Allergien som ikke var allergi

Akkurat nå føler jeg meg litt dum, litt sint, veldig glad, og takknemlig opplyst! Det viser seg at Tulla slett ikke har allergi, hun er bare en helt vanlig spaniel, som har vært valp og blitt kjønnsmoden.

For å begynne på begynnlsen: da jeg hentet Tulla, hadde hun en del ørevoks i ørene sine. I forbindelse med den første vaksinen hun fikk, kommenterte dyrlegen dette, og mente det var ørebetennelse. Spaniel-rasene er ofte utsatt for sånt, på grunn av ørets konstruksjon. En nærmere undersøkelse gjort av dyrlegen, avdekket også noen mystiske prikker på magen hennes. Noen var kvise-aktige, andre var her mørke; så ut som om porene var tettet igjen. Dyrlegen beklaget veldig ovenfor meg, siden jeg hadde vært så uheldig å kjøpe en hund med allergi. Allergi kunne forresten ikke testes før hun var blitt året, men det lovet jo ikke bra at hun viste sånne tegn allerede så ung. Dyrlegen skrev ut fucidin som behandling for øret i tillegg til rensing med Epi-Otic, og solgte meg en shampo og balsam for sensitive hunder; denne skulle jeg vaske henne med ukentlig. Prikkene på magen skulle jeg smøre med kortisonsalve. Ingen forbedring skjedde. Vel; ørevoksen forsvant jo selvsagt på grunn av rensingen, men den kom raskt tilbake etter endt behandling. Huff, dette virket som et tragisk tilfelle.

Tiden gikk, og Tulla ble sju-åtte-ni måneder. Nå begynte hun å klø! Ørebetennelsen (les: ørevoksen) hadde ikke gitt seg enda. Hun likte å bli klødd i ørene, men hovedproblemet, som virkelig var et problem, var lokalisert rett bak venstre skulder, der ribbeina begynner. Hun klødde og klødde stakkars, hun klødde seg faktisk til blods. Dette gjorde at vi sluttet med tørrfôr og gikk over på V&H som skal være bra for allergiske hunder. I tillegg oppsøkte vi akupunktør, siden jeg ikke har sansen for å behandle hunder med antibiotika og kortison så mye, så tidlig i livet. Såret forsvant, og vi har aldri sett noe mer til det. Men; hun klødde, det vil si; likte å bli klødd på ryggen/baken, og det har jeg alltid tolket som allergi; jeg hadde jo en allergisk hund!

Da Tulla var blitt ett år, tok vi allergitest. Testen kom tilbake positiv: hun var allergisk til innendørsmidd og hadde muligens fôrallergi. Testen kunne ikke si sikkert at hun hadde fôrallergi, for den var ikke beregnet til å teste sånt. Vi hadde ikke mulighet til å ta en av de dyre testene som blir sendt til Tyskland eller USA (som tester for fôrallergi), selv om jeg egentlig ville det. Det merkelige var at jeg ikke merket noen forskjell på den tiden Tulla lå i senga, og de periodene hun ikke gjorde det. Hun har alltid fått ligget i sofaen, og hun har ikke blitt verre. Noe annet merkelig, som dyrlegen også påpekte, var at hunder ofte var mer berørt av allergien sin om sommeren. Det er merkelig, fordi hundene da ofte er mer ute, og ikke inne i husstøvet og allergenene. Tulla hadde mer ørevoks om sommeren, og det er ikke så rart, men jeg skal forklare mer senere.

Etter råd fra dyrlegen skulle vi prøve Hypoallergenic; et fôr for ekstremt sensitive hunder, som kostet over 800 kr for 14 (!) kg. Ny medisinsk shampo ble kjøpt. Fortsatt ingen bedring i forhold til verken kløen på baken, prikkene på magen eller ørene. Ny kur med fucidin ble satt igang; denne gangen virket fucidin kun i noen dager, før tilstanden i øret hadde gått tilbake til normalt. Eliminasjonsmetoden ble startet: Tulla skulle bare spise Hypoallergenic, og ikke få noe annet. Etterhvert skulle hun få en annen proteinkilde, og vi skulle se på reaksjonene. Av en eller annen grunn kom vi ikke videre derfra. Vi prøvde aldri noe nytt og gikk bare over til V&H igjen. Tiden hun gikk på Hypoallergenic var hun forresten ikke annerledes enn når hun gikk på noe annet; V&H eller tørrfôr.

Tiden gikk; Tulla ble mer voksen. Ørevoksproblemet vedvarte en stund, men jeg renset med jevne mellomrom. Prikkene på magen var der fortsatt. Kløen på baken likte hun enda. Det virket som om ting hadde stabilisert seg, og jeg tenkte jeg var heldig som hadde en hund som ikke reagerte verre enn dette, så allergisk som hun jo var.

For ikke så lenge siden, begynte Tulla å klø i venstre øret. Hun klødde og klødde. Denne gangen ville jeg ikke ha nok en fucidin-kur. Jeg ba dyrlegen spesifikt om å ta prøver av hva som egentlig var i øret hennes: midd eller sopp eller hva det nå var. Tulla klødde så hun fikk skorper i øret sitt, som hun igjen klødde opp og det begynte å blø litt. Prøve ble tatt, og resultatet som kom tilbake var at hun hadde denne sjeldne stammen av sopp som var resistent mot antibiotika som finnes i medisin for dyr. Vi fikk resept på dråper for mennesker, og hun går for tiden på den. Hun klør ikke så mye mer, men det blir spennende å se hva som skjer videre.

I går kom jeg over et innlegg på et forum, hvor det ble påstått at disse allergitestene alltid kom tilbake positive. Jeg ble selvsagt utrolig nysgjerrig, og kontaktet vedkommende som hadde skrevet det. Alle hunder som blir testet reagerer på noe; ergo er de allergiske hele gjengen. Så å si alle reagerer på innendørsallergener (husstøvmidd), lagermidd og noe annet. Det var jo dette Tulla hadde fått som svar at hun var allergisk mot! Jeg fikk melding fra sjefen på jobb om jeg ville jobbe noen timer i går. Egentlig hadde jeg ikke tenkt det, men så ble det til at jeg sa ja likevel. Det viste seg at jeg skulle jobbe sammen med ei dame som er oppdretter på boxer, og jeg tenkte jeg skulle spørre henne om dette.

Som sagt så gjort. Jeg hadde knapt rukket å nevnt allergi før hun la ut om alt hun visste. Hun hadde nemlig vært på seminar med en dyrlege, som handlet om nettopp allergi. Han var kritisk til allergitestene, og hadde derfor sendt inn prøver av sin 15 år gamle, friske hund, som aldri noensinne hadde vist symptomer på allergi. Svaret som kom tilbake (og dette var av de dyre testene som blir sendt til Tyskland/Usa), var at hunden var allergisk mot både det ene og det andre. Det var nesten litt rart at hunden faktisk klarte å leve et normalt liv, så allergisk som den var! Med andre ord, så er ikke disse testene til å stole på. Og jeg anbefaler alle som har noen hundrelapper til overs, om å teste sin friske hund for allergi, og se hva svaret blir!

Men ørene, da? spurte jeg, jeg hadde jo hørt at valper kan ha endel ørevoks når de er små, men at dyrlegen skulle ta feil av dette og ørebetennelse? Oppdretteren på jobb mente at det nok bare hadde vært helt normal valpe-voks, ikke noe betennelse. Når medisin ikke virker, og hunden ikke har vondt eller klør unormalt mye (jeg har jo reagert bare Tulla har klødd, men det er jo fullstendig normalt å klø...), så har nok hunden ganske sikkert ikke ørebetennelse. Ørevoksen har avtatt nå etter at hun ble to, å denne valpe-voksen har vart sin tid. Men det har ikke vært ørebetennelse. Grunnen til at det har luktet rart (les: annerledes enn min forrige hund som hadde helt andre ører; labbisører), er ganske enkelt på grunn av ørets konstruksjon. En spaniel har store, tunge ører. De blir ikke luftet naturlig. Man kan sammenligne det med å gå med sko hele tiden. Det er klamt, svett og man kan lett få sopp av sånt. En ganske naturlig ting (dog litt kjipt som spaniels som trenger hjelp til å lufte ørene sine..) Sånn sett er det ikke så rart at hun har fått sopp nå, men det er faktisk bare et engangstilfelle, hun har ikke hatt ørebetennelse før. Det slår meg at jeg syns det var rart at dyrlegen kunne konstatere betennelse uten å ta noen som helst prøver av øret.. Bare ved å lukte i det, så var diagnose satt. (Og nei, jeg stoler i utgangspunktet ikke på alle dyrleger, og nå enda færre..)

Og prikkene på magen; de kom av at hun, som andre valper, er nakne på magen, og løper i gress (kvisene) og blir skitten (de mørke tilstoppa porene). Og det samme gjelder det mørke rundt brystvortene; det er noe så enkelt som skitt og lort som ikke går av med det første i vask.. Selvsagt; vasker man hunden en gang i uken så blir det jo litt bedre, men det er uansett ikke allergi, det er bare en eier som har latt hunden fåt utfolde seg i myr og skog og terreng..!!

Såret på skulderen; var ikke det allergi? Vel, ser man på alderen når hun fikk det, og det faktum at det ikke har kommet tilbake, så kan man konkludere med at hun var i den perioden av livet hvor hun ble kjønnsmoden. Og når hunder blir kjønnsmoden, blir immunforvaret nedsattt. Noen hunder blir vel hardere rammet enn andre, og Tulla fikk et sår som klødde/klødde så hun fikk et sår. (Og da kan man jo lure på om akupunkturen virket, eller om det bare var den rette tiden for at såret faktisk skulle gro av seg selv..)

Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt!! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)

Allergi kan først og fremst diagnostiseres ved at hunden reagerer med løs mage på (nye) matvarer. Noen er heldig og finner et fôr som passer for deres hund, men slik jeg forstod det, så er ikke det noe som skjer ofte. I tillegg plages de med virkelig kløe, utslett osv. Tulla er slett ikke løs i magen, og hun gjør fra seg veldig lite (mer når hun går på tørrfôr, men det går på opptakeligheten av V&H kontra tørrfôr). Hun har selvsagt hatt sine perioder med magesjau, som da hun hadde spist råtten siloball, drukket myglet myrvann eller spist to store rå, røkte kotelettbein (endel/mange (friske) hunder reagerer på svin). Men det er ikke allergi som er årsaken til at hun da ble dårlig i magen (det er eventuelt en eier som ikke passer på bedre..) En hund med allergi kan typisk gå en kort tissetur og gjøre fra seg fem-seks ganger og alle de gangene er avføringen løs. Tulla kan spise nesten hva det er; tørrfôr av alle slag, godbiter - både som man kjøper i butikken og som jeg lager selv, menneskemat og middagsrester. Hadde hun hatt det snev av allergi, hadde hun ganske enkelt ikke tålt dette!

Så da kan jeg konkludere med at Tulla er bare en kåt hund, som har vært en helt normal valp, men som kanskje ble litt ekstra utsatt under kjønnsmodningen. Og at dyrleger skal man ikke stole på, merkelig mange av jobber for å tjene penger (naturlig nok kanskje). At hun har sopp i øret nå er ikke på grunn av allergi, men på grunn av ørets konstruksjon; spaniel som hun er.

Men som jeg skrev i starten; jeg føler meg dum; fordi jeg ikke visste om slike grunnleggende ting som gress-prikker. Valpe-voks har jeg hørt om før, det samme med nedsatt immunforsvar i kjønnsmodningen, men jeg har aldri satt det i sammenheng med Tulla. Hun har jo vært allergisk, kan skjønne..! Og at jeg ikke har skjønt at det nødvendigvis må være forskjell på en spaniels ører, og en med labrador-type ører, og at lukten vil bli annerledes. Og hvorfor har ingen fortalt meg dette? ;p

Jeg føler meg sint, som har stolt blindt på dyrlegen, som har trodd de har ment alt i beste mening, som har kjøpt alaskens allergivarer; fôr og utallige shampoer, medisinert en frisk hund uten å ha stilt skikkelig diagnose; sint på grunn av deres uvitenhet om allergi, eller kanskje fordi de prøver å utnytte det for å tjene penger..

Jeg føler meg glad fordi jeg ikke har en allergisk hund! For at jeg slipper å bekymre meg mer for hva det er, hva jeg skal gjøre osv. Hun har ganske enkelt sopp som vi holder på å behandle nå, og ellers er hun bare kåt..! Haha!!

Jeg føler meg veldig takknemlig fordi jeg har fått vite om dette nå, for at flotte kunnskapsrike folk ville dele sin viten med meg, så jeg slipper å kjøpe mer tull og behandle en frisk hund. For at jeg nå bare kan slappe av og kose meg med henne, uten å tenke på og lure på; har hun ikke klødd seg litt mer i det siste? Og som hun på forumet skrev til meg; vi klør innimellom, vi har litt eksem en stund, eller litt vondt i magen: men vi tenker ikke at vi er syke eller allergiske av den grunn! Jeg er enig i at vi har lett for å bli helt hypokonder på vegne av hunden, men det er kanskje ikke så rart; siden vi lever i et samfunn hvor alaskens mystiske sykdommer kommer oss for øret, diffuse symptomer og et øye som "vil" se.. og dyrleger som lever av sånne ting..