torsdag 26. juli 2007

Drømmejobben?

Er dette drømmejobben? Tja.. Det måtte nok ha vært endel forandringer før jeg hadde ment det, men det ville vært fullt mulig.

Dagene er ikke bare kos og moro; jeg starter med fôring og lufting halv åtte om morgenen, men siden jeg er så heldig å få bo her (ganske praktisk og ikke minst bra sikkerhetsmessig), så trenger jeg ikke stå opp før kvart over syv. Litt tidlig i forhold til hva jeg strengt tatt foretrekker, men det går bedre etterhvert som jeg kommer inn i det. Fôring og lufting tar en time, da setter jeg også de første hundene ut i luftegård, og klargjør for hunder som skal reise tidlig, eller som skal komme. Så går jeg inn og spiser en skikkelig frokost og tar den første obligatoriske kaffen.

Ut igjen, og da står jeg litt fritt. Har det vært diarè om natten, vasker jeg før jeg gjør noe annet. Verken jeg eller hundene som står igjen inne trives i sånn lukt. Så skifter jeg vann og vasker der det trengs. Det blir ganske skittent når mange hunder er ute i gjørme og myr og drar med seg sand og jord inn fra luftegårdene. Og for ikke å snakke om alle hårene de presterer å røyte, eller vannet de søler, eller valpene som ikke er stuerene. Det går vel minst en time i vasking og skifting av vann og vasking av vann- og matskåler. Så tar jeg gjerne en kaffekopp til, før jeg begynner på turene.

Noen skal ikke ha så lange turer, mens andre aldri blir slitne. Noen kan ikke gå sammen med andre hunder, og det går utover de ved at de får kortere turer. Noen blir raskt slitne, noen er gamle, og noen vil rett og slett ikke på tur når det er varmt. Derfor varierer lengden på turene veldig; fra bare tjue minutt, til over to timer. Jeg går som oftest med to hunder, noen ganger tre, og noen ganger bare en. Sjeldne ganger går jeg med fire samtidig. Mesteparten av dagen går med til å gå tur, tur og atter tur. Innimellom alle turene tar jeg lunsj en halvtime og Tulla får ut og tisse. Er det mange hunder her, blir turene kortere enn om det er færre, og er det masse hannhunder som ikke tåler trynet på andre hannhunder, blir turene kortere. Er det greie hunder som ikke drar nevneverdig i båndet, som tåler litt mosjon og som er relativt lydige, blir turene lengre. Den jobben eier har lagt ned i hunden, får nå hunden igjen!

Når turene er overstått, er som oftest klokka ca fire. Da begynner jeg å ordne til middagen. Hundene har med seg eget fôr, og noen skal ha medisin, andre skal ha litt av ditt og litt av datt, blandet ut med leverpostei eller frysetørket tørrfisk smuldret over, eller godbiter blandet inn, eller litt boksemat og litt tørrfôr, eller bare mest mulig mat, eller minst mulig kanskje, noen skal ha det stående fremme, andre skal bare ha tilgang på maten en liten stund. Kanskje vasker jeg litt igjen, for eksempel hvis en hund har dratt vasker jeg ut etter den og klargjør til neste.

Tepper må vaskes, og hundene får igjen nytt friskt vann i rene vannskåler. Så er det ut og skifte vann i luftegårdene, plukke bajs som de har lagt fra seg både der og på gårdsplassen hvor de fleste luftes om morgenen og kvelden. Oppi alt dette skal det møkkes hos ponnien og den skal ha vann og høy, og kaninen skal ha mat og vann, og hestene på beitet skal ha vann, og akkurat når det passer folk best, kommer de og henter eller leverer en hund. Jeg prøver å avtale tidspunkt slik at jeg er her, og ikke på tur, men jeg har erfart at "før åtte" som regel er nærmere halv ni, og ca ett er nærmere to. Klokken seks er alle hundene luftet, tatt inn fra luftegårder, og de har fått mat. Nå er det ro på kennelen. De fleste sover, mens noen nykomlinger uler litt eller bjeffer før de finner roen.

Fra ca seks (kan være fem, eller det kan være kvart over åtte, som i dag) har jeg fri. Eller "fri". Planen er alltid å inn og dusje og spise middag og slappe av, og noen ganger må jeg på butikken eller et ærend hjem og hente rene klær. Det er slett ikke alle som skjønner det. Jeg pleier å avtale tidspunkt både for henting og levering, men de jeg ikke får gjort det med, dukker jo som sagt opp når det passer de best. Jeg kan stå i dusjen eller være på butikken, og da blir utrolig nok mange folk irriterte!! De tror visst jeg går og soser hele dagen, og at jeg ikke er et normalt menneske, med behov for mat og dusj og andre menneskelige aktiviteter. De tror muligens at jeg står klar for å ta imot eller levere hunden når de skulle finne det for godt å dukke opp, og hvis jeg er et stykke unna (på butikken), så går de fleste inn og henter hunden uten at jeg sier det er greit. Betalingen vil de gjerne overføre til en konto. Og da plukker de med seg ekstra bånd og utstyr, og blir sjokkerte over at hundene faktisk bjeffer når det kommer fremmede mennesker inn i kennelen når det er ro-tid.. (Det er en grunn til at jeg vil avtale hente-tidspunkt, for å si det sånn.) Hvis alt går etter planen, har jeg altså fri disse timene, før det braker løs igjen med kveldslufting. Det begynner jeg med tidligst ti, og blir tidligst ferdig elleve, som oftest rekker jeg å bli ferdig til halv tolv. (Og ja, da begynner jeg ti.) Jeg som liker å fremstå som effektiviteten selv, vasker da igjen matskåler mens hundene er ute og tisser og bajser, og fyller også i nytt vann til de som trenger det. Frokosten gjøres klar kvelden i forveien. Når morgenen kommer, høres det nemlig ut som de fleste har stått der helt alene i minst fjorten uker, uten mat og vann, og uten menneskelig kontakt, og de tisser snart i buksa og bajser på gulvet, og de holder på å dø hele gjengen samtidig! Etter at hundene er luftet, skal ponnien ut og gå. Da tusler jeg og Tulla og Bob nedover den smale humpete grusveien, snur og tusler tilbake. Bob klarer alltid å nafse til seg litt gress eller et blad, og får hilse på kompisene på beitet hvis de kommer. Klokken halv tolv er jeg som oftest i seng. Da leser jeg litt hundebøker, og løser kanskje litt sudoku, og så krøller jeg meg sammen og prøver å varme dyna helt uten Bjarte. Heldigvis får jeg god hjelp fra Tulla, som nå endelig har skjønt (til tross for at hun slett ikke er noe kose hund, og heller ikke liker varme så godt), at hun skal ligge helt i ro med ryggen inn til magen min, hodet sitt på armen min, og jeg holder rundt henne og holder poten hennes, og slik skal hun ligge helt til jeg sovner en gang nærmere halv ett. Og så er det opp igjen kl kvart over syv neste dag, hver dag, hele uken, i flere uker.

Drømmejobb? Tja.. det tror jeg jeg skal komme tilbake til i morgen. Nå er klokken allerede ti på halv elleve, så det blir nok en kort natt..

2 kommentarer:

  1. Åh sukk og stønn, det høres kanskje en skvett(!?) slitsomt ut alikevel. Den værste delen må da være aaaalle de hundene som skal ha sin dose tur!

    Men, jeg får alikevel en feeling av at Borghild koser seg. :P

    SvarSlett
  2. Det må jo føles som en veldig nyttig jobb da :) Og jeg tenker du lærer masse!

    SvarSlett