I'm alive.

Joda, jeg lever. Men bare såvidt. Lurer på om jeg skrev de samme ordene på samme tid i fjor? Jeg har, som noen kanskje har skjønt, begynt å jobbe på pensjonatet. Jobber foreløpig bare på dagtid, men snart er det "hel døgns stilling". Blir ferdig med dagen der oppe en gang mellom halv fem og åtte, litt avhengig av hvor mange hunder som er der og diverse andre ting. Er dødelig sliten når jeg kommer hjem, og orker knapt å spise middag før jeg vil legge meg. Så med andre ord har jeg veldig dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort. Klarte å støvsuge stuen og gangen, men det måtte jeg dele opp på to kvelder. Ellers vet jeg det er mye, mye jeg burde gjort, som jeg ikke har ork til. Tenker mye på det, og de som savner en lyd fra meg; jeg håper dere forstår hvorfor.

En liten oppdatering på hundene: Aynï bor inne om dagene, mens Tulla holder til i bilen eller i kennelen hvis det er ledig plass der. Det er mer enn i orden av Aynï blir preget av de hundene som bor inne for å si det sånn, så det er bare toppers. Tulla er litt på kollisjonskurs med sjefen i huset, så derfor bor ikke hun inne. Dessuten er hun innbilt. Neida, Galastop'en virket visst ikke likevel. Og hun er verre enn noensinne! Hun går og luffer bak meg, og har slett ikke lyst å være med på noe tur av noe slag. Eller, hvis vi går alene bare jeg og henne er det litt mer greit, men kommer jeg dragende med en annen hund, uansett hvor snill og grei den er, så gidder hun slett ikke være med! Hun går, og subber bokstavelig talt beina i bakken, stopper opp og venter til vi har gått fra henne med 10-20 meter, før hun kommer travende etter - veldig lite engasjert. Går vi bare jeg og henne går hun i det minste fot og ser pent opp på meg - da gjør hun jo noe!

I går tok jeg med Tulla på tur med en borzoitispe hun kom veldig godt overens med i fjor (eller forfjor), og en grei cairn. Vel, cairn'en er veldig grei med den sarte borzoien, men jeg lurer på om han har misforstått noe. Tulla lukter sikkert ett eller annet nå som hun er innbilt, i alle fall virket det som om han trodde hun hadde løpetid. Veldig stressende for Tulla med andre ord, og meg også. Det gikk greit så lenge de var løse på et gedigent jorde, da holdt Tulla han på avstand med letthet. Han er grei på signaler egentlig, men da han kom i bånd brydde han seg ikke mer om hva Tulla eller jeg sa. Så da holdt Tulla avstand. I begynnelsen gikk hun 10-20 meter bak oss, før hun tok oss igjen da vi stoppet og så gikk hun forbi. Vi gikk ned til et vann, jeg kastet en pinne til henne som hun motvillig hentet. Så ble hun stående i vannet på en sånn dybde at cairnen ikke nådde ut til henne. Etter en stund gikk vi. Men Tulla ble stående! Hun ble stående i flere minutter før hun kom diltende etter, og sånn holdt hun det gående resten av turen. Hun nektet å komme da jeg ropte på henne, for hun ville jo ikke bort til den ekle cairnen; selv om jeg holdt han i kjempekort bånd når hun kom så trodde hun vel ikke jeg klarte å holde han. Vi tuslet videre hjemover over jordet igjen, og Tulla holdt seg 2-3 HUNDRE meter bak oss! Jordet bølger og ruller seg bortover og er veldig pent, og da vi kom ned i en dal kunne jeg se Tulla på en topp. Da vi var på neste topp kom hun luffende etter. Hver gang jeg snudde meg så jeg bare Tulla som stod og kikket på oss langt der i det fjerne. Vi gikk gjennom et lite skogkratt på vei "hjem", og da vi gikk inn stod Tulla på en jordetopp og speidet etter oss. Da vi var kommet ut av krattet og 50m lenger bort, stod hun plutselig i skogkanten og så etter oss. Det var kjempeskummelt. Hadde det ikke vært min hund, og hadde det vært en doberman for eksempel, hadde jeg blitt livredd! Hun var skikkelig creepy og skummel, og var helt rå og mørk i blikket, samtidig som hun var sedat. Merkelig fenomen.

Uansett, siden hun er så ille som hun er nå, rådførte jeg meg med oppdretteren til Aynï, og satte Tulla på homeopati; Pulsatilla D30. Håper det hjelper, selv om homeopati i forbindelse med innbilt visstnok virker best forebyggende. Aller mest lyst har jeg til å slenge hele hunden på et operasjonsbord!

Aynï har levd glade dager med to stk valper; herjet og kost seg. Men i går og i dag ble de hentet av sine nye eiere, så nå møter hun kjedelige dager fremover. Har trent innkalling med henne mens hun lekte med valpene, og hun var veldig flink og kom hver gang jeg klappet. Ellers var hun med på tur en dag med Tulla og en hund til (moren til valpene), og det syns hun var helt toppers. Valpebitingen har gitt seg veldig i det siste forresten. Hun har sjelden tygget på ting inne bortsett fra "lovlige" ting, men hun er ikke så fæl til å bite i hender og føtter mer, og Tulla har også fått slippe mye tull, noe hun sikkert syns er helt okei.

Ellers forundrer det meg mye ting med pensjonathundene. Folk som leverer hunder med helstrup og flexibånd (generelt blir bare flere og flere hunder levert med flexi), at så mange hunder er enten feite eller bortskjemte og tynne, eller alle de hundene som har stygge uvaner og dårlig oppdragelse, som har fått lov til å utvikle skikkelig nasty oppførsel ovenfor andre hunder, eller de som er så bortskjemte at det ikke skulle vært lov! Tyggebein med leverpostei hver kveld! En stor og to små godbiter etter maten og når h*n legger seg. Leverpostei i maten. Leverpostei på skive til frokost og tyggebein annenhver kveld. 5 målebeger mat i stedet for 3 som egentlig står på fôringsveiledningen (og hunden veier minst 10 kg for mye), og det er ikke rart at hunden har fått HD grad D og at den i tillegg plages med leddgikt pga overvekt, eller at den holdt på å svime av i dag da vi gikk tur; en hund på under 2 år altså. Hunder som flyr på andre hunder som nærmer seg en dør eller en port er heller ikke særlig trivelige, eller hannhunder som ikke har lært å respektere og oppføre seg blant tisper; grisete hannhunder er noe av det verste jeg vet og det er virkelig eiers ansvar å lære hunden å ikke suge seg fast "der bak". Makan. Fysj. Men de fleste er snille og greie og oppfører seg fint bare de blir minnet på hvordan "fint" er, og nesten alle sammen kan løpe litt løs på det store jordet, og det er jo flott. Dessuten går de fleste brukbart pent i bånd, så jeg slipper å bli ødelagt av sånne filleting i alle fall.

Nei, nuh skal jeg legge meg. Tidlig opp i morgen! Håper de som savner referat og bilder og det som verre (?) er, har litt tålmodighet med meg.. *host*