre. Smarta!! Men etter å ha prøvd det noen ganger skjønte hun at hun nok måtte hoppe alle tre hindrene for å få ballene sine. ;o) Vi flyttet hindrene tettere sammen, og til slutt stod de på en bein linje, og vips kunne hun ta tre hinder!
--- --- ---
Jeg la på kommandoen "mellom", sånn i tilfelle den blir kjekk å ha en gang.

I går var jeg ute og syklet med henne igjen. Planen var å sykle 7km før første pause, slik vi skal gjøre det på prøven, men så møtte vi Line til hest etter to km, så da ble det bare 5km. Tulla syns det var dødskjedelig å stoppe for å prate med en hest, og ga tydelig beskjed om hva hun mente om saken. Det skjedde noe rart jeg ikke tror jeg har sett før; Tulla begynte nemlig å skumme om munnen og nesen.. Er det dumt, eller er det bare helt normalt? Vi tok en lengre pause og jeg lot henne selvsagt drikke. Etter det så jeg ikke noe mer til det. Snålt. Vet jo at hester skummer, men gjør hunder det?

Da vi syklet tilbake stoppet jeg halvveis (ca fire km etter pausen), lot henne drikke litt igjen og forsøkte å sykle videre med henne løs. Ikke sjans! Hun skulle slett ikke trave, men beinet det hun kunne bortover veien. I frykt for at hun skulle møte biler, koblet jeg henne til sykkelen igjen, heh.. Det hadde nok gått helt fint, hvis vi hadde begynt med sykkelturer på den måten, men nå har hun lært seg å gi full pinne bortover veien der, så da ga jeg bare opp. Vi holdt grei fart helt tilbake til "start", da kobler jeg henne fra sykkelen og leier henne de siste få hundre metrene tilbake til bilen. Hun peste faktisk ikke da vi kom tilbake til bilen, noe jeg mener må tyde på at hun har ganske grei kondis! Det er snakk om å gå 300-400 meter etter at hun har løpt og delvis trukket i 7km, og at hun da har kommet ned i tilnærmet normal puls! Nå skal det vel sies at på slutten av de 7km, så har hun slett ikke høy intensitet; hun er vant til at vi roer ned den siste km, så da gjør hun det nå også. Men jeg ber henne jo om å løpe raskere enn hva hun er vant til at vi gjør, og da gjør hun det og likevel peser hun altså ikke når vi er fremme ved bilen. Isj, knotete forklart, jeg er visst ikke i slaget i dag.. Neste gang må jeg prøve å sykle lengre, det er ikke lenge til prøven!

Får litt dårlig samvittighet for Aynï oppi alt dette; hun får jo ikke være med på sykkeltur stakkars. Og de dagene jeg har syklet med Tulla har jeg ikke ork til å ut på noe tur med Aynï etterpå. Etter noen dager med alene-hjemme-mens-Tulla-sykler, blir Aynï rimelig gal når vi først går ut. Hun vil også herje mer med Tulla, som jo da er sliten og ikke gidder. Men jeg sykler ikke oftere enn annenhver dag, og dagene i mellom der gjør jeg jo som oftest ett eller annet; agilitytrening eller noe. Likevel blir det tydelig for mitt trente øye at Aynï også vil "løpe fra seg" litt, så hun må få bli med på en skikkelig tur snart..

3 kommentarer:

  1. Dere er så flinke til å trene! Gleder meg til å høre om prøven, veldig spennende ting å være med på - det er jammen mye man kan gjøre med hund! Når du sier 'skummet' tenker du da på at hun hadde økt spyttproduksjon? Mange mener det er bra når hester gjør dette, men nyere forskning viser at det faktisk er negativt. Men hestene skummer ofte pga bittet, så kan ikke tenke meg til hva som fikk Tulla til å skumme (?)
    Marie :)

    SvarSlett
  2. Hun skummet, som en hest ja.. Jeg kan ikke forklare det bedre egentlig. :p Seigt, hvitt skum, slimaktig. Det kom fra rundt munnen, men hun hadde litt på nesen også, men jeg er usikker på om det kom ut fra nesen eller om det bare hadde "flydd" opp dit fra munnen, hvis du skjønner?

    Det er utrolig mye rart man kan drive med når man har hund, og det er så gøy å prøve masse forskjellig, og det kan man jo når man har spaniel! :D

    SvarSlett
  3. Ja :-D
    Hmm, blir spennende om hun gjør det flere ganger da! Hos hest så er det i utgangspunkt pga bittet, og at de ikke får svelget unna hvis de blir ridd i for dyp form..
    Men Tulla gikk jo sikkert ganske fritt uten noe i munnen :p
    Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva det kan være for noe :)

    SvarSlett