Spesialkluss!

Så var helgen overstått. Jeg er litt delt i hvordan jeg synes den har gått, men bedre kunne den i alle fall ha vært, dessverre.. På fredag dro vi til Selbu for å trene spesialsøk, og ble helt til søndag. Det var intro-kurs samtidig hvor Line og Fenris hadde kastet seg med. Gleder meg til å lese i bloggen deres om hvordan de synes helgen har vært.

Jeg og Tulla ble satt til å trene litt for oss selv, sammen med Anne Kirsti og Cheriè. De var på intro-kurs for noen uker siden, men siden de bor to minutter unna (og ikke to timer), har de fått mulighet til å trent mye, og har derfor fått en enorm fremgang i treningen. Vi ligger nesten likt, noe som er litt flaut.. :/ Cheriè er en to år gammel scäfertispe, Anne Kirstis første hund. Hun kommer fra en oppdretter av bruksschäfer, som driver oppdrett til politi og forsvaret. Jeg må bare få skryte litt av den hunden, for jeg har aldri noensinne møtt en schäfer som er sånn! Hun er for det første nokså lita, og grå i pelsen. Hoftene og ryggen ser jo normale ut til og med! Og når det gjelder mentaliteten, så er den suveren i forhold til det jeg har sett før. Hun er rolig og konsentrert, men lett å få med på drakamp; hun henger med en gang i tauet. Hun gjør ikke utfall mot andre hunder og er glad i folk. Det kan godt hende jeg har vært utrolig uheldig med de schäferene jeg har møtt tidligere, men hadde alle vært som henne, så hadde rasen vært utrolig bra! Nesten sånn at jeg får lyst på en selv når jeg ser henne.. (og jeg er ikke noe scäfermenneske..)

Både Tulla og Cheriè går på liklukt, og Anne Kirsti har planer om å utdanne henne til å bli likhund. Vi håper at vi begge kan være flinke til å pushe hverandre, slik at det kan bli litt oftere trening og mer fremgang. Det finnes jo faktisk ikke likhunder i Norge, når det trengs slike i etterforskning, så henter de inn hunder fra Sverige og Danmark og Finland. Får vi våre hunder godkjente, så blir vi de aller første i Norge, noe som kan gi oss endel jobb og penger i kassen.. ;o) Hadde vært veldig spennende i alle fall!!

Jeg var med på teorien på fredagskvelden, så da ble det ikke trening. Trente litt agility (utrolig hva hun husker!!) og lydighet (flink og veldig med der også) på kvelden. Jobbet veldig bra. Lørdag startet kl åtte, og vi holdt på til nærmere fire, da var hundene dauslitne. Vi startet med å trene på systematisk romsøk; brukte blomsterpotter som de skulle søke under og starte i venstre hjørne av rommet. Tulla hadde prøvd dette en gang før, for snart et år siden, og da var pottene veldig morsomme! De kunne jo sparkes og trilles og bites på, og hui for et leven det var! Hun husket det godt, og gjorde som hun hadde gjort før. Det er ikke så bra, for vi vil heller at hunden skal snuse oppå pottene (som står på hodet), og lukte etter en leke vi har gjemt. Etter litt knot fant jeg ut at leken var for bra, Tulla var for giret, og trillende potter for selv-forsterkende, så når vi hadde gjort noen justeringer gikk det bedre. Jeg klipte av litt av leken, vi startet nærmere pottene, og vi brukte flere potter (sånn at hun ikke hadde tid til å trille så mye, men heller måtte gjøre effektive søk på pottene). Da gikk det bedre, men vi har mye å trene på der fremdeles.

Etterpå trente vi på liklukt på plattformen. Det gikk jo toppers som vanlig. Tulla markerte flott, og det var ikke noe problem. Hun var rolig og behersket, konsentrert og flink.

Banen ble også prøvd. Vi hadde liklukt i to bokser, og Tulla markerte etterhvert med krafs OG liggmarkering FØR jeg hadde belønnet. Vanligvis pleier hun å stoppe og snuse ekstra på liklukten, og kanskje krafse litt. Da belønner jeg, og så legger hun seg og stapper snuten nedi boksen. Da vi avsluttet la hun seg altså før jeg belønnet, noe som er et riktig steg på veien. Men så fant hun ut at hun jo fikk belønning for å markere, og kom på at det gikk an å markere på flere bokser! Så hun markerte tomme bokser hun; veldig bra markeringer var det også, men det funket selvsagt ikke! Hun prøvde det bare to ganger før hun fant ut at det ikke nyttet.

Vi trente også litt på post-it lapper. Til å begynne med skulle vi trene target på de, noe vi ikke har gjort før, til tross for at jeg klikkertrener.. :O Først var lappen på hånda mi, senere på veggen. Dette skulle vi utvikle til at hundene etterhvert skulle snuse på flere pos-it lapper som hang på veggen, kjenne igjen eierens lukt, og ta target på den. Men så langt kom vi ikke, for da var hundene så slitne at vi nok burde ha stanset for lengst.. Men sånt lærer man, så neste dag trente vi ikke så lenge. Vi må jo vite hvor lenge hundene klarer å jobbe, og det vet man jo ikke før man har prøvd..

Søndagen trente vi igjen på plattformen; Tulla markerte som vanlig og det er den treningen som går greiest. Vi gav oss derfor raskt med det, og gikk over til å trene på bane.

Hundene var tydelig slitne fra dagen før, og hadde ikke så mye å gi. Der var ikke Tulla helt på nett, men det skal jeg komme tilbake til. Vi hadde igjen to bokser med liklukt, men i tillegg hadde vi en boks med forstyrrelse, som var kjøttkake. Første gangen gikk hun bare over banen og snuste ikke i det hele tatt. Etterpå snuste hun lenge og vel på kjøttkaken, før hun fortsatte. Fant bare en boks med liklukt. Deretter markerte hun kjøttkakene, og noen ganger markerte hun begge likluktboksene, mens andre ganger markerte hun ikke i det hele tatt på noen ting. Hun var rimelig ute og kjøre, og det var ganske frustrerende.

Vi begynte innlæring av såkalte tuber, hvor hunden må ta lukten på lengre avstand og markere. Vi gjemte en leke i en tube, og Tulla var igjen for giret på leken, og det ble ikke korrekte markeringer. Tubene som var festet i noen kasser var også morsomme å dytte på, men det fikk jeg heldigvis plukket av henne ved å rekke å belønne henne for å snuse på rett tube før hun begynte å leke seg med kassene/tubene. Det er ikke alltid like greit å ha en leken hund..! Jeg byttet leke, dvs lånte Cheriè sin, og da ble det ikke såå morsomt å dytte på kassene. Etterhvert som hundene ble slitne, belønnet vi mer med leke for å opprettholde fart og motivasjon. Vanligvis belønnet vi med godis over rett tube når hunden markerte, men de trengte litt lek også så vi. Vi fikk også trent på fart frem mot søket, siden vi sendte ut hundene fra lengre avstand. Vanligvis blir jo hundene plassert rett foran det de skal lukte på, men nå stod de flere meter unna og måtte løpe frem for å finne lukten sin. Denne måten å trene på med tuber er visstnok vanlig blant politiet forresten.

Jeg følte ikke vi fikk så mye fremgang i treningen som jeg hadde håpet på. Spesielt på lørdag gikk ikke ting så bra; Tulla var litt utenfor, og hadde hun vært mer "normal" og "på nett" og konsentrert som hun pleier å være, så hadde vi fått bedre fremgang. En annen ting er at hun gjorde utfall mot hunder som gikk forbi oss, om vi så var ute, eller hun lå inne ved føttene mine i stua. Dette har hun ikke gjort før, hun har alltid vært en engel å ha med seg, og det har vært deilig å ha en hund som har kunnet være med meg i stedet for å ligge alene på et rom eller i et bur. Etter litt innspill fra andre, så lurer jeg på om det kan være ørene.. Jeg hadde klippet henne rett før helgen, og når man klipper ører, kommer det bittesmå hår inni de. Alle som har vært hos frisør og fått hår i ørene, vet hvor mye det klør! Så på fredag før vi dro renset jeg de. Kom til å kikke i de på kvelden, og da ser jeg at begge ørene er veldig røde, og det ene er også veldig hovent. Hovent i prikke-mønster på en måte. Jeg tenker at jeg kanskje har gnikket for hardt med bomullen da jeg renset, men følger med. På lørdag er de ikke så røde mer, men det ene øret har fått noe skorpeaktig i seg, litt gult puss som har blitt til skorper nesten. Og det lukter veldig rart av det. Ørene som var såå fine og rene og bleke inni, er nå helt annerledes. Det er faktisk det øret hun aldri har hatt problemer med som nå er verst. Det var likedan på søndag, og i dag ser jeg at hun har begynt å flasse fra det ene øret, og det andre er ikke helt tipp-topp det heller. Kanskje hun ikke ville at andre hunder skulle komme nær henne fordi hun hadde vondt i ørene? Hun pleier jo å være veldig tålmodig med valper, men valpen på dette kurset likte hun ikke at kom nær ansiktet og ørene. Vanligvis kan valper henge seg fast i ørene hennes og hun går bare unna, med de delvis på slep et stykke, men hun knurret til valpen når den nærmet seg ørene hennes. Hun likte heller ikke når det kom en bekjent og skulle lukte i ørene hennes, da trakk hun seg unna etterpå, noe hun aldri har gjort før, verken med meg eller dyrlegen eller andre som har luktet/sett i ørene hennes.

Hun var også veldig kontaktsugen på mennesker. Hun kastet seg mot fremmede folk som om de skulle vært gamle venner. Det er jo veldig rart, for sånn har hun aldri gjort! Hun har avventet kontakt til folk har tatt kontakt med henne, og så har hun hilst pent. I tillegg hadde hun ikke noe imot å ligge på rommet alene mens jeg var i stua, noe som ville fått henne til å klikke tidligere, eller i alle fall pipe, kanskje bjeffe litt og krafse på døren. Men i helgen var det helt OK å ligge alene på rommet mens jeg var sosial utenfor. Snåle hunden. Hun kan ligge på rommet når jeg ikke er rett utenfor, men hvis hun får nyss i at jeg er der, vil hun ut, men det ville hun altså ikke i helgen.

Håper bare det ikke er alderen som gjør at hun "tør mer", for hun har jo alltid vært en så grei hund å ha med å gjøre. Vi skal tilbake til helgen, da er det spanieltreff. Håper ørene er i orden til da. Hvis hun fortsetter med tullet sitt så kan jeg jo med sikkerhet si at det ikke var ørene, men noe annet. Hvis hun er normal og snill og grei igjen, så var det nok ørene, eller en kombinasjon av det og noe annet.. Frustrerende er det i alle fall! Og så blir jeg irritert, og lei meg og litt sint, og det går utover treningen og det merker jo Tulla, og så har vi en ond sirkel gående..

Hadde hun bare hatt enorm fremgang på treningen, så hadde det liksom vært litt bedre. Jeg hadde også syns det var helt greit, faktisk bedre, om treningen hadde gått som den gikk, eller ikke så bra engang, hadde hun bare oppført seg fint med andre hunder. Det er jo ikke alltid trening går så bra, men jeg hadde kunnet tenke at det ville vi tatt igjen en annen gang, men hun er i alle fall snill og grei å ha med å gjøre. Bortkastet trening; OK, men teit mot andre hunder er jo virkelig negativt! Så når hun både skal være teit med andre hunder, og ikke få til så mye, så syns jeg det er skikkelig kjipt!