Himmel og helvete

Noen dager er bare fæle. Det startet med regn. Brølende hunder i kennelen. Nesten bare hannhunder som ikke tåler trynet på hverandre, og i tillegg er det kanskje en tispe som har fått løpetid (de tar vi egentlig ikke imot nå om sommeren). Diarè og markering inne, noe som vil si masse vasking. Og så kommer det flere det kanskje ikke er plass til før noen drar. Når de skal ut i luftegård, må man ha IQ på ca 176 for å kunne plassere de fornuftig i forhold til hverandre. A går ikke med C og D, men B går med D og A, F går med både A og B og D, men ikke C og G går ikke med noen og må stå sånn at han ikke ser noen andre. D og B og A bjeffer på hestene så de kan ikke stå i luftegårdene nærmest beitet, osv osv. Som om ikke det var nok, drar de i båndet hele gjengen, de jakter kaotisk hit og dit, hopper uti grøfter som er en meter dype med gjørmevann, og snurrer seg rundt trær med flexilinen sin og kjettingstrupen. Og så surrer de fast båndene i meg, i hverandre og i føttene sine, og alt er bare et eneste stort kaos. Ikke vil de spise, og de får stressmage av å ule på løpetispen hele dagen, og det er i det hele tatt bare tett av testosteron i luften, nesten sånn at man kan spise det. Som om ikke det var nok, begynner sikkert noen å slåss gjennom luftegårdene, noen som har gått greit sammen på hver sin side av gjerde tidligere. Hundene vil ikke ut, for løpetispen er inne, men når de er inne, vil de ut og markere, og de bjeffer og uler uansett hvor de er. Hundene er ulydige, de kan ikke gå løse og de hører ikke på et nei. I stedet for lange turer, blir det mange små turer, for hundene kan ikke gå sammen, og hunder som drar som en tulling i båndet, er umulige å gå langt med! Jeg gidder ikke å risikere å bli ødelagt, bare fordi en drittbikkje skal få lang tur. Jeg må skifte klær fjorten ganger pr dag, for det regner, så blir det knallvarmt, og så snør det nesten, og ull er for varmt, så for kaldt, og så er shorts i meste laget. Jeg tror jeg blir gal! En hund tisser på meg, jeg blir bitt helt uprovosert idet jeg skal ta på en annen hund båndet, en trejde hund er kjemperedd meg (og folk generelt) og knurrer og en siste hund er syk.


Sånn ville en virkelig fæl dag ha vært. En virkelig god dag ville vært ca sånn:

Det er dugg i gresset, sola skinner mellom trærne. Jeg vet allerede kl syv at det vil bli knallvarmt i dag. Går inn i kennelen, noen få hunder syter litt, en bjeffer kanskje noen ganger. Jeg fôrer, lufter og setter i luftegård. Vasker litt også, det er alltid koselig sånn tidlig på dagen. Og så går jeg på fluejakt før jeg tar meg en kaffe. Turene begynner, og jeg går langt, hundene går pent i bånd, de er lydige, de kan gå løse, de leker fint sammen, de kommer på innkalling og alt er såre vel. Vi stopper ved vannet, kaster pinner (uten at det blir krangling), og hundene svømmer. Det er kjempedigg å ta av seg skoene, det er noe av det beste med jobben. Jeg vasser uti, shortsen blir nesten våt, vannet er varmt. Så ruller de seg i lyngen før vi trasker videre. De tar ut siste rest av energi på jordet, løper i det høye gresset. Så skal jeg gå siste tur, opp til myra, hunden blir gjennomvåte, men det er varmt og deilig. Plopper ned i gjørmehull, myrvannet stinker. Kommer til skogen, det er så mye blåbær at jeg kjenner lukten selv om jeg røyker. Hundene spiser noen bær, jeg holder meg unna nedtissete blåbær.. Jeg lar hundene bade, jeg vasser igjen, føttene digger å få kjøle seg ned. Så går vi tilbake over jordet, hundene løper løs og koser seg, ruller i gresset. Klokken er halv fem og jeg legger meg ned i gresset og soler meg mens hundene slikker på armene og tråkker på ryggen min med våte poter før de løper og danser litt igjen. Etter en halvtime, når hundene også har lagt seg ned ved siden av meg og tygger sløvt på litt gress, tusler vi tilbake. Jeg tenner grillen, sola skinner enda, og jeg tar meg en cider mens hundene sover i skyggen. Hundebajsen får ligge til neste dag (selv om det på en merkelig måte er gøy å se hvor kjemisk fritt for hundebajs man kan få det), og telefonen inne får leve sitt eget ensomme liv. Jeg setter inn hundene, går inn og tar en deilig dusj. Om en liten stund er det klart for kveldsluftingen, og hundene får leke litt til før de tar natta. Kosing skal også unnagjøres før natta, og jeg klemmer på og nusser kanskje litt på alle sammen, før jeg sier natti-natti, slukker lyset og går og legger meg selv. En liten smule solbrent, deilig sliten i kroppen, en halv tanke brisen etter cideren (eller var det to?), og så sovner jeg med Tulla tett inntil meg. Det er en deilig dag, det!

Men de fleste dagene er jo sånn midt imellom; de fleste hundene er jo helt vanlige; litt lydige, drar litt i båndet, kan gå litt løs osv. Jeg tror jeg har skrevet litt om det før.. uansett; de fleste dager er jo en kombinasjon av disse "himmel og helvete" dagene.