Hva var det med slalåmen??

To dager før agilitykonkurransen, som var i dag, begynte jeg å tenke på pølsa, eller den lukka tunnelen eller hva nå folk kaller den. "Gjennom" heter det på Tulla-språket i alle fall.. Jeg kom på at den har vi ikke på klubben. Og den dukker jo så å si alltid opp på konkurranser. Og i fjor var ikke den videre populær, selv om det kom seg utover i sesongen av konkurranser. Vi møter den stort sett der, og har ikke fått trent på den i år, så hvordan skulle dette gå??!

Med friskt mot og freidig sinn startet vi agilitykonkurransen. Hopp var første hinder, deretter denne ondskapens tempel. Av en eller annen snål grunn klarte hun å lande midt på hopphinderet (!), men jammen min santen sann så løp hun gjennom pølsa som om det var noe hun gjorde hver dag! Flinkeste Tulla mi, det! Og jeg var letta! Hun fulgte min føring bra og var grei å styre, men banen var heller ikke av det vanskeligste slaget, men sånn helt ok passe. Så kom vi fra et hopphinder og skulle rett inn i en tunnel (sånn åpen). Jeg trodde ikke mine egne øyne da hun forsvant forbi åpningen og rett over bane-grensen og bort til Bjarte. Fikk henne forsåvidt raskt nok tilbake, men dette var et merkelig innslag fra Tullas side. Kanskje var det godisen hun visste lå der?

Vi fortsatte, og kom til slalåmen. Hun løp inn riktig, og rett ut igjen. Huh, liksom? Hva skjer? Jeg tar henne tilbake og setter henne inn på nytt igjen, og da ser det ut som om hun faktisk våkner fra en eller annen koma og så skjønner hun at shit, hun er jo midt i en slalåm!! Hun må for pina dø meg hoppe seg gjennom den!! Og så er hun på nett igjen. Men neimen om jeg skjønte mye der altså! Slalåmen har jo ikke vært noe problem på aldri så lenge, hun har alltid hatt god fart og går alltid inn rett uansett hvilken side jeg går på. Og på en av de siste treningen kunne jeg løpe foran henne til enden og løpe baklengs og hun fortsatte å hoppe slalåm. Bjartes teori er at den er psykisk krevende, men neimen om jeg vet hva som skjedde der.. Resultatet var 15 banefeil og ingen tidsfeil. Dette ga oss 1. plassen. Ble rimelig overrasket da jeg så det, men jeg var strålende fornøyd med den lukka tunnellen og generell førbarhet i dag. Dessverre ble det ikke noe napp, men det får bare våge seg. Å lande på et hopphinder har ikke skjedd før, og slalåmen kan hun egentlig bra, så dette ordner seg. Vi tar nappet i morgen! :D

Hopp begynte når det var varmest på dagen. Vi dynket Tulla med vann flere ganger; hele hun var helt kliss gjennomvåt. Og så fikk hun ligge i skyggen. Det hjalp utrolig mye på henne merket jeg. Hun hadde slett ikke fungert om hun hadde vært tørr og varm.

Hoppbanen hadde veldig knapp tid syns jeg, for vi rotet slett ikke på banen, og hun gjorde den hun skulle (bortsett fra litt tull med slalåmen igjen, se nedenfor). Den lukka pølsa gikk bra nå også, og jeg var fremdeles fornøyd og glad. Men så var det slalåmen igjen. Den gikk jammen like dårlig nå også, men kanskje et hakk bedre? Jeg forstår bare ikke hva som skjedde! Hun løp inn riktig, så tok hun en pinne eller noe og så var hun i koma. Tok henne tilbake til start og satte henne på den på nytt, og da gikk alt som vanlig, som på trening (der det ikke er noe problem). Nå visste hun at det var agility vi holdt på med (første konkurransen kan jo være litt sånn "øh, agility nå, her??!" mens andre er mer sånn "åja, agility her også ja!"). Så vi fikk altså en vegring på slalåmen, ellers feilfritt. Bortsett fra tiden, 1,21 sek i tidsfeil. Så utrolig surt. Men men, hadde det ikke vært for slalåmen (som virkelig går bra til vanlig), så hadde vi klart det. Resultatet ble 2. premie og 3. plass. Ellers var hun grei å føre, og ikke noe betydelig tull å skrive hjem om.

Aynï var snill og grei og oppførte seg kjempebra. Hun sov mye, men fikk leke litt med en chi/coton-blanding og hilse litt på andre kjente hunder. Ellers gjorde hun utrolig lite ut av seg. Tulla lå i teltet (eh, det pittebittelille teltet med parasoll over) og slappet av i varmen, eller skyggen om jeg skal være korrekt. Det kunne vært varmere, så jeg er glad for at det ble som det ble. Jeg derimot er solbrent og rosa-rød over skuldrene og brystet, og tror jeg må kjøpe solkrem til i morgen..

Gleder oss til en ny konkurransedag, og har friskt mot og freidig sinn! Vi starter med blanke ark og nye godbiter skulle jeg til å si, og håper på napp i agility i morgen! Håper slalåmen skjerper seg i natt og bestemmer seg for å samarbeide, hehe..