Trening med Kathy Sdoa

I dag var planen å dra på fellestrening med Canis. Jeg har fått invitasjon på mail, og der stod det at det var egentrening uten instruktør, men at Canisinstruktører ville være behjelpelige med råd når deres hunder hadde pause. Greit nok, jeg forventet kanskje at Cecilie Hansen som jeg gikk på grunnferdighetskurs hos, var der, men ellers få kjente fjes.

Tenkte å trene litt apport med Tulla, hadde håpet at vi skulle komme så langt til at jeg kunne legge på kommando ute. Apport har vi forøvrig trent veldig lite på, men hun kan det inne i stua, med tau og andre myke leker, med matskålen som forstyrrelse. Og da kommer hun i utgangsstilling med apporten og har nydelig fart. Men da jeg skulle prøve meg litt inne først for å se hvor hun lå i landet i dag, hadde hun glemt absolutt alt som het apport. Jeg prøvde først med treapporten som vi så å si ikke har trent med, men neida, den skulle hun knapt bære. Og da jeg etterhvert prøvde det vanlige tauet luffet hun frem, peste og krafset på det. Argh!! Men men.. med godt mot tok jeg med et utall apportgjenstander, for å i alle fall klikke at hun holdt forskjellige apporter.

Jeg kom, begynte å klikke opp litt kontakt med Tulla; det var første gang vi var på sånn trening. Etter en stund begynte det å renne inn folk; Morten Egtvedt og Cecilie Køste kom selvsagt, og flere andre klikkerinstruktører fra trøndelagsområdet. Mange kjente fjes med andre ord; og jeg fikk muligens en smule angst. Eller rettere sagt litt prestasjonsangst.. :p

Men det toppet seg helt klart da jeg så Kathy Sdoa (JA, du leste riktig!!) på treningsplassen. Da tror jeg jeg bare kapitulerte fullstendig, og begynte vel strengt tatt å skjelve. Jeg har sinnsykt prestasjonsangst, men takler det greit i agility, for da må jeg bare løpe og slipper å tenke så mye, men i dag, når Tulla var den dusten hun var, og med alle de andre flinke folka; det tok kaka!

Lydighet "og sånt" har liksom aldri vært vårt fokus, men Tulla har likevel vært den hunden på hundetreff som har gått fot mens andre hunder har hengt i nakken hennes for å få henne til å leke. Men i dag? Njes.. Kontakt og fokus var en saga blott, og jeg satte kriteriene så lavt at hun bare skulle sitte og BLI sittende mens jeg pjåtet godis i munnen hennes. Hun fikk klikk for å se på meg, og for at jeg kunne bevege meg rundt henne. Hadde hun vært "normal" hadde jeg kunnet satt henne i sitt, gått fra og latt henne bli der en stund. Men i dag var hun bare helt snål. Og er ikke det typisk når det kommer folk fra statene for å se på?!? Følte meg som en diger fjott og hadde mest lyst å bare dra min vei. Og ja, forresten; vi stod ca 40 meter fra de andre, som en annen pubertal hannhund, og hun fikk en blanding mellom pølse, myke butikk-godbiter (All Sorts) og stekt strimlet svinekjøtt (skikkelig knask med andre ord), så det var ikke belønningen det stod på heller. Det vil si; til "vanlig" spiser hun jo puffet ris og er strålende fornøyd.. :/

Jeg var så lei meg over å ha en sånn drittbikkje, at jeg sluttet å smatte (vanlig betinget forsterker), og tok frem min magiske Bailey-klikker som jeg fikk i helgen, i håp om at den skulle gjøre underverker. BELIEVE! står det på den, og jeg gjorde virkelig det.. Men den var ikke så magisk som jeg hadde forespeilet meg, dessverre.. ;o)

Jeg tok flere pauser, satte henne i bilen for å få opp lysten til å være med meg og fokusere på meg. Kan vel ikke si at jeg så det hjalp akkurat. Hun var nøyaktig like vimsete som før pausen. Jeg dristet meg til å ta frem pipe-sauen, som er forbeholdt agility-belønninger. Det kunne gå enten veldig veldig bra (hun klikker seriøst på den!) eller det kunne gå skikkelig rævva, dvs at jeg kunne ha kastet den i fleisen hennes og hun kunne ikke brydd seg mindre (som det kan være med andre leker jeg har prøvd). Men heldigvis, takk og pris, klikket hun i dag også. Hun var som vanlig maniac-gal etter den! Jeg var sjeleglad! Belønnet henne med den for skikkelig enkle ting, som å tilby sitt. :p

Etterhvert begynte fokus å komme på meg igjen, og jeg prøvde et gammelt Tulla-triks. Jeg slapp henne løs. Det strider jo mot alle bøker og sunn fornuft, men ikke mot Tulla-logikk. Når Tulla er løs, og jeg later som jeg gir "beng" i henne, finner hun ofte ut at hun skal være sååå kompis med meg. Og det skjedde i dag også. Håpet å få henne distrahert av noen av hundene som trente der, men det var skikkelig vanskelig! Jeg holdt henne i halsbåndet, og "sendte" henne ut mot en annen hund. Jepp, det så sikkert tragisk ut.. Hun begynte faktisk å vise interesse for en labrador som lekte med en ball alene, og da var jeg heldig og fikk en innkalling. Hun bråsnudde (som alltid), og dermed var leken i gang. Det vil si; Tulla hadde fokus på meg, og det gikk ikke an å få henne til å finne på noe annet enn å holde øye med meg. Kanskje jeg skulle gjort det tidligere, eller kanskje det hadde gått på trynet..

Vi fikk uansett ikke trent på noe av det jeg hadde tenkt (apport), men jeg er fornøyd med at selv om treningen begynte så dårlig som den kunne, så endte den i alle fall relativt bra. Eller, den endte vel der vi skulle begynt, tenker jeg.. Men det får bli neste gang. Erfaring tilsier også at hun er mer ivrig på meg den andre gangen hun er på sånne nye treningssteder, men det hjelper ikke akkurat.

Bob Bailey og Kathy Sdoa

Da er helgen med legenden Bob Bailey og den (for meg) noe mindre kjente Kathy Sdoa over. Først vil jeg bare si at Kathy var vel den som fenget og imponerte aller mest, med sin engasjerende måte å snakke på og rike kunnskap og erfaring av hundetrening. Bob har ikke trent mer enn noen hundertalls hunder (stakkars), og snakket mer om generell trening og fortalte historier om veien til der han er nå, og hva han og Marian har gjort. Kjempeinteressant og helt utrolig noe av det; og videoene skulle man kanskje til tider tro var manipulert..! Fjernstyrte katter som lar seg lede av ultrasoniske lyder (lyder som vi ikke kan høre) er liksom bare helt vanvittig! Kathy snakket mer om "forståelige" ting; jordnært og med erfaring fra både hund og andre dyr. Hun var veldig praktisk rettet og hadde generelt veldig god struktur på foredragene sine. Bob syntes jeg til tider var litt vanskelig å få tak på hva han sa, han hoppet litt frem og tilbake, repeterte noe og var av og til litt vanskelig å følge.

Nivået på foredragene syns jeg var akkurat passelig. De kunne kanskje til tider har droppet de mest grunnleggende tingene, eller i alle fall latt være å forklare de mest grunnleggende tingene. Jeg tror (håper?) alle i salen visste hva stimuluskontroll var, men likevel er det jo greit med en virkelig gjennomgang av hvordan man faktisk får det. Men ikke nødvendigvis hva det er.. Klassisk og operant betinging er vel heller ikke noe nytt; men vi fikk mange nye måter å se det på, og hvordan det kan brukes og når man skal være obs på hver av de og hvordan de kan motvirke hverandre. Så selv om det var grunnleggende, fikk jeg nå en bredere forståelse for det, og hva det faktisk innebærer.

Det vil være vanskelig for meg å gi noe sammendrag av hva jeg lærte, og det er heller ikke meningen (hvordan skal jeg kunne si det de sa, med færre og klokere ord?). Det som også var et stort pluss, var at det ble solgt diverse bøker og andre ting til sterkt reduserte priser. Siden jeg var så lur å kjøpe (eh, bestille..) for over 1000 kr, fikk jeg (og andre som gjorde det samme) en Bailey&Bailey klikker. De fins det ikke mange av, og det gikk ikke an å kjøpe de ved siden av. Lurer på om jeg skal ramme den inn og henge opp på veggen..?

Syns det er litt snik av canis å legge frem så mange spennende bøker til så lave priser, og at man slipper å betale for de der og da, man bare får en regning i posten om en liten måned.. Det går jo an å blakke seg på sånt, jo..!!! ;o) Heldigvis for meg hadde jeg de fleste bøkene allerede, så nå har jeg investert i tre svære bøker jeg knapt husker navnet på, og som jeg aldri så så mye til, men som bare virket seriøse og interessante. Huff.. Jaja, den ene er i alle fall grei; Lydighetstrening i teori og praksis (som jeg forøvrig fikk både Bob og Kathy til å signere). Den har jeg forresten bare ventet på å få anledning og god unnskyldning til å kjøpe, så dette var jo et bra tidspunkt. 500 betalte jeg vel for "bibelen". *glis* Bortsett fra Lydighetstrening i teori og praksis (tittelen burde komme med en god forkortelse), kjøpte jeg "Animal Training. Successfull animal management through positive reinforcement" av Ken Ramirez (håper han kommer til neste år) og "Genetics and the social behavior of the Dog" av Scott & Fuller. For ikke å glemme "de små" bøkene; "Valpesosialisering" (den nye versjonen) av Gry Løberg og "Shaping Success" av Susan Garret.

Tilbake til Bob: Han snakket til tider godt over hodet på meg, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å henge med i svingene. Men det var så deilig! Endelig et seminar med noen som faktisk snakker om ting jeg ikke har hørt/lest/kan noe om fra før! Det høres kanskje en smule rart ut, men jeg er blitt så sinnsykt lei av å lese det samme i alle disse "klikker"bøkene; oppramsingen og forklaringen av positiv og negativ forsterkning opp og ned i mente! Endelig kunne noen komme og gå litt dypere inn i ting (selv om PF,NF,PS og NS også ble gjennomgått, noe unødvendig kanskje). Og så var det veldig fint å innse at jeg kanskje ikke helt (?) har skjønt hva et Keep Going Signal (KGS) er for noe. Eller har jeg det? Eller blander jeg det sammen med hjelpeavhengighet? Noe å tygge på for meg i alle fall. :o)

Kathy: jordnær og realistisk, men engasjerende og morsom å høre på. Publikumsvennlig til tusen og fortalte på forståelige måter ting som kan virke enkle, men som viser seg å være litt kompliserte. For eksempel stimuluskontroll. Enkelt? Ja, sånn i bunn og grunn. Men når hun forklarer rundt det, åpner det seg opp så mye mer enn hva jeg visste fra før.. Og for ikke å snakke om Premacks prinsipp. Der, som med KGS har jeg kanskje misforstått noe. Trodde det hang sammen med baklengskjeding, eller at det var det baklengskjeding bygget på, men det er jo strengt tatt noe annet. Premacks handler mer om å "gi og ta" på en måte. Gjør som jeg vil, så får du gjøre som du vil etterpå. Og det er jo noe annet enn baklengskjeding! Men likevel; i baklengskjeding blir jo også en atferd forsterket av en mer sannsynlig atferd, som jo kommer etterpå, akkurat som i Premacks prinsipp.. Hadde jeg klart å ordnet tankene mine til spørrerunden, skulle jeg jammen ha spurt om det.. Nå får jeg vel heller prøve å lese meg til det i mine 3 nye flotte 500-700-siders bøker. :p

Jeg føler meg en smule smartere, men også en smule dummere enn når jeg gikk inn. Og begge deler er like flott! Morsomt å kunne være en av de få som rakk opp hånda når Bob spurte om noen hadde hørt om bla Thorndike før, men deilig å få litt påfyll til hjernen som jeg kan tygge lenge på. Gleder meg sinnsykt til å komme hjem nå, og begynne å trene Tulla med ny giv! Dessverre venter det en lang togreise på meg først, siden jeg skal ta natt-toget opp igjen i natt. Og ikke før på tirsdag får jeg se lille snuppa mi; har valgt at hun skal få være hos Trude til da, så jeg kan dra på skole og jobb i morgen uten å ha dårlig samvittighet. Jeg får daglige rapporter fra Trude om hva Tulla har gjort; at hun har "trent" tre cairn terriere og en cavalier på lang tur i sola, og at hun tar hår-pillen sin uten å mukke.. Betryggende å vite at hun har det bra og at hun spiser bra (eh, når gjør hun ikke det..??), og at hun er så sprek og lydig. :o)

Reiseplaner

Tulla var ikke spesielt høy i hatten i dag da jeg begynte å pakke til henne, men ikke til meg. Hun ville helst ikke bli med ut (der er jo bilen, og bilen kan jo ta henne med til steder hvor jeg kan forlate henne når jeg har pakket til henne og ikke til meg), men etterhvert lusket hun seg ut døren. Kjørte til Buvika og hundepensjonatet hvor hun skal være til over helgen, antageligvis tirsdag. Først var hun ekstremt kontaktsøkende, hoppet opp og krafset på meg, før hun begynte å furte og overse meg og skulle slett ikke være med meg i det hele tatt! Merkelige lille hunden min..!

I morgen skal jeg på forelesning på skolen, før jeg tar toget til Oslo. Foredrag med Bob Bailey skjer liksom ikke så ofte at det er noe man har råd til å skulke! Tror og håper det er verdt å få med seg, og jeg gleder meg kjempemye! Kommer vel et aldri så lite referat her i bloggen, kjenner jeg meg selv rett.

Tulla har forresten begynt på en pelskur, og nå har jeg fått flere kommentarer på at pelsen hennes er blitt så fin, så jeg tror jammen at den virker! :o) Glemte selvsagt å sende med boksen med skinke som jeg pleier å pakke tablettene inn i, men Trude finner nok på noe lurt.

Søndagskvelden tar jeg natt-toget tilbake til Trondheim igjen, og dumme meg har selvsagt klart å ikke bestille sovevogn. Det vil si at jeg må sitte i et sete og prøve å sove, men jeg skal jammen spørre konduktøren om det er blitt noe ledig, sånn at jeg evt får sovet litt bedre.. Hvis toget er i rute, kommer jeg til Trondheim sju på mandagsmorgen, og skal på forelesning i biologi kl åtte.. *blæh* Etterpå skal jeg på jobb fra fire til ti, noe jeg selvsagt ser frem til med glede! *not*

Mandag kommer til å bli en grusom, grusom dag, spesielt hvis jeg havner i vogn med fulle folk som skal kose med meg, noe jeg dessverre har en tendens til å gjøre når jeg tar natt-toget. Blir veldig merkelig å ikke ha med hund på toget, tror nesten ikke jeg har tatt toget uten hund før! Og så blir det litt ensomt om natten, når jeg ikke har en vofs å krølle meg sammen med. Mandag blir som sagt en grusom dag uansett. Og det er vel en grunn til at jeg henter Tulla på tirsdag og ikke på mandag, for å si det sånn.

Tror jeg har fått pakket det meste nå, men jeg glemmer alltid noe uansett, det er jo bare typisk. Må prøve å få meg litt søvn før det braker løs i morgen.