onsdag 19. september 2007

Spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm

(Denne teksten har vært publisert i Våre Spaniels, Nea Hund og Springer Tidningen, men jeg legger den inn her også. Den handler om spesialsøkskurset vi var på med Lennart Wetterholm (før jeg fikk blogg), og forklarer endel spesialsøks-termer ganske greit.)

I forbindelse med Hoinndagan, en hundefestival arrangert av Selbu Trekk- og Brukshundklubb i april i år, var jeg og min engelsk springer spaniel, Tulla (Choco Dots Cassandra), med på et spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm fra HundCampus. Jeg og Tulla hadde prøvd dette før, siden vi er medlem i STBK og Spanielklubben, hvor Stig Meier Berg har hjulpet oss gjennom grunntreningen. Stig holder på med instruktørutdannelse innen spesialsøk på HundCampus.

På kurset med Lennart var det seks hunder påmeldt, hvorav Tulla og en til hadde prøvd dette før. De andre hundene var helt ferske, og hadde aldri vært på en treningsplattform tidligere. I begynnelsen av treningen, lærer vi hundene å finne og markere Yellow Label te. Det er praktisk å ha et ”ufarlig” treningsstoff, andre stoff lærer vi inn senere når hunden har skjønt hva den skal gjøre.

Tulla hadde før kurset lært seg å markere kontaminert heroin på plattformen. Når et stoff er kontaminert betyr det at lukt av det stoffet er smittet over på for eksempel en bomullspad eller tilsvarende, slik at mengden luktmolekyler er atskillig færre enn om stoffet hadde vært rent. Det er med andre ord mindre lukt, og dermed vanskeligere for hunden å lukte, enn om stoffet er rent. Når hunden etter hvert i grunntreningen blir sikrere på Yellow Label te, kan vi også kontaminere lukten av den. Da legger man bomullspads i en beholder sammen med te-korn eller en te-pose, slik at padsen trekker til seg lukten fra teen. Det samme prinsippet brukes når det gjelder andre stoff også.

I løpet av kurset skulle Tulla få lære inn et nytt stoff; kontaminert flytende sprengemne, et stoff som er brukt av blant annet terrorister. Vi fikk tre søk på plattformen på søndag, og i løpet av den tiden lærte Tulla seg det nye stoffet; det vil si at hun fant og markerte stoffet. Tulla markerer ved å holde snuten flere sekund over boksen stoffet ligger i, og å dytte på den.

Lennart var imponert over hvor raskt Tulla lærte seg et helt nytt stoff; han hadde faktisk aldri sett en så fersk hund lære seg et nytt stoff så raskt før. Derfor ville prøve et lite eksperiment som han kalte Operasjon KAOS. Jeg håpet Lennart visste hva han drev med, for både jeg og Tulla er jo veldig ferske innen denne ”grenen”; vi hadde faktisk bare trent i til sammen fem dager før vi var med på kurset! Vi ble sendt opp på et rom for å trene på romsøk etter en leke. Tulla ble satt på et annet rom mens jeg gjemte leken (som hun var veldig giret på å finne), før jeg slapp henne ut og sa ”søk!”. Tulla snuste og snuste, og fant leken uansett hvor jeg gjemte den; til og med inni skap fant hun den!

Da Lennart mente vi hadde trent nok, skulle vi prøve oss på Operasjon KAOS. Lennart og resten av kursdeltakerne gikk inn på rommet hvor vi hadde trent romsøk med leke, og han gjemte det kontaminerte sprengstoffet under en sofapute i en sofa som stod der. Jeg og Tulla fikk komme inn, og jeg fikk vite hvor han hadde lagt stoffet sånn at jeg kunne belønne henne når hun fant det. Jeg slapp Tulla, og sa ”søk!”. Og Tulla søkte, hun brydde seg slett ikke om at det stod en gjeng folk og så på, og undersøkte hele rommet selvstendig. Da hun kom til sofaen, så jeg at hun hadde stoffet ”i nesen”, og jeg turte ikke vente lenger, så jeg klikket og belønnet henne. Men Tulla var ikke helt ferdig, så hun hoppet opp i sofaen og prøvde å krafse frem lukten hun hadde funnet. Nok et klikk og belønning. Wetterholm og resten av kursdeltakerne klappet, og Lennart sa han aldri hadde trodd hun kom til å finne det så raskt, faktisk hadde han hatt sine tvil om at hun kom til å finne det i det hele tatt! Hun var så flink, sa han, at han kunne gjerne tenkt seg å ta henne med til Sverige og trene henne videre selv! Jeg var jo selvsagt kjempestolt, og veldig imponert over Tullas nese, men jeg tror nok jeg beholder henne selv inntil videre.. ;o) Nå holder vi på å planlegge veien videre, med god hjelp av Stig.

Lennart Wetterholm har skrevet en artikkel fra Hoinndagan, som ligger ute på HundCampus.se under nyheter, hvor han skriver om spesialsøkskurset og Tulla (red.: HundCampus har fått nye sider, og artikkelen om oss er ikke tilgjengelig mer, se print screen nederst.). http://www.selbunett.no/stbk/ står det også om Hoinndagan og spesialsøkskurset.

Hilsen Borghild & spesialsøks-Tulla

Legger ved noen bilder:

Foto: Lennart Wetterholm

Bildet viser Tulla som søker etter kontaminert flytende sprengemne på plattformen, jeg står bak og passer på å belønne henne når hun markerer.


Foto: Wenche R. Krogstad
Bildet er tatt under ett av våre første søk, foran i bildet følger Stig Meier Berg nøye med, bak Tulla står Dag Harald Hassel. Selv står jeg bak plattformen.


Print screen fra HundCampus.se. Trykk på bildet for å lese artikkelen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar