Mine tanker: Tannskraping, agility og bildespam

Jeg er så overglad for å ha en håndterbar hund!! En hunds tenner må jo tas vare på, og for de av oss som ikke er flittige tannpussere, må vi få bort tannstein på annen måte. Selv har jeg dårlig erfaring med dette pulveret man bruker; Tulla får ganske mye tannstein uansett, og ånden er dårlig. Etter over et år med pulver gir jeg opp. Å skrape bort tannstein krever ofte at hunden må i narkose hos dyrlegen, og få tennene skrapet der. Men Tulla er jo underbar på det punktet, og jeg har tilfeldigvis kjøpt en tannskrape. Så i går tok jeg den frem, og fikk Tulla til å legge seg i sofaen ved siden av meg. Det er nesten som hun går i narkose selv, og ligger helt dønn i ro mens jeg skraper og styrer på inni munnen hennes. Skulle nesten ha filmet det, så flink hun er!

Til å begynne med slikker hun litt og er litt opptatt av lukten jeg fjerner (tannsteinen), men etterhvert ligger hun bare helt i ro og lar meg plukke og pirke, flinke jenta mi! Det tar ikke så lang tid heller, jeg tok en side av gangen, og brukte vel ca 20 min på hver side. Det er minst 1200 kr lett spart, det! De nederste molarene ligger under de øverste, noe som gjør det vanskelig å komme til der. Det løste jeg elegant ved å stikke inn et smalt margbein og holde igjen munnen rundt det, slik at jekslene var åpen for skraping. Akkurat det var litt uvant, men det gikk jammen greit det også. Så nå er tennene til Tulla fri for tannstein, og munnen lukter så utrolig mye bedre!

I går kveld var vi på agilitybanen for andre gang i "sommer". Høsten har vel så å si kommet hit (selv om det nok kommer flere godværsperioder), og det er mørkt om kveldene. Tulla er virkelig giret på agility for tiden, og som jeg har skrevet før, virker det som om det modnes litt mellom hver gang vi trener, når hun har lengre pauser. Slalåmen går veldig fint, og hun belønnes med kommando for neste hinder. Inngangen tar hun også rett, selv om jeg plutselig ble i tvil (jeg har tross alt også hatt pause..). God fart over vippen har hun også, og farten har vel generelt økt betraktelig. Jeg har sluttet å skrike masse kommandoer hun uansett ikke hører så mye på, og stort sett følger hun bare kroppsspråket mitt på banen. Er det hopp i vinkler, eller skal hun belønnes for å ha tatt slalåmen bra for eksempel, får hun kommando eller jeg roper på henne for oppmerksomhet. Det fungerer bedre syns jeg. Ingen vits i å løpe rundt på banen og hyle som en stukken gris når det kanskje bare ødelegger for hunden.

Nå har vi fått roet oss litt etter sommeren og ferien, og jeg har fått lagt inn noen bilder fra pensjonatet, så nedenfor kommer litt bilder fra tiden i Buvika.