Ponnien Tulla

Jeg skal ikke legge ut så mye om denne drømmejobben igjen, det får bli en annen gang (kanskje i morgen, som tidligere lovt, haha..). Jeg ville bare fortelle om noe morsomt som skjedde i dag.



Tulla er jo med hver kveld og går tur med ponnien, så hun går ofte i løpet av dagen bort i til stalldøren for å få inn, hilse på Bob (ponnien) og spise en pære eller tre. I forbindelse med kveldsturen får jo Bob også mat. Siden han er forfangen, skal han bare ha høy, så jeg tar en liten bunke høy og skal kaste inn til han. Før jeg rekker å kaste, har jo den glupske saken allerede tatt ett digert jafs og revet til seg, som om han er litt irritert for at han ikke har fått mat før nå, stakkars..

I kveld var ikke noe unntak; Tulla var med inn i stallen, og jeg skulle måle opp høy. Jeg hadde funnet rett mengde høy og skulle løfte det opp og kaste det inn til ponnien, men da var Tulla der, kastet seg frem og tok en diger munnfull høy som hun mumset i seg! Gjett hvem hun har lært det av??! Jeg holdt på å le meg ihjel; Tulla med munnen tytende full av tørt høy, muligens en smule forvirret og snurt for at det ikke smakte bedre enn det det hadde virket som det gjorde når ponnien gumlet det i seg.. Ponnien så jo tydeligvis ut til å like dette høyet godt; så da måtte det vel være snask, tenkte hun sikkert. Mye mulig hun har tilbrakt litt for mye tid med Bob når jeg tenker meg om. Etterpåklokskapen lenge leve!