Våknet med et sjokk i dag - av en bjeffende hund. Den første tanken som slo meg var at shit! hvorfor står det hunder ute og bjeffer når jeg ligger inne og sover?! Har det kommet en eier og skal levere en hund, og så har jeg forsovet meg? Fikk helt panikk, kjempet for å åpne øynene, men skjønte ikke hvor jeg var. Hvorfor var det en hvit skyvedørsgarderobe her? Hvorfor var veggene blågrå? Så gikk det opp for meg at jeg var hjemme, og at hunden utenfor ikke hadde noe med meg å gjøre. Heldigvis. Men så ironisk å bli vekket av hundebjeff, da.. Det viste seg å være nabosetteren som var misfornøyd med noe, og selvsagt gav den seg ikke heller. Bjeff, bjeff, med jevne mellomrom. Så da klokken var 11 gadd jeg ikke mer, og stod opp. Og jeg som hadde håpet på å få sove i alle fall helt til klokken to.. :/
Har sløvet litt, men ellers har energien vært upåklagelig. Har vasket masse klær, ryddet litt hist og her, og vært litt ute i sola når jeg har orket. Etter at vi hadde fortært både grillmat og jorbær med fløte (årets første jordbær for min del), gikk vi ned til elven for å vasse litt. Aynï hadde ingen planer om å vasse - hun skulle svømme! Og hun svømte og svømte, til den store gullmedalje! Jeg er jo i ekstase fordi hun er blitt så glad i å svømme, og kan vel si at mitt mål for henne denne sommeren er nådd. I alle fall ett av målene, hehe..
Aynï har faktisk ikke tisset inne siden vi kom hjem i går, og heller ikke bommelommet. Tulla derimot! Den hunden som sist tisset inne før vi dro, var nemlig Tulla! Og den første som tisset inne når vi kom hjem, var Tulla! Jeg skrev jo at vi skulle ned til vannet og bade, og det gjorde vi. Kastet godis laaangt uti vannet, og Tulla var tullete etter den, så hun svømte kjempeleng og søkte etter godis. Det kommer en god del vann inn når godbitsøk gjøres på denne måten, og det er kanskje ikke noe triks å gjøre det så sent på kvelden. I alle fall; vi var ute fra ca åtte til ti, og da hadde hun tisset tre ganger. Så da jeg begynte kveldsluftingen av pensjonathundene litt etter ti, trodde jeg hun ville klare å holde seg til jeg var ferdig, noe jeg var ca elleve. Men det hadde hun ikke gjort, nei. Foran døren var det en gigantisk dam! Èn ting er valpetiss; de tisser nå litt når de må. Men dette er voksentiss, av en litt stor rase, og voksne tisser ikke inne før det virkelig virkelig er krise, og dermed kommer det jo kjempestore mengder.. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Luftet henne igjen, og kjørte hjem. Trodde hun hadde fått ut alt da hun tisset inne, så jeg gikk i dusjen i god tro. Da jeg kom ut igjen var det en svær dam på gulvet.. Jammen godt hun ikke har skrupler for å verken tisse eller bæsje inne. Må man, så må man, er Tullas motto. Og man trenger ikke hyle og bjeffe og pipe for å si fra. Man setter seg kun elegant ned på egnet sted, og gjør det man må. Syns det er betryggende å vite i grunn, noe som også gjør at jeg ikke tror hun går og holder seg til hun sprenges helt, men heller tisser litt før. Selvsagt hadde hun valgt å sette seg foran ovnen, av alle steder (nesten midt i huset, lengst fra alle dører), og der er det en plate som ovnen står på, som tisset hadde runnet under. Flottings! Jammen glad det ikke var hannhundtiss, for det stinker virkelig ekkelt! Tisset igjen ute på tur, og blæren kjentes nok litt merkelig, for hun prøvde å sette seg ned noen ganger og tisse etter at hun hadde tisset første gangen, og da kom det ingenting. Blæren må jo ha vært kjempestor, og så krympet og alt må jo ha kjentes rart ut. Man skal ikke undervurdere mengden vann som hunden får i seg på denne måten! Men det er en flott måte å få i en matglad hund vann på om sommeren. Det samme skjedde i fjor også da vi hadde gjort akkurat det samme, så jeg trodde jeg hadde lært å lufte henne godt, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Hyppig lufting, altså! Minst hver halvtime etter litersvis med vanninntak.
Aynï svømte også etter godis i går, og prøvde så godt hun kunne å jafse i seg noen. Litt kaotisk ble det jo, men jeg tror hun fikk med seg noen. Men så fikk hun det for seg at hun skulle konsentrere seg litt mer om å få tak i godbiten, og dermed glemte hun å svømme.. Det førte jo til at hun begynte å synke (ikke sånn at hun var helt under vann, men bakparten fallt litt ned). Stakkars Aynï fikk litt panikk, og begynte å kave med frambeina - de fleste har vel sett en hund gjøre det? Ikke spesielt god svømmeteknikk, og ikke spesielt panikk-dempende heller. På et vis kom hun seg inn til land igjen, men ikke tale om hun skulle uti og svømme mer!
Derfor var jeg litt skeptisk til hvordan det skulle gå i dag, om hun i det hele tatt ville vasse, men jenta svømte jo som en dronning! Bare for å svømme også! Både jeg og Bjarte stod uti vannet, så da tok hun seg en runde rundt oss før hun svømte inn til land igjen. Det var ikke dypt nok for Tulla å svømme, og jeg har bånd på de begge to, fordi strømmen blir lett heftig hvis de først kommer noen meter uti elven. Passer jo på sånn at båndet ikke ligger i vannet og de ikke surrer seg inn i det, og det går greit, for det er jo ikke snakk om at Aynï svømmer så veldig langt enda, selv om det er litt knot når hun skal svømme rundt meg, Bjarte og Tulla og i tillegg ta en runde rundt seg selv.. Gleder meg til å komme til et skikkelig vann igjen, uten strøm, som jeg kan vasse, og kanskje til og med bade i selv også. Fikk tatt bilder av Aynï som svømmer (fra i går), så jeg har bevis, men dataen har så lite diskplass at jeg ikke får lastet de opp. Har satt Bjarte på saken med å se til å komme i gang med å koble til den eksterne harddisken, men sånt tar tid når det er mannfolk det er snakk om..
Endt semester
for 5 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar