Agilityen var etterpå, og der gikk hun også et veldig bra løp. Men som på lørdag var slalåmen denne gangen problematisk. Jeg fatter og begriper IKKE hva som skjedde! Hun gikk inn rett, jeg gav henne, som jeg alltid gjør, et oppmuntrende tilrop (noen vil kanskje si hyl), og så forsvant hun ut av slalåmen.. Deretter gikk hun inn igjen etter å ha hoppet over en pinne. Jeg stoppet henne, og satte henne på slalåmen på nytt - det samme skjedde. Denne gangen tok jeg henne rolig tilbake til start, og satte henne inn igjen. Da gikk hun som normalt. Resultatet ble 10 poeng, 2. premie og 7. plass. Vi holdt oss merkelig nok innenfor standardtiden, til tross for dette tullet.
Inngangen til slalåmen i konkurransen kom fra en tunnell, hvor hun kom fra "feil" side, men dette er ikke en vanskelig inngang for Tulla, og inngangen var egentlig heller ikke problemet, altså å finne rett side av pinnen.. Hvis vi skal tenke i forhold til en klokke, hvor første pinnen er på 12, kom hun fra ca 8. Line mente jeg hadde hylt da hun gikk inn i slalåmen. Det er litt vanskelig for meg å si, for jeg tror jeg at jeg gjør som jeg pleier, men ting kan fort skje annerledes på en konkurranse. Line sa også at hun da hadde stoppet og kikket på meg, og her er bildebevis for det:
Faktisk kan man se at hun bråsnur I selve inngangen når jeg kauker til henne. Konklusjon: jeg får ta det på min kappe.
Men til tross for at jeg tar det på min kappe, så var jeg oppe på klubben og prøvde henne på slalåmen i går. Rett ut fra bilen, null oppvarming, rett inn i et hopp og til slalåmen. Jeg prøvde nå bevisst hyle litt ekstra høyt og vulgært, som jeg kanskje hadde gjort på konkurransen, men Tulla fortsatte, hun! Hun tok slalåmen perfekt. Deretter prøvde vi fra tunnell i bue og inn i slalåmen, med samme hyling. Hun gjorde det riktig. Så prøvde jeg noen ganger med mer normalt volum og toneleie på hylingen; samme resultat; bikkja går perfekt og med god fart, som vanlig. Men så prøvde jeg en gang uten å si noe som helst, bare for å bevise for meg selv at hun "trenger" denne støtten i at hun går inn rett, og at hun gjør rett, som er mitt mål med å hyle på den måten. Da nølte hun, men fortsatte, selv om jeg ikke sa noe men bare ble med bortover. Andre gangen uten at jeg sa et pip var hun som hun vanligvis pleier; altså ingen reaksjon på at jeg var tyst. Så da spørs det; ble hun virkelig SÅ påvirket av mitt noe uvanlige tonefall på konkurransen at hun ble helt satt ut? Når hun tydeligvis tåler noe helt annerledes såpass godt? Eller var det hele settingen med nytt sted, forstyrrelser osv osv i tillegg til min krakilske hyling som gjorde at hun nølte på slalåmen?
Det jeg derimot fant av interessante funn, var at hun sakker helt i farten hvis jeg holder meg i bakkant av henne, uansett om jeg sier noe eller ikke. Om jeg derimot småløper foran henne blir hun helt vill og får opp ekstra mye fart. Det er jo fint å vite, og noe jeg kan bruke rent praktisk i konkurranser! Jeg kan også gå til enden av slalåmen og vente på henne, men jeg må ikke fortsette alt for mye videre derfra, for da hopper hun over den siste pinnen. Men jeg kan stå på slutten og "heie" henne videre framover. Nyttig. Hun gjorde to feil i slalåmen i går, begge gangene rett etter hverandre, og begge var min feil. Feilen var at jeg førte henne for dårlig, og hun gikk inn etter andre pinne, i stedet for etter første. Men det var jo ikke det som var problemet på konkurransen, og feil skjer i trening, så det tenker vi ikke noe mer over annet enn at vi bare noterer at det skjedde, og så får jeg heller være flinkere til å føre til hun blir enda mer sikker på slalåmen.
Ellers var vært toppers på søndag; overskyet, litt vind og tidvis sol. Akkurat passelig temperatur for oss; passe kaldt for Tulla, passe varmt for oss i sommerklær. Slapp å dynke henne gjennomvåt med vann denne dagen, noe vi gjorde på lørdag. Da var det nemlig en kliss våt Tulla som gikk løp.. Men er det noe jeg er nøye på, så er det at hunden skal ha det optimalt i varmen. De velger ikke selv å være med, det er vi som "tvinger" de med oss, og da må vi som eiere ta ansvar for at de har det bra. Jeg hater å la hunden være igjen i bilen i sol, selv om vi "bare" skal en kjapp tur inn på butikken. Vi parkerer alltid i skyggen, vinduer åpne (så får heller folk stjele bilen og bikkjene hvis de tør..), vann i burene har de også. Og MÅ jeg være med inn, så er jeg dritkjapp. Jeg hater tanken på at hundene er i bilen på den måten, og jeg går aldri i fra de i en bil som står i sola. Jeg leter kjempelenge etter et bra sted å parkere i skyggen, og har jeg mulighet til det, blir jeg værende igjen med de i bilen (og tar de kanskje ut), så får heller Bjarte gå inn og handle før vi kjører videre.
Dessverre har jeg fått høre at det var tre hunder som døde under NKK Trondheim. To i bil, og en påkjørt. Jeg kjenner at jeg rister av sinne når jeg hører om sånt. Jeg fatter ikke hvordan det kunne skje! Speakeren på stevnet maset om hunder i bil HELE tiden! Og de sa de ikke ville nøle med å knuse vindu hvis det var nødvendig. En gang oppgav de til og med merke og kjennetegn på en bil som hadde hunder i seg som sleit i varmen. Jeg mener at de som en demonstrasjon skulle ha knust rutene på den bilen og tatt ut hundene, selv om hundene kanskje hadde klart seg i fem minutter til og eieren da kanskje hadde rukket å komme og redde de ut. Det er TYDELIGVIS ikke nok fraskrekkende for folk å vite at de risikerer livet til hundene sine, men en knust rute i bilen vil ingen ha! Argh. Dessuten; når NKK nå vet at hundene har omkommet av å være i bil under arrangementet, så kan man trekke den konklusjonen at de var der pga at NKK arrangerte utstilling, og at de var medlemmer av NKK og stilte ut hundene. Jeg mener at NKK bør komme med sanksjoner mot de som gjør noe så forferdelig, og faktisk utestenge de fra NKK, gjerne på livstid. Kanskje kan de leve med to døde hunder, men å bli stengt ute fra NKK vil kanskje skremme flere fra å "prøve lykken"??! Man skulle tro at de som tok turen til NKK Trondheim var rimelig glad i hunder - over middels - og at vedkommende bør klare å ta ansvaret for at hundene de har med seg ikke dør. Det er jo ikke akkurat noe nytt at hunder ikke tåler å være i varme biler, og det ble heftig advart mot det både før og under selve arrangementet. Fåkk altså, at folk ikke forstår alvorligheten i dette! Jeg håper de som hadde ansvaret for hundene blir tiltalt for dyreplageri med døden til følge. Men det er vel ikke nok for å hindre at dette skjer igjen, og derfor mener jeg at NKK burde være knallharde på dette, og stenge ute de som lar hunder dø i solsteiken i biler.
Altså: NKK burde knust/knuse flere ruter på biler i ren demonstrasjon, de burde stenge ute de som lar hunder dø i biler i varmen, og de som har gjort noe slikt bør bli tiltalt for dyreplageri med døden til følge. Ingen kjære mor her i gården når det gjelder sånt, nei! Ingen klikkertrening, ingen lokking og ingen godis eller belønning for å gjøre rett, men kun ren, heftig aversjonsdressur med de hardeste metoder bør bli satt inn mot slike mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar