Kråkebollen er badeand!

Våknet med et sjokk i dag - av en bjeffende hund. Den første tanken som slo meg var at shit! hvorfor står det hunder ute og bjeffer når jeg ligger inne og sover?! Har det kommet en eier og skal levere en hund, og så har jeg forsovet meg? Fikk helt panikk, kjempet for å åpne øynene, men skjønte ikke hvor jeg var. Hvorfor var det en hvit skyvedørsgarderobe her? Hvorfor var veggene blågrå? Så gikk det opp for meg at jeg var hjemme, og at hunden utenfor ikke hadde noe med meg å gjøre. Heldigvis. Men så ironisk å bli vekket av hundebjeff, da.. Det viste seg å være nabosetteren som var misfornøyd med noe, og selvsagt gav den seg ikke heller. Bjeff, bjeff, med jevne mellomrom. Så da klokken var 11 gadd jeg ikke mer, og stod opp. Og jeg som hadde håpet på å få sove i alle fall helt til klokken to.. :/

Har sløvet litt, men ellers har energien vært upåklagelig. Har vasket masse klær, ryddet litt hist og her, og vært litt ute i sola når jeg har orket. Etter at vi hadde fortært både grillmat og jorbær med fløte (årets første jordbær for min del), gikk vi ned til elven for å vasse litt. Aynï hadde ingen planer om å vasse - hun skulle svømme! Og hun svømte og svømte, til den store gullmedalje! Jeg er jo i ekstase fordi hun er blitt så glad i å svømme, og kan vel si at mitt mål for henne denne sommeren er nådd. I alle fall ett av målene, hehe..

Aynï har faktisk ikke tisset inne siden vi kom hjem i går, og heller ikke bommelommet. Tulla derimot! Den hunden som sist tisset inne før vi dro, var nemlig Tulla! Og den første som tisset inne når vi kom hjem, var Tulla! Jeg skrev jo at vi skulle ned til vannet og bade, og det gjorde vi. Kastet godis laaangt uti vannet, og Tulla var tullete etter den, så hun svømte kjempeleng og søkte etter godis. Det kommer en god del vann inn når godbitsøk gjøres på denne måten, og det er kanskje ikke noe triks å gjøre det så sent på kvelden. I alle fall; vi var ute fra ca åtte til ti, og da hadde hun tisset tre ganger. Så da jeg begynte kveldsluftingen av pensjonathundene litt etter ti, trodde jeg hun ville klare å holde seg til jeg var ferdig, noe jeg var ca elleve. Men det hadde hun ikke gjort, nei. Foran døren var det en gigantisk dam! Èn ting er valpetiss; de tisser nå litt når de må. Men dette er voksentiss, av en litt stor rase, og voksne tisser ikke inne før det virkelig virkelig er krise, og dermed kommer det jo kjempestore mengder.. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Luftet henne igjen, og kjørte hjem. Trodde hun hadde fått ut alt da hun tisset inne, så jeg gikk i dusjen i god tro. Da jeg kom ut igjen var det en svær dam på gulvet.. Jammen godt hun ikke har skrupler for å verken tisse eller bæsje inne. Må man, så må man, er Tullas motto. Og man trenger ikke hyle og bjeffe og pipe for å si fra. Man setter seg kun elegant ned på egnet sted, og gjør det man må. Syns det er betryggende å vite i grunn, noe som også gjør at jeg ikke tror hun går og holder seg til hun sprenges helt, men heller tisser litt før. Selvsagt hadde hun valgt å sette seg foran ovnen, av alle steder (nesten midt i huset, lengst fra alle dører), og der er det en plate som ovnen står på, som tisset hadde runnet under. Flottings! Jammen glad det ikke var hannhundtiss, for det stinker virkelig ekkelt! Tisset igjen ute på tur, og blæren kjentes nok litt merkelig, for hun prøvde å sette seg ned noen ganger og tisse etter at hun hadde tisset første gangen, og da kom det ingenting. Blæren må jo ha vært kjempestor, og så krympet og alt må jo ha kjentes rart ut. Man skal ikke undervurdere mengden vann som hunden får i seg på denne måten! Men det er en flott måte å få i en matglad hund vann på om sommeren. Det samme skjedde i fjor også da vi hadde gjort akkurat det samme, så jeg trodde jeg hadde lært å lufte henne godt, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Hyppig lufting, altså! Minst hver halvtime etter litersvis med vanninntak.

Aynï svømte også etter godis i går, og prøvde så godt hun kunne å jafse i seg noen. Litt kaotisk ble det jo, men jeg tror hun fikk med seg noen. Men så fikk hun det for seg at hun skulle konsentrere seg litt mer om å få tak i godbiten, og dermed glemte hun å svømme.. Det førte jo til at hun begynte å synke (ikke sånn at hun var helt under vann, men bakparten fallt litt ned). Stakkars Aynï fikk litt panikk, og begynte å kave med frambeina - de fleste har vel sett en hund gjøre det? Ikke spesielt god svømmeteknikk, og ikke spesielt panikk-dempende heller. På et vis kom hun seg inn til land igjen, men ikke tale om hun skulle uti og svømme mer!

Derfor var jeg litt skeptisk til hvordan det skulle gå i dag, om hun i det hele tatt ville vasse, men jenta svømte jo som en dronning! Bare for å svømme også! Både jeg og Bjarte stod uti vannet, så da tok hun seg en runde rundt oss før hun svømte inn til land igjen. Det var ikke dypt nok for Tulla å svømme, og jeg har bånd på de begge to, fordi strømmen blir lett heftig hvis de først kommer noen meter uti elven. Passer jo på sånn at båndet ikke ligger i vannet og de ikke surrer seg inn i det, og det går greit, for det er jo ikke snakk om at Aynï svømmer så veldig langt enda, selv om det er litt knot når hun skal svømme rundt meg, Bjarte og Tulla og i tillegg ta en runde rundt seg selv.. Gleder meg til å komme til et skikkelig vann igjen, uten strøm, som jeg kan vasse, og kanskje til og med bade i selv også. Fikk tatt bilder av Aynï som svømmer (fra i går), så jeg har bevis, men dataen har så lite diskplass at jeg ikke får lastet de opp. Har satt Bjarte på saken med å se til å komme i gang med å koble til den eksterne harddisken, men sånt tar tid når det er mannfolk det er snakk om..

Borte bra, men hjemme best!

Dagen etter fødselen kom de tilbake fra sydenferien sin, og jeg og Bjarte kunne reise til Bergen. Men først måtte jeg foreta en parring. Første gang det også faktisk, og ting foreløp "etter boken". Men i bøker står det lite om hva som skjer etter at de har sluppet hverandre (de hang i 15-20 min), og det som skjedde denne gangen (nå vet jo ikke jeg om det er representativt, men dog..); tispen ble i alle fall helt koko! Hun spant rundt og rullet og krafset og lekte og hoppet opp og ned og var helt i 120. Veldig morsomt å se på, og den stakkars hannhunden skjønte ingenting av hva hun drev på med..

Tulla hentet vi hos søsteren og foreldrene til Line samme dag som vi dro. De hadde vært så snille å passe henne noen dager. Syns det var veldig greit å slippe å tenke på henne oppi all denne valpefødingen og parringen og vasking og pakkingen! Vi kjørte nedover om kvelden, overnattet i Ålesund, og kom frem lille julaften. Julen ble feiret med alle Bjartes søsken og deres respektive, pluss farmoren hans og hunden Balder. Vi fikk mye av det som stod på ønskelisten til jul, og litt til:

• en micro
• en micro til
• peissett
• vedkurv
• jeg fikk et varmeteppe siden jeg fryser sånn
• Bjarte fikk en drøss med skjorter til ny-jobben starter
• Tulla fikk pipeleker og godis og tyggeting
• penger
• klær av ull til meg
• grillvotter
  
• enda mer penger
• en pute
• et bilde
  
• et skilt til å henge ved carporten vår
• noen flasker vin
• vinterdekk
  
• og sikkert enda mer jeg ikke kommer på i farten

Nyttårsaften feiret vi samme sted, men uten foreldre, farmor og Balder og lillesøsteren til Bjarte. Det var stor ståhei og festivitas. Vi lagde både kalkun og ribbe og tilbehør. Tulla tok nyttårsaften veldig greit. Alle besøkende kom jo for å besøke henne kan skjønne (trodde jo hun), og rakettene var ikke så farlige som endel andre hunder skal ha det til. Det som derimot bekymrer meg litt, var at hun ved to anledninger bjeffet på de; en gang når det smalt samtidig som hun så det blinket i et vindu, og en annen gang da vi var ute i sju-åttetiden og luftet henne, og det smalt rett i nærheten. Veldig kjipt, med tanke på at hun ikke har reagert på slikt overhodet tidligere.. Jeg var inne med henne akkurat på slaget tolv, og vi lette etter tørrfôr som lå på gulvet og tok ut av oppvaskmaskinen. Skikkelig kult, med andre ord..! ;p Jeg bryr meg fint lite om nyttårsaften; det er bare 17. august, 4. mars og 28. november en gang i året også, men det er det ingen som feirer..!

Borte bra, men hjemme best! Vi kom hjem torsdagsettermiddag; hadde en stopp i Ålesund på vei opp også. Tulla er veeldig glad i Cal (og nå Mari som er gravid), så hun syns det var toppers. Jeg var på jobb i går, og skal på jobb i morgen. Vi har med andre ord vært særdeles produktive etter at vi kom hjem, og Bjarte dro meg til og med på gardinshopping på fredag. Fant ingen vi likte helt 100%, men Bjarte lånte med seg noen hjem i går, så jeg tror vi har funnet noe vi skal ha. Vi var på opphørssalg på en genial lokal butikk (Nøsen), og tok med oss et stort skap/bokhylle hjem. Utrolig fint, og selvsagt i rett stil; hvitmalt tre. :o) Noen knotter til ny-badet ble det også, og vi har allerede begynt på bursdagsgaver til folk..

Tulla begynte på Pro Plan Laks og Ris før vi dro til Bergen; praktisk med tørrfôr når man ikke har plass til fryser i bilen. ;o) Fungerer fint, men merker det er tørrfôr hun går på, og ikke Vom og Hundemat. Hun bajser mye oftere, og mer, enn hun pleier. Ellers har jeg kjøpt to KW-shampoer til henne som jeg har prøvd: minkoljeshampo og mandeloljeshampo. Blandet de, og nå skinner pelsen hennes som aldri før! Til og med underulla glinser! Eneste negative er at denne fluffy looken hunder kan få etter et bad, ikke gir seg. Må prøve å skaffe en skikkelig god balsam som holder pelsen nede, og evt prøve dekken. Jammen bra at jeg ikke skulle på noen utstilling! Det er jo snart tre uker siden jeg badet henne (kjapp hoderegning), og hun har ennå virvler som ikke har lagt seg.. Men som sagt; balsam er sikkert tingen!

Dagen vi reiste fra Bergen, satt vi og spiste frokost med foreldrene til Bjarte før vi dro, og det ble snakk om sommerferie. Vi har tilbud om å bli med søsknene hans og noen venner av de på ferie i Europa et sted; leie et hus eller et slott og være der og lage mat selv og gjøre som vi vil. Jeg er litt skeptisk, fordi jeg tror man må gå ekstremt godt overens med de man bor med, siden det er snakk om flere uker. I tillegg ville det garantert ha kræsjet med jobbingen min. Vi har også fått en invitasjon fra en fjern slektning (tror jeg), om å komme på besøk til Taiwan. Akkurat dèt syntes foreldrene til Bjarte var en veldig god idè. Faktisk så god at de vil sponse oss med en tur dit!! Jeg tror ikke det har gått opp for meg enda, men det er jo helt sinnsykt! Vi skal faktisk til Taiwan! Jeg har jo bodd der i seks år til sammen (3+3), og har veldig mange minner derfra. Vi er ikke sikre på om vi kan dra til det tidspunktet andre kommer, men at det blir en tur til Taiwan er i alle fall en sikker ting! Gleder meg som en liten unge, og han som skal arrangere dette for oss kommer virkelig til å gjøre dette til en knalltur!

I skrivende stund holder Bjarte på med badet oppe, han har kjøpt panelplater og holder på å sette de opp. Han har virkelig fått fingeren ut, og har til og med hengt opp noen stenger på kjøkkenet, sånn at bøttene med bestikk endeleig henger der de skal. :D Jeg holder på å vaske klær og rydder og ordner litt hist og her. Det jeg ikke lenger bruker, får søsteren min; akkurat slik det var i våre barndoms dager.. Alt er såre vel, med andre ord! :o)

Oppdatering fra ferien

Her kommer en liten oppdatering siden sist. Sommerjobben var ferdig for ca tre uker siden, deretter hadde jeg en uke "fri" (vel, jeg fikk sove frempå en eneste dag). Fikk trent agility en dag, og Tulla husket! Husket godt gjorde hun også, slalåmen gikk kjempebra, virker nesten som om den modnes litt når hun har pauser.

Etter en liten uke reiste vi på ferie til Bergen. 5års-treff fra vi sluttet på videregående var det første vi var med på. Ingenting var forandret, bortsett fra at noen hadde en unge på armene, ellers gikk praten som vanlig. Jeg var den som hadde forandret meg mest, muligens både fysisk og psykisk. Jeg har jo også klippet vekk dreadsen jeg hadde da jeg sluttet, og i tillegg farget håret mørkebrunt (jeg er jo blond) og forandret klesstil, pluss at jeg har gått ned ca 25 kg, så folk kjente meg ikke igjen til å begynne med. "Du er vel ikke her på 5års-treff?" var det noen som lurte på, de trodde nok jeg var dama til noen andre, hehe..

Tulla stakkars, taklet to dager i bur i bil dårlig. Mye dårligere enn jeg noensinne hadde forestilt meg. Vi kjørte ned på fredag, og på lørdag var vi på treff og hun lå i bilen, men fikk være med ut så ofte som timeplanen tillot. Hun holdt på å klikke av negativt stress, spiste ikke, spyttet ut godbiter (!!!!!!!!!!) og hadde generelt mye negativ oppførsel; dvs hun overreagerte ekstremt på absolutt alt, bare for å få ut litt energi. Jeg ga henne godbitsøk når hun var ute av bilen, bare for å få ut mest mulig energi, men det var hun totalt uinteressert i. Hun bjeffet på folk som gikk forbi (noe hun aldri gjør), og når folk skulle hilse på henne, var hun ekstremt "vill og gal og glad", eller "glad", det var tydelig for meg at hun ikke var glad i de, hun var bare stressa. Om kvelden da vi skulle legge oss (overnattet på skolen), kom en venninne av meg med dyne og pute under armen. Tulla overreagerte igjen, og venninna mi syns det var morsomt og skulle leke med henne, noe som endte med at hun skremte henne i stedet. (En god smule sur jeg da..) Og av alle ting, fant Tulla på at hun skulle tømme analkjertlene! Det har hun aldri gjort før (bortsett fra den vanlige måten å tømme de på da), og jeg trodde det skulle litt mer til enn det, for at hun skulle tømme de. Venninna mi gikk bare litt mot henne og trampet litt, og sprut, der var de tømt! Det stinket noe usannsynlig ekkelt, og da jeg tørket henne bak med dopapir, ble det brunt. Yuk. Og stakkars, stakkars Tulla. Jeg trodde oppriktig hun ville takle to dager uten aktivitet litt bedre enn dette, men det er mulig hun får mer aktivisering enn jeg egentlig tenker over. En dag uten aktivitet, er liksom når hun står ute i hagen og driver med godbitsøk i 45 minutter, og det er jo faktisk litt.. I tillegg gjorde det nok ikke saken bedre at hun var i bur. På tirsdag var vi med på en agilitytrening sammen med Bergen agilityklubb. Bare for å la henne få ut litt steam. Det gikk bra, selv om de hadde satt opp baner som ikke var beregnet for oss i den laveste klassen, men vi fikk trent endel på føring og hopphinder i diverse vinkelkombinasjoner. Belønnet med pipesau. ;o)

Vi hadde to uker ferie i Bergen, hvor vi var på besøk hos flere venner. Syns vi fikk gjort mye faktisk! Og så fikk jeg endelig sovet frempå flere dager på rad! Deilig! Jeg hadde også en helg i Gulen på Dalsøyra i Nord-Hordaland. Jeg kjørte faktisk selv sammen med ei venninne (hun som skremte Tulla), ned i kjelleren på en ferje (første gang jeg kjørte på ferje i det hele tatt), og på de sinnsykt smale og svingete 80-veiene mot Gulen. Jeg tok autovernet bare en gang, når det kom en bil imot, og jeg la meg ut. Fremhjulet ble tatt av asfaltkanten og dratt ned, men sånn går det når begge to skal kjøre forbi i 70.. ;p Er faktisk litt stolt over at jeg klarte å kjøre selv, jeg har jo ikke hatt lappen såå lenge!

Den siste helgen skulle vi i bryllup i Stavanger (dvs utenfor Stavanger). For at Tulla skulle få slippe enda to dager i bur i bil, ble hun plassert hos farmoren til Bjarte. Hun har hatt 8 hunder selv, og snakker knapt om noe annet og om den fantastiske Minnie som lukket dører etter seg, hentet tøfler og aviser og la seg i kofferten og sutret når de skulle pakke for å dra bort. Vi fikk oppdateringer pr sms, og jeg er helt sikker på at Tulla hadde det mye bedre der enn hun ville hatt det hos oss. Vi hadde med en liten fôrsekk til to-ukers turen, og hun hadde fått litt over halvparten før hun ble plassert hos farmoren. Da vi hentet henne, hadde hun spist resten, og magen var kulerund, haha! Så selv om bestemødre "kan" hund, skjemmer de de bort. Hun fikk sove i sengen og ligge i sofaen, og hun fikk pølser og godbiter og lange turer, så Tulla har helt sikkert kost seg!

Lørdag var vi i bryllup, jeg var fotograf med lånt Canon EOS 30D kamera. Kunne ikke så mye, men lærte meg litt på fredag, og knotet det til på lørdag. Ble flere fine bilder, bla av broren min som er sinnsykt fotogen. Jeg skjønner hva de mener når de sier at "kameraet elsker han"! Tok opp en minnebrikke på 2GB og nesten enda en på 1GB. Og da slettet jeg de som ikke var noe særlig.. Håper de finner noen de er fornøyd med.

I bryllupet var det åpen bar (litt uvanlig til å være vår slekt, men når tanten min gifter seg med en engelskmann, så kan man kanskje ikke forvente noe annet). Engelskmennene ble fryktelig fulle, noe som var morsomt selvsagt. Moren min, som jeg inntil jeg var 17, trodde var avholds, ble også litt på en snurr. Bjarte fikk kjøre, så jeg tok meg noen glass drinker, og etterhvert løsnet jammen rockefoten. Jeg og Torleiv, ene broren min, slo oss løs på dansegulvet. Helt utrolig at det gikk bra! Det var slutt kl 2, og vi la oss vel sånn litt etter tre. Morgenen etter stod vi tidlig opp, og Kristian, andre broren min som bor i Trondheim, skulle sitte på med oss hjem igjen. Litt smårare i hodet og kroppen fra før av gjorde ikke så mye, når man kjører 14 timer blir man ganske rar i kroppen, og det kjennes ut som om man er full/sinnsykt trøtt, og verden gynger litt. Vi hentet Tulla, og kom hjem ca halv to natt til mandag. Jeg skulle på jobb, men heldigvis ikke før kl fire. Skolen har startet for ca halvannen uke siden, men siden jeg ikke vet hvilke emner jeg skal ta, kan jeg jo ikke akkurat gå på noen forelesninger. Planen er å ta frie emner i psykologi, håper det ordner seg. Jeg har veiledningstime på torsdag, så jeg vet ikke så mye frem til da.

Til helgen må jeg og Tulla trene agility igjen, for da skal vi på konkurranse i Ålesund/Ørsta. Samtidig skal vi besøke et vennepar av oss, hvor mannen i huset har falt pladask for søte Tulla og vil gjerne be for henne med håndspåleggelse om at hun må bli fri for allergi sånn at vi kan avle på henne, haha! Egentlig skulle Tulla fått trent mer på lukket tunnel, for den vi har her på klubben er ødelagt, så hun kan rett og slett ikke det "hinderet" så godt, noe som sinker henne og kan diske henne på en konkurranse. Håper kanskje å få trent litt på Nidaros sin bane, der har de sånn pølse.

Vi har forresten også fått ny adresse til hjemmesiden: www.spaniel.no Enkelt å huske, og genialt at ingen andre har den fra før! :o)