Håndterbare Tulla og noen bilder

Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: jeg er så overglad for å ha en så håndterlig hund!! Nå er jeg nettopp ferdig med å skrape tannstein, og hun ligger nå bare der, tilsynelatende dopet, og finner seg i det. Jeg er jo ingen dreven tannpleier (i følge bloggen gjorde jeg det sist i august), og hun er heller ikke så dreven pasient. Så det hender det blir noen uhell; at tannskrapen plutselig løsner og vips så har jeg skrapt henne i tannkjøttet så hun begynner å blø. Hun reagerer ikke med å kveppe til engang (hvor mye kan hun kjenne da??), og jeg kan bare late som ingenting og fortsette å skrape (litt mer forsiktig kanskje). Flinke bisken min som er så grei, det!

Bilder fra turen i går (resten ligger i galleriet på hjemmesiden):






Og fra i dag, da vi var på halvannen times tur med Fenris: