Tur i skogen og lydighetstrening

Klokken halv to kjørte jeg opp i skogen med bikkjene. Skulle nok hatt pigger på, for det var glatt langs veien. En times tur med både trekk og løs-løping ble det. Føret er ikke spesielt gøy å gå på, truger med pigger - kunne noen funnet opp det??

Etterpå dro jeg hjemom for å hente litt godis og leker før jeg kjørte opp på klubben for å trene. Tulla var helt med, mens Aynï syns det var en pine. Æsj altså; hun som kan være SÅ flink skal bare sture noen ganger. Jeg har fått en liten mistanke om at hun jobber aller best med forstyrrelser, men det har jeg ikke fått mulighet til å teste ut enda. Var nemlig oppe på klubben i går også, bare jeg og Aynï, og da var hun like ille. Skulle bare pipe og pipe, se alle andre veier enn på meg, og lurte på hvor alle hundene var blitt av. Da vi var på klubben på mandag, med masse hunder rundt omkring, var det mye enklere å få kontakt med henne. Merkelig. Men så er hun terrier også da..! :D

Med Aynï trente jeg så enkelt som overhodet mulig, og det var skikkelig vanskelig for meg! Jeg valgte etterhvert ut sitt og bli, med forskjellige belønninger, også doggie zen. Noen stor fremgang skal jeg slett ikke skryte over - her må vi nok ut "blandt folk" for å få fortgang i sakene. Isj, det var virkelig demotiverende å trene med henne, så en stund der var det like før jeg sendte henne i retur i posten eller noe, og skrinla alle planer om agility med henne. Får prøve å trene med flere forstyrrelser, i kombinasjon med å trene hjemme. Hjemme går det stort sett ok, og jeg antar det er fordi hun får både forstyrrelse og konkurranse med Tulla (som holdes på forsvarlig avstand i et annet rom ved hjelp av en grind). I dag ble det bare en halvtimes trening på henne, men i går trente vi, eller rettere sagt prøvde å trene, i en time.

Tulla har jeg begynt å pirke litt mer på hva angår lydighet. Jeg har en skikkelig stygg uvane med å gå å se ned på henne når hun går fot, og hvis jeg kikker opp faller hun ut. Hjelpeavhengig kalles det på pent. Men det skal bort! Så nå har jeg begynt å lære henne at jammen kan det komme både klikk og godbit/ball når jeg kikker rett fram - og det var ganske rart, syns Tulla! Det er ikke rart om hun syns det er snålt, for "feil"-tegnet mitt har vært å snu hodet til siden et halvt sekund. Når jeg ikke kikker på henne tror hun sikkert at hun gjør feil, selv om jeg kikker rett frem og ikke til siden. Lurer litt på hva hun egentlig klarer å se fra der nede hun går..?

Jeg satte opp seks markører på en rett linje, og målet var at jeg kunne gå og se rett frem mens hun likevel holdt kontakten med meg. Først bare en kort avstand, fra en markør til den neste (ca 2-3 m), og etterhvert skulle hun klare å gå forbi flere markører. Det var virkelig hjelpsomt å sette opp slike, for man tror kanskje at nå har hunden gått fint lenge, men så har man ingen mål på hva "lenge" er. Det var mye enklere å måle fremgang på den måten, og også legge opp kriterier. Så til slutt kunne hun gå forbi tre-fire markører med god kontakt selv om jeg kikket rett frem. :o)

Det var viktig for meg at hun ikke lagde lyd også, og jeg mener å merke at hun lager mer lyd dersom jeg belønner med drakamp, og mindre lyd med godis eller ball. Hun lager også mindre lyd etter en pause, så dette er jo ting jeg må tenke på fremover. Jo mer frustrert hun blir, desto mer lyd lager hun, så jeg må være tydelig og vise hva jeg vil ha. Men tipper hun over kanten og begynner å bjeffe, kommanderer jeg henne rett ned i dekk. Og den kommandoen jeg bruker da er ikke morsom å få, syns Tulla. Det er dumt at jeg må bruke den, men den virker. Hun må ligge i noen sekunder til jeg sier "fri", og da kan vi begynne å trene igjen. Kommandoen er lært inn med såkalt "kadaverdisiplin", og er straff for henne, positiv straff sådan. Den ser ikke ut til å påvirke henne ellers i oppfinnsomhet og energi, så foreløpig kommer jeg nok til å bruke den, enn så feil det er. Jeg har prøvd med feilsignal eller time-out (hvor jeg bare tar tak i henne og fører henne bort), men det virker ikke, og hun blir enda mer frustrert. Hun bjeffer mer, og etterhvert faller hun helt sammen. Egentlig ganske merkelig.

I tillegg trente vi med doggie zen, og på kommandoer. Jeg vil gjerne at hun holder posisjonen til jeg gir en ny kommando, og det er hun ganske dårlig på egentlig, spesielt når hun er giret - da må hun prøve alt mulig for å se om det hjelper på frekvensen på klikkingen min..! Vi har jo ikke trent på det, så det er i grunn ikke så rart. Men hun tok poenget kjapt, så vi fikk fin fremgang her også. Jeg vekslet mellom ligg, sitt og stå i front, og ligg og sitt på plass. Til sammen trente vi ca en time.

I går mens jeg og Aynï var på klubben, trente Bjarte og Tulla spesialsøk på bane. I følge Bjarte var hun visstnok kjempeflink, og gjorde det hun skulle. Blir morsomt om dette er noe de kan finne på å gjøre sammen fremover. :o) Min lille slue plan, harr-harr!