Spaniel-treff (og Bjarte triumferer)

Tulla ligger sliten i sofaen etter en morsom helg på Spanieltreff i Selbu. I morges da hun var med ut i gangen for å gå ut, så hun at jeg tok på meg jakken, og da luffet hun inn igjen og la seg til å sove i stolen. Ikke tale om hun skulle ut så tidlig! Det var jo natt! Måtte lokke henne lenge før hun endelig fant ut at hun nok måtte tisse litt før jeg og Bjarte skulle dra på skolen.

Vi tok med oss Tulla på skolen på fredag, Bjarte fikk skiftet på vinterdekkene vi hadde kjøpt mens jeg var på forelesning. Faktisk var det på tide, for det var isete på veien da vi kjørte den morgenen. Etterpå dro vi til Selbu, selv om selve Spaniel-treffet ikke startet før dagen etterpå. Men jeg og Tulla skulle nemlig trene spesialsøk, må jo prøve å få det til så ofte som mulig.

Begynte på plattform for å se hvor landet lå. Brukte også forstyrrelse i alle de andre boksene, men Tulla markerte på heroinen. Hun ble i starten litt satt ut på frukt-te, noe som ikke er så rart, siden hun også er trent på Yellow Label te. Hadde vært morsomt å sett henne med både YL og frukt-te på plattformen, for å se om hun diskriminerte raskt.

Etter tre-fire søk på plattformen, skulle vi prøve på bane. Det har vi bare prøvd en gang før, og det er veldig lenge siden. Bane er en slags bred planke som ligger på gulvet, med seks bokser i. Hunden skal gå langs banen og snuse i hver av boksene, og markere på rett boks. Prøvde først å ha Tulla løs, siden selen hun hadde ikke er noe arbeidssignal for henne. Gikk sånn passe ok, men vi bestemte oss for å prøve å kontrollere henne litt bedre og tok derfor på sele. Det gikk bedre. Jeg kunne holde henne litt igjen hvis hun raste alt for fort frem og bare gikk forbi uten å snuse på boksene.

Tulla går ikke ved siden av banen heller, hun går oppå banen. Tror nesten hun innbiller seg det er et agilityhinder; ligner litt på en kjempelav stige.. Dessuten liker hun å gå på de merkeligste ting, og bare det å gå på nye ting er noe jeg har forsterket, og som sikkert bidrar til at hun helst vil gå på banen, og ikke ved siden av.

Etterhvert la vi heroin i to bokser, slik at hun fikk mulighet til å markere mer. Hun markerte ikke av seg selv, noe jeg heller ikke forventet. Når vi tar søket til et nytt stadie, må vi også senke kriteriene litt. Så jeg klikket før hun rakk å markere. Dermed stoppet hun, og jeg belønnet henne ved å gi godbiten rett over/på boksen. Vel, prøvde i alle fall.. Det er utrolig hvor mye jeg skal gjøre; passe på å fortsette å gå, ikke veive med armer, ikke belønne opp mot meg, snakke til boksen, klikke i rett tid, føre henne videre ved å peke korrekt mot boksen, og ikke så langt opp i luften osv osv. Fatter ikke at jeg "krever" at hunden skal klare å henge med, når jeg knapt klarer det selv..!! Men Tulla gjorde det bedre enn meg, til tross for mine feil.

I søk 2 (tror jeg), begynte hun å markere ved å krafse på boksen. Jeg forsterket det, og etterpå snakket jeg og Stig (min mentor) sammen om det var noe å fortsette med eller ikke. Krafs-markering er veldig tydelig, og siden vi ikke skal trene på miner, valgte vi å fortsette å forsterke dette. I løpet av de neste søkene økte krafse-atferden drastisk! Tulla krafset veldig mye og ganske hardt, samtidig som hun så på boksen. Nå skal jeg etterhvert fokusere på den gamle markeringen vår (holde snuten på rett boks, trykke og vri snuten mot boksen), for at den ikke skal forsvinne helt til fordel for krafsingen. Jeg vil ikke ha krafsmarkering på plattform, noe jeg tror skal gå greit å få til. Da vi avsluttet spesialsøkstreningen, hadde vi igjen kommet lengre enn vi var da vi begynte, noe vi alltid gjør når vi trener spesialsøk. Det er jo noe av det som er så morsomt med det; fremgangen blir så tydelig for hver gang, selv om skrittene er kjempesmå (noe de også skal være).

Lørdagen og søndagen var Tulla og Bjartes helg. Vi trodde jo vi skulle velge mellom enten spor eller feltsøk både lørdag og søndag, og Bjarte hadde valgt seg ut feltsøk. Men så viste det seg at vi skulle trene spor lørdag, og først på søndag skulle vi få velge. Dermed ble det spor begge dagene, siden de var så godt i gang.

Sporene på lørdag gikk overraskende bra! Tulla har ikke gått noe særlig med pinnespor før, og spor er en av mine få virkelig "hat-øvelser" å trene på. Tulla markerte alle tre pinnene i sporet, tok opp sporet etter at hun hadde funnet de og alt var flott! Hadde god hjelp av Wenche som vi var på gruppe med. Bjarte var også noe sein med å belønne (klikke/reagere i det hele tatt) på at Tulla hadde funnet pinne, så han ventet helt til hun hadde snuten på pinnen, og belønnet ikke når hun var i nærheten og holdt på å lete den opp, noe jeg ville gjort så tidlig i treningen. Jeg stod med hjertet i halsen og holdt meg for munnen for ikke å si noe siden de skulle få styre dette mest mulig selv. Men jammen sann gikk det bra! Kanskje Tulla likte de høye kravene Bjarte hadde? Ikke vet jeg, men hun gadd i alle fall å markere pinner resten av dagen også!

Etter lunsj var det konkurranse. Bjarte skulle prøve å gå med Tulla selv (tidligere hadde jeg gått bak), og de skulle gå et spor på rett linje (hva nå det er), parallellt med 10 andre hunder. Mange nye moment her som Tulla ikke var vant til, og en noe uerfaren fører. Men de fant 3 av 5 pinner, noe som faktisk var ganske bra! Dessverre begynte Bjarte å rote litt (klarte kanskje ikke å lese Tulla helt), så de mistet sporet og kom ikke inn på det igjen. Jeg ble sendt ut for å hjelpe, noe som ikke hjalp (haha), og de (eh, vi) avsluttet helt sist, etter at alle de andre hadde forlatt området. Jaja, greit å ikke stå der med titalls tilskuere når man dummer seg sånn ut på å gå i en bein linje.. (følte jeg i alle fall..)

Konkurransen var ikke ferdig enda. Vi ble forflyttet til golfbanen hvor vi skulle stå i en rocke-ring, hunden var festet i en langline som var 30m lang. I den radiusen lå det også ca 10 sokker som hunden skulle finne og avlevere til fører, som bare skulle holde seg innenfor rocke-ringen sin. Dvs, så finne så mange sokker som mulig på to minutt. Jeg ble litt frustrert; apport er "hat-øvelse" nr 2. Og dette ville Bjarte at jeg skulle ta meg av. Jaja, jeg prøvde så godt jeg kunne og gjorde nok det meste feil, men Tulla kom inn igjen med tre sokker. Vi var da ikke dårligst, men slo nok ikke de flinkeste som kom inn med 7-8-9 sokker. Jeg prøvde i et desperat forsøk å late som om jeg hadde kastet en sokk Tulla hadde kommet inn med, i retningen der det lå en annen sokk. Tulla løp ut og så sokken, snuste på den og så dumt på meg; det luktet da ikke Borghild av den, så det kunne umulig være den jeg hadde kastet og ment hun skulle finne..! Blæh!

Heldigvis var vi delt inn i to lag, så vi stod ikke alene i dritten. Den siste øvelsen var sprint, eller "innkalling" om du vil. Dette var noe vi skulle klare! Vi ble enige om at Bjarte skulle ta med Tulla til start, og jeg skulle være med et stykke, før jeg skulle snu og løpe mot målstreken, rope og hoie og kalle henne inn. Det fungerte jo ypperlig, og Tulla løp distansen på 8 sekund. Hun var nest raskeste tispe, slått med et halvt sekund. Prøvde det dagen etterpå med Bjarte som løp (og jeg hadde gjemt meg et annet sted), men tiden ble nok ikke tatt da. Derimot fikk ivrige fotografer flere morsomme bilder av en fortvilet Bjarte i fullt firsprang på vei bort fra en maniac Tulla...!

Jeg stjal med meg Tulla til agilitybanen og trente litt med henne, bare fordi at jeg også ville ha det litt morsomt..

Søndag var det spor igjen, og det gikk fint da også. Sporene var ca 200 m lange, lagt på "nedklippet" jorde. Tulla gikk over bare en pinne den dagen, og det tror jeg skyldtes en fører som drev henne frem mens hun holdt på å utrede noe. Med andre ord, så begynner Bjarte å bli ganske så flink til å gå spor med Tulla, og belønne henne på riktig tidspunkt og han har til og med klart å få krafsemarkering på pinnene, men holder også på å lære henne å plukke de opp. Bajs at han skal være flinkere enn meg...!! Bjarte prøvde seg også på sokke-henting, og tror du ikke dusten presterer å få bikkja til å hente hele 5 sokker??! Argh! Jeg ble så sint; her kommer Bjarte og triumferer med mine "hat-øvelser" og får Tulla til å gjøre det hun skal gjøre, mens jeg står der og bare ser dum ut..! (Men jeg tror han fikk opp litt selvtillit på det også, noe som er bedre enn skuffelsen over å ikke være flinkest i spor og sokke-henting..) Har tenkt å skrive mer om Bjarte og sånt senere, men nå må jeg gjøre meg klar til å gå på jobb. Kan ikke si jeg gleder meg, for jeg syns det er nokså kjedelig å jobbe i butikk. Bajs, bajs..

Jeg venter forresten fremdeles spent på resultatene på bildene fra Oslo, de kommer tidligst i morgen.