Kontakt-kontrakt

Kontakt-kontrakten av Eva Bodfält er en bok jeg har hørt mye skryt om, så jeg hadde store forventninger da jeg begynte å lese den. Den begynner som veldig mange andre bøker; med å forklare hvordan hunder lærer. Og akkurat det begynner å bli rimelig kjedelig syns jeg, for jeg har jo hørt/lest det ørten ganger før. Men det kan jo hende at dette er den første hundetreningsboken noen leser, og da er det jo greit at de får en innføring.

Kapitlene i boken hørtes veldig interessante ut når man så tittelen, men når man begynte å lese, syntes jeg ikke at de innfridde i forhold til hva de lovte. Jeg følte ikke kapitlene svarte på det de skulle handle om, selv om det som ellers stod der kunne være interessant nok.

En annen svakhet, som kanskje var det største irritasjonsmomentet, var at det virket som om ingen hadde korrekturlest boken, eller kommet med innspill til forfatteren i forhold til oppsett. Kapitlene var delt inn i veldig mange små deler med tilhørende overskrifter. Og det er greit nok; det gjør bøker enklere å lese. Men dette var så ekstremt at det nesten ble litt for mye av det gode, og gjorde boken kanskje litt tyngre å lese enn nødvendig. Siden kapitlene var så oppdelt, kom forfatteren med veldig mange digresjoner underveis. Så i kapitlet for hvordan man skal lære en hund å passere andre hunder, fikk man plutselig lese om hvor viktig det var at hunden kunne gå pent i bånd, og hvordan man kunne trene det. Greit nok, hadde det ikke allerede vært et kapitel om bånd-trening..! Det virket som om forfatteren hadde mange lure tanker, men de ble ikke satt i noe system, noe som gjorde boken veldig lite oversiktlig. Skal man bla seg tilbake til noe som handler om å lære hunden å sitte, kan man like gjerne finne det i kaptilet som omtaler "sitt", som i kapitlet som forklarer hvordan man lærer hunden å gå pent i bånd, eller å passere andre hunder.

Det eneste positive som kom ut av dette, var at når man kom til de siste kapitlene, som beskrev innlæringsmetoder for sitt, ligg og innkalling, så ville man jo lese videre, selv om man ikke brydde seg om akkurat det; for det kunne jo hende det stod noe interessant innimellom all denne treningsteknikken..

Jeg hadde forventet at boken la særskilt stor vekt på å få kontakt med hunden; få en oppmerksom hund, men bortsett fra et kapittel eller to som omhandlet det å lære hunden å se på eier for å oppnå diverse ting, ble kontakten skapt ut i fra måten det ble trent på; såkalt positivt. Og da ble det jo litt dumt at forfatteren også beskriver måter som slett ikke er positive, som tvert imot øker hundens avstand til eieren.. Spesielt når den eneste måten å straffe en hund på, var å sprute vann i ansiktet på den. Da ble jeg litt skuffet, for damen harjo tydelig kunnskap om hund og trening, men å komme med flere eksempler, eller alternativer til straff, det mestret hun dessverre ikke.

Det skuffet også at hun blandet sammen begrepet klikkertrening med "positiv trening" som innebærer mer lokking enn hva klikkere liker. For henne virket det som om klikkertrening var det samme som trening med klikker, noe jeg personlig ikke er enig i.

De to kapitlene som var mest interessant, var kapitlene om signalkonsekvens og situasjonskonsekvens. Signalkonsekvens er det samme som å lære inn en kommando, noe som gjorde at kapitlet ikke ble fult så interessant når man skjønte det. Situasjonskonsekvens høres ut som et ord hun bare har laget selv, for å gi fenomenet et navn. Det gikk ut på at det var faktorer i miljøet som etterhvert ville føre til at hunden utførte en spesiell atferd; for eksempel vil synet av en møtende hund føre til at hunden tar kontakt med eier. Så vidt jeg har forstått, er det dette som også kalles sladder-trening, og akkuart det temaet kunne hun gjerne ha spesifisert mye bedre, og beskrevet nøyere.

Kapitlene om hundespråk med fokus på lek var jo interessante, de gangene hun holdt seg til tema og ikke begynte å skrive om hvordan hunden kunne lære seg sitt... Men også her savnet jeg en grundig beskrivelse av de forskjellige formene for lek; jaktlek vs kamplek. Det kom alt for sent, og man fikk ikke tak på hva hun skrev om før mot slutten. For folk som er enda mer ukjente med begrep og fenomener innen lek, vil det nok være enda mer vanskelig å skjønne hva hun mener. Og spesielt i disse kapitlene var digresjonene alt for tilstedeværende og ødela hele inntrykket av temaet.

Alt i alt syns jeg boken var dårlig skrevet/redigert. Den kunne vært mye mer systematisk uten at noen ting ville blitt utelatt. Kunnskapen er generelt god, men den kommer ikke tydelig nok frem på grunn av digresjoner og "støy". Boken kunne også vært mer grundig. Men for noen som ikke har så veldig god peiling på hund og trening og oppdragelse, vil nok boken være en helt grei startbok. Den er som sagt relativt lett å lese, og det står mye lurt i den; men som alltid må man være litt kritisk til hva man velger å bruke og ikke bruke etter å ha lest bøker.