Klasse 2, here we come!

Været under dagens agilitykonkurranse var perfekt. Overskyet, pittelitt vind, og antageligvis rundt 15 grader, gjetter jeg riktig. Tulla fungerte supert i dag også; fullt fokus hele tiden. Ikke noe tjuvstart eller bryting av sitten ved start, giret på pipeballene og godis. Så alle feil vi eventuelt gjorde i dag, var min skyld.

Vi startet med hopp, og banen begynte med to hopphindre, slalåm og hjul på en bein linje før tunnellen som buet tilbake igjen. Satte Tulla igjen på start, gikk frem til slalåmen og ga henne klarsignal. Alt vel. Rett inn i slalåmen, og jeg småløp foran henne for å få opp farten. Men oops da! Plutselig var jeg nesten ved hjulet og Tulla var bare halvveis i slalåmen. Når hun hadde tre-fire pinner igjen hoppet hun ut og kom mot meg. Jeg registrerte knapt hva som skjedde og holdt på å sende henne gjennom hjulet men tok meg i det og gikk tilbake til dit hun hadde hoppet ut. Trodde jeg. Kommer tilbake til det senere. Hun fullførte slalåmen fint og resten av banen var feilfri så vidt jeg fikk med meg. Et stykke inn i banen fikk hun opp en forferdelig fart! Jeg klarte knapt å henge med og lurte på hvordan jeg i huleste skulle få til foranbyttet mitt?! Jeg skulle være i forkant av henne etter et hopp for å vise henne veien videre og stenge litt for et annet hopp, men Tulla beinet på det hun hadde noe som førte til at jeg også skiftet til et gir jeg ikke visste jeg hadde. På merkelig vis klarte vi å ro i land akkurat det, takket være en hund som lett lot seg føre i dag. *puh*

Litt ekstra tid brukte vi pga slalåmen, men det ville nok holdt til en 1. premie. Da hun hoppet ut av slalåmen fordi jeg tøyde strikken en smule for langt (eh..), vurderte jeg om jeg skulle gå helt tilbake og ta den på nytt eller sette henne inn igjen der hun mistet tråden. Siden hun var over halvveis, og hjernen min ikke tenker så logisk hele tiden, så satte jeg henne inn der hun hadde falt ut. Det var feil. Jeg hadde satt henne inn på feil pinne, noe som førte til at hun kom ut feil. Dommeren (tidligere landslagstreneren i ag) hadde vært sånn i stuss at da vi var ferdige hadde han gått bort og telt pinner og funnet ut at det var feil, og dermed disket oss. Kjipe greier, esse.. Men sånn bortsett fra min tabbe der gikk alt smertefritt. Til og med smertefritt å stoppe henne en halvmeter før hjulet (det er veldig vanskelig) og også å ta henne inn i slalåmen igjen (da pleier hun å falle sammen). Men alt i alt et veldig bra løp som sikkert ville ført til plassering. Bittert. *slå meg selv i hodet*

Agilitybanen var fin. Bra kl 1 bane vil jeg si, helt etter "mitt hjerte". Igjen; super hund men ikke fult så super fører. Banen startet med hopp - hopp - vippe - pølse på en bein linje, og inn i buet tunnel. Grei skuring, men da Tulla var vel inne i tunnellen, glemte jeg plutselig hvilken side jeg skulle på! Skulle jeg på innsiden eller utsiden etter denne, mon tro? Og så hadde jeg en liten kunst-tenkepause, men rakk heldigvis å posisjonere meg til hun var kommet ut. Ellers var JEG litt treig, løp sakte og det påvirket Tulla. Hun gav ikke full gass (eller så full gass som jeg kan håpe på i konkurranse). Skjerpings, Borghild! Tror jeg nesten var litt for avslappet! :O Men alt i alt endte det bra: 0 feil, ergo 1. premie og det siste nappet vi trengte for å komme til kl 2!! Og plasseringen vi fikk var nr. 2.

Og om jeg kan si det selv, så var noe av den føringen jeg gjorde der helt etter boken (takket være Anette Mjøen som briefet med meg), men også fordi Tulla var ekstremt lydhør i dag. Så alt i alt har dagen vært toppers! Jeg følte jeg gjorde en god jobb på banen (sånn bortsett fra slalåm-tabben min da, og forvirringen ved tunnellen), og Tulla jobbet virkelig sammen med meg samtidig som hun hadde bra fremdrift. Neste gang er vi jammen i klasse 2 i både agility og hopp og skal dra fletta av de andre! ;o) Klasse 2, here we come! :D

Aynï fikk hilse på en jevngammel jack russel hanne som hun lekte med. Ja, det var mest Aynï som lekte med han! Og når han hadde fått nok og så noe annet interessant, tok hun båndet hans og dro han tilbake. Tror det kommer til å bli en liten dame med meninger ovenfor gutta, hehe! Men han knøvlet henne godt også, så jeg tror det gikk litt opp i opp det der. Ellers fortsatte vi å trene på "GÅ!"-leken vår. Samme som i går, men hun kom raskere i gang i dag. Tok henne ut av tøyburet og da tok det ikke lange stunden før hun var klar. Lekte også selv om det var en annen hund noen meter fra oss som også holdt på å leke og hoppe over noen øvelseshinder. Er forresten veldig fornøyd med av og på knappen hennes; legger jeg henne i buret protesterer hun ikke i det hele tatt (når hun først har kommet inn vel og merke, man kan jo alltids prøve seg på å ikke gå inn..), og så legger hun seg til å sove. Når hun blir tatt ut, er hun slett ikke hysterisk, men bruker tid på å strekke seg, se seg litt rundt og våkne. Men med en gang jeg begynner å gå er hun helt med og klar for action. Blir bare mer og mer fornøyd, jeg.. *sukk*

Da vi kom hjem dro vi og badet. Eller, det vil si; Tulla badet, Aynï vasset og jeg så på. Kastet pinne til Tulla, som bare snøftet og så dumt på meg da hun så hvor langt jeg kastet (eller kanskje var det at jeg ikke klarte å kaste lenger??). Hun kastet seg i alle fall uti og hentet den, og imens kastet jeg litt kvister som Aynï fikk hente. Tulla kom tilbake med pinnen og så hadde vi drakamp med den. Hun henger steike bra i pinner altså! Lekte med en schäferhanne på fredag, og jeg synes vel at Tulla henger og drar bedre enn han. :o)