tirsdag 16. oktober 2007

Valgets kvaler

Jeg skulle jo på jobb i går, og beroliget Bjarte med at han ikke trengte å løpe noe maraton med Tulla, hun var jo så sliten etter helgen. Ikke det at han ville ha gjort det uansett, men det var jo litt morsomt.. Kom hjem og fikk beskjed om å sette meg godt til rette for å se på noe. Bjarte tok frem noen godbiter (falukorv; gutten har lært om forsterkningskvalitet!) og åpnet fire skuffer på kjøkkenet. Tulla var jo allerede på pletten, og da hun fikk klarsignal, begynte hun å dytte igjen alle skuffene; fra øverst til nederst, før hun fikk klikket sitt. Wow! Bjarte hadde faktisk lært Tulla en helt ny atferd, ved hjelp av klikker, det er jo helt utrolig å oppleve! Det å se Tulla utføre denne (noe ubrukelige) atferdskjeden var veldig spesielt. Det var kjemperart å se henne gjøre noe jeg ikke hadde lært henne! Masse ros til treneren, som selvsagt måtte meddele hvordan han hadde trent og hvilke problemer han hadde støtt på. Blandt annet et feilklikk, hvor han hadde klikket for at hun hadde hodet over kanten på en skuffe, og hvordan han hadde løst det. Veldig interessant for meg, og ikke minst ble jeg jo kjempeglad!

Dette er kanskje noe som illustrerer godt hvordan Bjarte har begynt å bli i det siste. Mer positiv til hund. Jeg ser en enorm utvikling siden helgen; måten han snakker om hund på, hvordan han ser på Tulla, at han sier hadet til henne før han drar (noe han ikke har brydd seg så mye om før), og at han i det hele tatt skryter og er glad for den kontakten han har klart å få med Tulla i løpet av helgen! Jeg er nesten himmelfallen, det er jo kjempesuperflotte greier!

Vi har snakket endel om en hund nr to også, og vanligvis pleier Bjarte å være litt negativt, lite engasjert osv. Men nå engasjerer han seg, kommer med innspill, og sier faktisk at han har noen "favoritter" blant det vi har å velge i. Han er rett og slett blitt mer delaktig i det, og bryr seg på en helt annen måte enn tidligere.

Han har lenge følt at jeg hadde en annen kontakt med Tulla enn det han hadde, og jeg har prøvd å fortalt han at det sikkert var fordi jeg er den som trener henne, mens han sjelden og aldri gjør noe med henne. I helgen fikk han jo prøve å trene henne selv, og oppdaget tydeligvis at han fikk kontakt med henne, og at det til og med var morsomt! Jeg gikk rundt og syntes det var kjipt å ikke ha en hund med meg når han hadde Tulla, selv om det var flott at han tok henne selvsagt. Tror kanskje også at han merket det ville vært ok å hatt en hund til med, siden en hund ikke strakk helt til, og at to ikke ville vært så utrolig stor forskjell.

Det var også en liten cockervalp på treffet, og Bjarte koste mye med den. Han fikk mye pes om at joda, det blir nok en cocker på oss også snart, sånn som han likte å holde på med henne! Og flere andre spurte og grov om når vi skulle få neste hund. Mange der har jo flere hunder, de fleste to, og Bjarte ser jo at det går helt fint. Når han i tillegg opplever at det er gøy å trene hund, så tror jeg at det nå begynner å løsne! Jeg fikk også høre at han på eget initiativ hadde spurt de med flere hunder om hvordan det var, positive og negative sider. Før har han jo bare funnet på alle de negative sidene selv, men nå var han faktisk interessert i å høre mer om de positive.

Ute på plassen stod det en caravelle med tre springerbur i. Bakdøren stod åpen, og da vi gikk forbi, kikket Bjarte inn, og sa at joda, det ble nok caravelle på oss.. Hmm... sier bare jeg... Jeg er ikke så lysten på caravelle (liker bedre de store amerikanske bilene), men hvis en caravelle fører til at jeg får lov å ha to hunder, skal jeg ikke stå i veien for det!

Det er bare en ting som bekymrer meg.. Vi har i det siste snakket endel om flytting. Planen var å flytte til Orkdal hvor vi bor nå, og bo her mens Bjarte gikk på skolen, deretter skulle vi se det an. Til sommeren er han ferdig, og nå vil han tilbake til Bergen. Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil bosette meg i Bergen, og jeg takler ikke været der. Bjarte vil jobbe innen internasjonal shipping, og det kan han gjøre i Bergen, Stavanger eller Oslo. Oslo er uaktuelt for begge, Bergen vil ikke jeg, og Stavanger er liksom ikke så mye bedre enn Bergen. Jeg går fremdeles på skole, og vil et år til Sverige. Jeg digger huset vårt her, at jeg holder på å få et nokså OK nettverk innen hund og venner her, og ikke minst har jeg jo et jobbtilbud som jeg aldri noensinne vil få igjen. Hvis jeg skulle flyttet, må jeg begynne på scratch igjen, med nettverk og jobb og alt mulig. Planen er å bli noe innen hund og atferd og trening, og jeg har jo det perfekte jobbtilbudet her. Det er idioti av meg å flytte fra noe sånt. Man får ikke jobbtilbud innen det, ganske enkelt!

Jeg vurderer et år på Fjellanger som praktikant. Bjarte mener at det kan føre til at jeg er der jeg er i dag, bare at det er i Bergen. Jeg tviler meget sterkt på at Fjellanger vil anse meg som så god at jeg vil få tilbud om 100% stilling der. Og hvis det mot formidning skulle skje, så er det ikke innen atferd. Jeg har jo ingen utdanning enda, og kan ikke måles med de to som holder på med utdannelsen i England, og som i tillegg er veterinærer..!!! For å overføre dette til Bjartes verden; det er like usannsynlig at jeg skulle få det jobbtilbudet jeg har fått her, som at han skulle bli spurt om å starte opp et shippingfirma med noen som allerede hadde noen båter.. Det er rett og slett utenkelig. Men selvsagt er det også utenkelig for han å bli her; her fins det ingen jobber innen shipping.

Hva blir da alternativene? At vi blir her, jeg er garantert jobb, Bjarte må jobbe med noe annet enn han drømmer om. Eller at vi flytter til Bergen, jeg må begynne på nytt og jobbe meg mot det jeg vil bli, med mulig 100% jobb etter ti år. Alternativ tre er at vi flytter i Bergen, jeg jobber på Fjellanger et år, og så... skal jeg flytte tilbake hit? Ta et år i Sverige? Uansett, det blir vanskelig å være den som flytter, om det blir jeg som flytter fra Bergen, eller Bjarte som skal flytte fra Orkdal. Det siste alternativet, som Bjarte ikke er helt keen på (forståelig nok); han flytter mens jeg blir igjen. Han blir ukespendler, jobber med det han vil mens jeg er her og jobber med det jeg vil. Det blir vel egentlig å utsette problemet, på en måte. Bjarte lokker med at hvis vi selger huset, så skal vi betale et år i Sverige på HundCampus for meg med overskuddet. Det jeg nå er redd for, er at han vil si at det er greit at jeg får en hund til, hvis jeg går med på å flytte... Jeg tenker at hvis jeg blir her og han flytter, vil en hund nr to ikke påvirke han på samme måte som hvis vi begg flytter, noe som er positivt for hans del, tror jeg da.

Men det er ikke bare jobben jeg har tilbud om som gjør at jeg vil bo her; huset, nettverk, været, dalen med alt terrenget og mulighetene. Familien min bor også her, men jeg klarer meg jo uten de, så jeg blir ikke holdt her på grunn av de. I Bergen har jeg vel strengt tatt en venninne (vennepar), og vi kommer til å bli nødt å bo et stykke unna de. Dessuten har de fått unge nå, og ting er blitt veldig forandret. Vi kommer ikke til å ha noe særlig kontakt, kanskje bare noen ganger i måneden. Det er ingen grunn for at jeg gidder å flytte til Bergen i alle fall!

Som om dèt ikke er nok, så klarer jeg altså ikke å velge rase. Hadde jeg skulle valgt rase i dag, hadde jeg ikke visst hva jeg skulle velge! Jeg klipper litt fra et innlegg jeg la inn på et hundeforum, med fordeler og bakdeler:

Jeg står mellom tre. Jeg vil ikke si to av de, for at folk ikke skal "dømme" de ut fra det. Mulig jeg sier hva de er senere, og for de av dere jeg har vært i kontakt med, vær så snill å ikke si noe..

Jeg kan jo si litt hva jeg har tenkt å bruke hunden til. Det kan jo komme til nye ting på lista over ting jeg vil prøve, men jeg vil uansett prøve agility og spesialsøk. Mental trening og bruk av snutepartiet vil den også garantert få. Spor vil jeg gjerne prøve på nytt igjen, og fysisk trening av ymse slag blir det selvsagt også. Alle tre rasene er i denne "sporting" gruppen, og de vil (mest sannsynlig) gå godt overens. Jeg har hilst på alle rasene, og det har Tulla også.

Jeg vil gjerne ha en hund som er mer livlig (ordet kan byttes ut med aktiv) enn Tulla, de jeg gjerne vil ha en noe mer krevende hund, og en hund som holder ut lengre. Det er viktig at hunden er glad i mat og å leke (med meg); dette kan til en viss grad trenes opp, men mye ligger jo der fra før av. Individ har også endel å si. Det er ikke kjempeviktig for meg å ha en hund jeg kan bruke til utstilling (jeg har jo uansett Tulla), men hvis hunden kan stilles, kommer jeg sikkert til å stille den (når jeg stiller Tulla i alle fall). Pelsstell bryr jeg meg ikke om, men vil ikke ha mer enn hva jeg kan forvente av en "normal" springer. Det skal uansett rase være tispe.


Rase 1:
Springer (selvsagt)
Positivt:
  • jeg kjenner rasen rimelig godt
  • jeg har større mulighet til å se hva jeg vil ha på egen hånd, velge linjer og oppdretter osv
  • jeg har større sjanse for å velge rett valp i forhold til det jeg ønsker meg i en hund
  • den passer temmelig godt til det jeg vil bruke den til
  • den er "middels" glad i folk (tenker på hilsing - tilbaketrukket vs hoppende glad; ikke labbis, men ikke mynde heller)
  • kan brukes til utstilling
  • kan importere, kan også finne oppdretter i nærheten, mulig å få veldig god hjelp i å finne rett oppdretter; masse å velge i
  • Tulla går bra sammen med denne rasen, men har det bedre, etter min erfaring, med rase 3
  • glad i mat
  • glad i å leke, kan lett trenes opp til å leke
  • har rykte for å være en barnslig rase (men i forhold til mine standarder kunne den gjerne har vært mer barnslig)
  • god hjelp av raseklubben, godt miljø
  • stort avlsmateriale (å velge i)

Negativt:
  • jeg er redd for at den ikke vil være livlig nok, men det kan også gå på individ. Tulla er rolig, kanskje jeg bare trenger å velge en mer livlig valp?
  • jeg er også redd for at hvis jeg velger springer nå, kommer jeg aldri til å velge en annen rase. "En gang springer; alltid springer." Jeg vil gjerne prøve noe annet, også for erfaringens skyld.
  • har endel helseproblem jeg helst ikke vil ha, noe som gjør det vanskelig å velge oppdretter/linjer (hud/allergi/øre osv)
  • tildels avlet for jakt
  • skal gjøre ting temmelig bra for å "utmerke" seg

Rase 2:

Ganske sjelden rase. Mindre enn Tulla. Mer lik springer enn rase 3. Pelsstell ca likt som springer.
Positivt:
  • den kan brukes på utstilling
  • hvis den er bra, vil jeg kanskje sette kull på den
  • en sjelden rase som vil utmerke seg uansett resultat
  • passer temmelig godt til det jeg vil drive med
  • som oftest mer livlig enn springer
  • den er mindre enn Tulla (jeg bryr meg ikke såå mye om det, men Bjarte syns det er flott)
  • får prøve en ny rase
  • mer lik springer enn rase 3, ergo vet jeg mer hva jeg får; overgangen blir ikke så stor som med rase 3
  • middels god hjelp av raseklubben, bra miljø
  • noe sunnere enn springer (tror jeg)

Negativt:
  • må importere fra utlandet; ergo mindre kontakt med oppdretter
  • noe reservert mot fremmede (veldig negativt)
  • noe mer avlet for jakt enn springer
  • kjenner ikke til rasen så godt, vanskelig å finne rett oppdretter, rett valp, kjenne til helseproblem, gemytt osv
  • Bjarte liker dette alternativet minst, pga utseendet
  • veldig liten mulighet for å få hjelp til å finne oppdretter
  • vet minst om hvordan Tulla går overens med denne rasen i forhold til de andre to
  • ikke såå kjent for å være glad i mat
  • usikker på hvordan lekelysten er
  • ikke like barnslig som springer, mer alvorlig og "voksen"
  • lite avlsmateriale

Rase 3:

Større enn springer. Mest forskjellig fra de andre to rasene. Endel mindre pelsstell enn springer. Noe mer krevende enn springer, tradisjonelt sett i alle fall.

Positivt:
  • garantert mer livlig
  • tror Bjarte liker dette alternativet best (i alle fall hvis det ikke blir springer)
  • tror jeg skal klare å velge valp rimelig bra
  • er veldig glad i folk
  • kan finne oppretter i nærheten
  • morsomt å bruke en rase til noe litt "annerledes" - får mer erfaring i trening, rase..
  • mulighet for å få hjelp til å finne oppdretter
  • får prøve en ny rase
  • vil utmerke seg hvis vi gjør det bra, pga uvanlig bruksområder
  • Tulla kommer veldig godt overens med denne rasen og har "godt av" det, utfyller hverandre bra
  • tvers igjennom snill, sjelden gemyttproblem
  • de fleste er veldig glad i mat
  • kan relativt enkelt læres å leke
  • veldig barnslig rase
  • flott av/på-knapp, men denne må jo også trenes
  • sunnere enn springer
  • stort avlsmateriale

Negativt:
  • mer avlet for jakt enn både rase 1 og 2; redd for hva dette vil ha å si i forhold til trening til det jeg vil bruke den til
  • blir vanligvis ikke brukt til noen av mine "bruksområder"; veldig usikkert hvor godt egnet den vil være; hva har trening å si - hva har gener å si..
  • kan ikke brukes til utstilling
  • dårlig kjennskap til oppdrettere, linjer, helse osv
  • vil få lite hjelp/støtte av raseklubben, vil mest sannsynlig passe dårlig inn, vil være lite i rasemiljøet
Håper noen kan komme med innspill, og hvis noen har svaret på mine funderinger, så er det flott! Har sikkert glemt noe på listen min, men jeg slenger den med likevel.. Jeg trenger forresten ikke flere forslag til andre raser, da jeg har vanskeligheter med å velge blandt disse.

3 kommentarer:

  1. hmh... mye valg her altså.. ikke lette valg noen av de. vet ikke om jeg klarer å koble hvilken rase nr 2 er... Kan jo få mye instinkter på nr 3, men fy søren så nydelige de er!

    Håper virkelig ikke dere flytter, hvem skal jeg da trene å ri sammen med...? :(:( du skal jo få deg hest så skal du, jeg og hundene ri på tur sammen... :D

    Prøvde forresten klikkeren på Spjotir i dag, lærte ham å kysse meg på komando :p morsomt! Har tenkt å trene inn en bombesikker STÅ (og bli) på ham, kjekkkt på tur om det skulle bli noe med ungene ect.

    Må ta oss en ridetur igjen en dag:)

    SvarSlett
  2. Ja, ikke sant!?? Selvsagt skal jeg bo her, kan nesten ikke tenke meg noe annet, men prøv å si det til Bjarte..! Uff, det er vanskelige valg, både med rase og med bosted. Føler spesielt at bostedsvalg nå avgjør så mye i fremtiden, og det er vanskelig å velge. Rasevalg er vanskelig nok, det! ;p

    SvarSlett
  3. Mange "valgets kval" hos dere om dagen tydeligvis! Utrolig moro at Bjarte har snudd på femøringen da, du har tydeligvis dressert han godt ;)

    Jeg er forresten veldig nysgjerrig på rase 2 og 3, og håper derfor at de etter hvert blir offentliggjort! Jeg dør nesten av nysgjerrighet her, men gleder meg til å høre hva du ender opp med! :)

    SvarSlett