En oppdatering på blogge-prosjektet

Nesten et år med blogging er gått (vel, 25. mai er det gått et år). Det har jo som noen kanskje vet, vært et prosjekt. Jeg hadde ikke særlig høye tanker om blogging, det kan trygt sies. Noen følte seg sikkert støtt, og mente jeg selv var ignorant som ikke skjønte bedre! Morsomt når folk engasjerer seg; da har man tydeligvis truffet en nerve av noe slag. ;o)

Men siden jeg syntes det var litt for dumt å være så bastant uten å ha prøvd det, så fant jeg ut at beste måte å sjekke opp i min hypotese var å nettopp prøve det. Og det har jeg nå gjort, i snart et år. Så er spørsmålet da; har jeg forandret innstillingen min til blogging? Ja, det vil jeg si. Jeg fikk mange argumenter for blogging da jeg skrev mitt første blogginnlegg, og klarte å provosere mange garvete bloggere. Et argument var at noen brukte bloggen som treningsdagbok. Det har jeg delvis prøvd; det vil si at jeg har prøvd å skrive litt om hvordan jeg trener, både generelt og spesifikt. Akkurat det spesifikke (altså spesifikke treninger/ting vi trener på) føler jeg ikke har gitt meg så mye. Jeg har relativt god oversikt i hodet mitt, og jeg er fremdeles ikke av den oppfatning av at slike pirkete ting interesserer andre. Om andre folk tror det om sine treningslogger, so be it. Jeg bryr meg strengt tatt ikke så mye om hva de skriver, men det er det kanskje andre som gjør.

Noen mente at blogging var en fin måte å få ut ting på, og på det punktet kan jeg si meg enig. Jeg husker ett blogginnlegg spesielt godt; det som handlet om Casper og mine følelser i forbindelse med han. Jeg satt og grein da jeg skrev det, og det gjorde veldig vondt å måtte sette ord på alt jeg følte, men etterpå kjentes jeg litt lettere. Jeg har ikke tenkt fullt så mye på han etter at jeg skrev det, men det går selvsagt opp og ned. Og å glemme kommer jeg vel uansett aldri til å gjøre.. Akkurat det at det hjelper å skrive ting, eller å "få ut" ting, det visste jeg jo fra før, men jeg trodde ikke at en blogg var rette stedet å gjøre det på. Kanskje er det ikke det heller, hvem vet? Men når resultatet, for bloggeren, er positivt, så fordrer det til gjentagelse.

Ellers har jeg jo endel tanker om trening, og ting jeg leser og opplever og ser rundt meg i forbindelse med det. Og sånt liker jeg å skrive om. Innlegget om hvorfor jeg klikkertrener er et sånt innlegg. Litt ettertenksomt på et vis, eller som en slags konklusjon eller utgreing på hvorfor jeg gjør det på den måten.

Jeg har også skrevet om livet generelt, hva vi gjør på og ikke gjør på (eller, det sistnevnte skriver jeg ikke så mye om kanskje).. Den biten er grei nok, og det er greit å "få ut" litt. Selv om det ikke er all verdens interessant (akkurat som dette avsnittet). Men jeg bare sier det liksom, bare for å ha sagt det, og absolutt ingenting annet.

Kommer jeg til å fortsette å blogge? Ja, men sikkert ikke så mye oftere enn jeg har gjort til nå, siden jeg ikke syns det er så utrolig moro. Dessuten er det jo alt det andre, det som eventuelt fører til blogging, som tar tid, og som er gøy..!

Og over til vinnerspørsmålet; er det noen som leser bloggen min? Ja, utrolig nok er det det. Men hvor mange det er, sier jeg ikke, hehe.. ;o) Påstanden min om at det var av stor betydning står jeg fremdeles ved. Selv om jeg hadde skrevet blogg for å "få ut ting", så er det fint å se at noen leser det, eller i alle fall er innom siden. Da føles det som om man har fått ut enda litt mer, siden man har delt det med noen..