Når Tulla vil sove, og når Tulla går agility

Bjarte er i bursdag i helgen, og jeg liker å ha hundene i sengen. Så jeg dro Aynï oppi, og Tulla hoppet opp for egen maskin i går da vi skulle legge oss. Men Aynï har ingen planer om å sove da, og jeg prøver å styre som best jeg kan, og få henne til å ligge og slappe av og sovne. Holder nesten på å gi opp da Tulla også begynner. Jeg bare sukker, og krysser fingrene for at jeg skal få sovne rastk, så trøtt som jeg var. Tulla tusler ut på stuen og finner seg et bein og begynner å gå frem og tilbake forbi sengen. Lei av å høre tassing (som egentlig er tigging om å få oppi), gir jeg henne beskjed om å hoppe opp. Det gjør hun selvsagt, men så tar hun beinet med seg (og jeg var så trøtt at jeg brydde meg ikke om "ingen bein i sengen"-regelen). Men hun har slettes ikke tenkt å tygge på det! Hun går mot Aynï, legger det ca 30cm foran snuten hennes, før hun selv finner roen ca en meter lenger unna. Aynï er jo veloppdratt av Tulla og skjønner at hun ikke skal røre beinet. Så da ligger hun der da, rolig og stille! Og hvis Aynï ble litt for urolig, noe hun ble en gang, snerret Tulla til henne (det hørtes mer ut som et hyl) og kastet seg over beinet, slikket litt på det (hun skulle jo ikke tygge selvsagt, hun var vel også trøtt), og så la hun seg til å sove igjen. Da ble det jammen rolig hos Aynï også. Tulla må rett og slett ha skjønt at jeg ville at Aynï skulle sove i sengen og at hun skulle være rolig og sett at jeg ikke klarte å roe henne ned. Så hun hjalp rett og slett til! Jøss for en grei hund jeg har tenkte jeg, og strøk henne på hodet. Så enten skulle Tulla hjelpe meg, eller så ville hun sove selv. Eller kanskje en blanding?

Det var fint at de sov, for i dag har vi vært på agilitykonkurranse. Jeg var der helt mutters alene. Uten noe moralsk støtte av noen, eller handler og bærehjelp (som ofte er Bjarte). Gikk overraskende bra, men det er jammen godt at parkeringen er så nært banen. Aynï tilbrakte store deler av tiden i tøyburet, og jeg enset henne knapt. Hun lå og sov sin søteste søvn. Etterhvert begynte det å regne og jeg satte en parasoll over, men hun sov like tungt. Hun brydde seg ikke om tordenskrall heller hun. Ikke Tulla heller for den saks skyld. Det var utrolig deilig å se at jeg kunne ha begge hundene inni buret; Aynï lå i et hjørne bakerst og var bare snill og søt, mens Tulla etterhvert fant roen og lå og kikket ut. Men mulig jeg er nødt å investere i et større bur til Aynï blir voksen, men det vil tiden vise.

Aynï fikk ut og leke litt med meg innimellom. Jeg brukte tauball med tausnor, og trente på at hun skulle leke idet jeg sa "GÅ!", noe hun gjorde. Har allerede lagt på "tre...GÅ!" og kunne i løpet av dagen legge på "to...tre..GÅ!". Flinkeste Aynï holder posisjonen mens jeg teller ned og er kjempespent og gleder seg til leken kastes ned foran henne og hun får jakte på den og bite i den. Hun henger som en gudinne i leken, og likevel er hun flink å slippe når jeg sier "takk", uten å lokke og lure og vise henne godisen. Noen ganger tar jeg den frem fra lomma og fortsetter å leke med henne, andre ganger tar jeg den ikke fram før hun har sluppet. Hvis hun slipper når jeg tar den fram uten at jeg har sagt takk, fjerner jeg leken. Hun har tatt hintet nå; heng i leken til jeg sier takk hvis ikke forsvinner den.

Så var det Tullas prestasjon i dag da. Hun var utrolig flink i alle løpene syns jeg. Farten var rimelig god, men kan selvsagt bli bedre. Den var kanskje litt bedre enn hva den har vært på konkurranser tidligere. Hun var fokusert på oppgaven og fulgte meg veldig bra. Deltok også i Åpen Hopp klasse, noe som er nytt for oss. En fin erfaring å ta med seg.

Resultatet i agility ble disk. Det var kun min feil. Hun kom over stigen og jeg presset henne ned på feltet. På skrå til venstre stod et hopp, til skrå mot høyre stod en tunnel; dit skulle vi. Jeg var på Tullas høyre side, og dermed stengte jeg for tunnellen for mye og presset mot hoppet. Jeg trodde aldri hun ville velge å hoppe sånn uten videre, hopphinder er det hun liker minst tror jeg, og tunneller er jo i grunn veldig ålreite ting. Men hun stormet av stigen og hoppet galant ut! Men men, hun var veldig flink ellers og fulgte jo bare meg, og farten var det ikke noe å si på syns jeg. Vi hadde sikkert fått et napp hadde vi ikke disket der, men det tar vi heller i morgen..! :D

Vi debuterte i klasse 2 i hopp i dag. Tiden var stram, men ellers gjorde hun en knallbra løp. Slalåmen var perfekt! Jeg kom henne i forkjøpet til slalåmen og var allerede tre-fire pinner unna starten men hun tok den med den største selvfølge. Jeg småløp foran henne, som planlagt siden hun da får opp farten, og det fungerte ypperlig. Bare et ekstra pluss at jeg da kunne posisjonere meg i forhold til neste hinder. Dumme meg som ikke ville løpe inn i det fulle skriver-teltet, stoppet ved siste hopphinder og jublet (siden vi hadde gått feilfritt), men det endte med at Tulla også stusset og klarte å rive siste hinder. Surt, men nå har jeg lært. Fortsett fremover. Løpet er ikke ferdig før siste hinder er tatt. Juble kan man gjøre etterpå.

Åpen klasse var også bra. Hun brøt sitten ved start, men jeg gikk tilbake og kommanderte på nytt, dog satt hun da litt for nært starten, men jeg tror ikke dommerne liker så mye tull med sånt, så jeg gadd ikke bruke så mye tid på det. Satte henne igang og hun gjorde et flott løp. Jeg må si at jeg synes jeg handlet ganske så bra også, selv om jeg kunne ført henne nærmere tunnelinnganger (også i vanlig hoppklasse), for å få opp farten og ikke bremse henne. Slalåminngang med meg på venstre side var null problem, og igjen løp jeg foran henne og plasserte meg rett i forhold til neste hinder. Nå begynner jeg virkelig å like slalåmer. Håper det kommer flere, og at de kommer rett før litt ekle handle-kombinasjoner.. ;o) En eller annen gang i dette flotte løpet rev hun, men jeg husker ingenting av det.

Ergo er jeg superfornøyd med prestasjonen i dag, debuten i kl2 hopp gikk over all forventning, der ble vi nr 3 i klassen! I Åpen hopp ble vi nr 12, men så var det himla mange startende også. Farten må definitivt opp ser jeg. Men jeg lurer på en ting; ser at dommere måler lengden på banen ulikt. Noen går lengste vei rundt tunnellen, hopphindrene osv, mens andre måler på innsiden av en sving, mens de strengeste (som jeg har opplevd) måler til tunnellinngangen, løfter opp måleinstrumentet og måler fra tunnellutgangen, hopphindrene måles til pinnen, løftes over og måles fra andre siden (dette ble gjort i dag). Jeg lurer på om hva som er mest vanlig og om det evt finnes regler på dette eller om dommerne står fritt til å måle slik de vil? Jeg tror jo at hadde dommeren målt på utsiden av tunnellen (eller i det minste langs hele, om det så var på innsiden), så tror jeg ikke vi hadde fått tidsfeil. Klart det er knapt for oss uansett og at tiden er strammere i klasse to, men det er jo litt dumt at ikke alle måler på samme måte sånn at man har noe helt konkret å trene mot. Nå kan man jo kanskje bare håpe på en "snill" dommer som måler på utsiden av tunnellen og hindrene.. Jaja. Sier ikke at dommeren gjør noe feil, og jeg er fullt klar over at Tulla må få opp mer fart, men hun er av en rase som er mer "seig", som skal holde lenge og langt, ikke en sprinte og spurte-rase. (Aynï derimot, hun har jeg allerede ikke nubbsjans til å holde følge med i tunnellen, så vi øyner håp..)

Nå har jeg to slakt liggende her, og selv skal jeg spise is tror jeg og legge meg kjempetidlig. Og eh, ja, jeg fikk visst lagt inn bildene fra kamereaet likevel. Jeg hadde klart å legge de inn og så trykke på innlasting en gang til, og den andre gangen nektet dataen for at det var noen bilder der. De lå jo allerede inne på maskinen (og den laster ikke inn to identiske bilder)! Så minnekortet var formatert til i dag, og jeg fikk tatt noen bilder. Hovedsaklig fra kl 2 agility, for deretter begynte det å hølje ned. Lurer på om jeg bør kle meg ekstra godt i morgen; i dag var det kaldt! For Tulla derimot er dette toppers vær å konkurrere i!