Slik går nu dagan..

Jeg går nå her, mutters alene. Og da blir det ofte sånn til at jeg tenker litt på ting og tang. Døve hundeører er ikke alltid like givende å snakke til, og det er så utrolig mye som irriterer meg, eller fanger nysgjerrigheten eller som får meg til å smile, og som jeg ikke kan dele med noen. Så da skriver jeg det liksågodt her.

Hva er det med kjettingstrup og fleksibånd, for eksempel? Det er jo helt tullete å bruke det!

Og hva er det som skjer, når det kommer noen (foreldrene til eieren) og henter en hund, og det første de sier er; nommin, dutte-gutten(navnet til hunden), har de vært slemme med deg?? Hallo??!? Jeg bare måpte.. :O Jo, for da viser det seg nemlig, at jeg hadde jo fått beskjed om å for all del IKKE bøye meg over denne hunden, fordi det skulle jeg bare ikke gjøre. Etter hvert fikk jeg dratt ut av eieren hvorfor, og det var fordi hunden da glefset. Vel.. jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke bøye meg over han, men når jeg skulle ta på båndet, så kom jo hunden under meg som satt så fint på huk på siden av han, og brydde seg slett ikke om at jeg bøyde meg over han. Så da begynte treningen. Eller "treningen". Jeg bøyde meg over han, og han fikk godbit og kos og knaing av den alt for tjukke kroppen sin. Etter to dager elsket han at jeg bøyde meg over han. Jaha, tenkte jeg.. Han var ikke så redd.. Tanken slo meg at han kunne mislike å bli løftet, så da fikk jeg hjelp av søsteren min som stod klar med godis, og jeg tok godt tak under frambeina og løftet overkroppen opp fra bakken (bakbeina var igjen nede på bakken). Hunden knurret, men gav seg etterhvert. Etter noen få repetisjoner kunne jeg løfte framkroppen opp fra bakken og han bare logret. Dette fortalte jeg til eieren, som da hadde fortalt det til sine foreldre, som hadde blitt enige om at jeg hadde vært slem med lille dutte-gutten. Men men.. jeg bryr meg ikke så hardt egentlig, noen folk tror jeg ikke vil skjønne.. Og hunden kommer vel til å bli behandlet som han alltid har blitt, og tatt like mye hensyn til som han alltid har blitt, og bli mer redd og fortvilet fordi han også alltid vinner disse knurre-kampene med eieren. Uff..

Og så lurer jeg på; når to hannhunder med relativt stor aldersforskjell (9mnd og 5år) bytter på å ri på hverandre, hva kommer det av? Jeg lar de ikke være sammen mer alene etter at jeg fant ut det, men da de holdt på, så var det nesten som om det var en slags lek; ingen aggressivitet i alle fall, bare riing, og så byttet de, og så red de litt igjen og så lekte de, og så løp de litt og så red de enda litt til.. Merkelig..? Skulle tro at hvis det handlet om dominans, så hadde den eldste blitt temmelig irritert etterhvert? Det skal sies at disse to hundene leker veldig fint under oppsyn, og jeg går inn og stopper all form for begynnende tendenser til riing. Men hvorfor rir de på hverandre, når de tilsynelatende går så greit overens? Stress? Eller kan den ene være stresset og den andre vise dominans? Og hvorfor smeller det ikke?

Tulla har begynt å bli så vant til hester nå, at jeg fantaserer om å kunne ta henne med på ridetur en gang om ikke så alt for lenge hvis jeg får trent litt mer, og har en grei hest å bruke (hesten står vel egentlig klar her ute..). Hver kveld er vi ute og rusler en liten tur med den forfangne ponnien, og da tusler hun ved siden av som om hun aldri har gjort noe annet! Hun har respekt for hodet til hestene, spesielt hvis de kommer mot henne, da skygger hun banen (lurt av henne), men bakbeina derimot, eller kanskje beina generelt, de har hun ikke skjønt at hun bør passe seg for (ikke fullt så lurt av henne). Hadde det vært opp til henne, hadde hun snust under bakbeina på ponnien, og gjerne nafset til seg litt flis og annet snask som hadde satt seg fast under hoven. Skulle nesten ønske hun fikk seg et lite kakk av en sko-løs ponni.. Og er det noen som har tips til hvordan jeg skal venne henne på at jeg sitter oppå hesten, så tar jeg gjerne imot! Det kommer hun garantert til å reagere sterkt på, og jeg antar at det er endel bjeff involvert.. Ellers er hun lydig nok til å kunne gå ved siden av, men jeg bør også lære henne å holde avstand bak. (Typisk at hun luffer langt bak meg på tur, men bak en hest, nei da skal hun holde seg tett inntil..)

Tulla hadde løpetid i mai hvis jeg ikke husker helt feil. Det er altså ca to-tre mnd siden. Hun skulle nå enten hatt valper (hvis hun hadde blitt paret) eller innbilt svangerskap (hvis hun var plaget av det). Men hun har ingen synlige symptomer på IS, men jeg lurer altså på om hun lukter annerledes for hannhundene? I kveld var de veldig interessert i buksen min som Tulla hadde ligget og kost på, og en skulle til og med ri på den! Ellers var de fleste interessert i å snuse på den, og alle var opptatt av hvor hun hadde tisset. Hun får ikke være med noen av hundene her nå, fordi de er veldig innpåslitne på henne, og det er bare en annen tispe her, og de går ikke 100% bra overens. Bare de to går bra, men ikke de to pluss en hann, da blir det mobbing av Tulla. Og hvorfor det? Kan det ha noe med løpetidssyklusen å gjøre?

Nå maser Tulla om å få inn på soverommet og legge seg, så da må jeg vel bare høre etter sjefen. Hun er nok ganske smart, for vi har en levering av tre hunder her i morgen tidlig, kvart på åtte. I dag har det vært deilig rolig med bare åtte hunder, men til helgen blir det plutselig 17 igjen, før hele 8 drar på søndag. Mye å gjøre, og mange store hunder for tiden, men det går på et vis. Heldigvis kommer det endel flere tisper nå, hvis ikke tror jeg jeg hadde blitt smårar!