O' salige lykke!

O' salige lykke!! Nå er endelig alle eksamenene unnagjort - og jeg håper at det er for aller siste gang at jeg har hatt en eksamen ved NTNU - makan til gørr! :p Nå gjenstår det å stå (håper jo jeg har gjort det da..), og å søke om godkjenning av bachelorgraden min. ...Og så starte på noe nytt. Spørs om det ikke blir hjelpepleierutdanning faktisk - av alle ting! Folk er sjokkerte; å gå fra universitetsnivå til videregåendenivå er jo litt.. feil?! Sorry, men det bryr jeg meg katta om; jeg vil bli hjelpepleier. I alle fall i første omgang. Dersom ånden kommer over meg når jeg er 40 og jeg finner ut at jeg vil bli sykepleier, så får jeg bli det da. Såh.

I går (var det i går de fikk løpetid? Dagene går i surr for meg!), så fikk jeg bestilt overnatting - så er det også i boks. Jeg pendler mellom å tro at vi kommer for seint, og til å tro at vi vil komme alt for tidlig, og at jeg må bli der til over jul. Men det er bedre å komme for tidlig enn for seint, og hvis jeg nå må feire jul i en campinghytte med Tulla, så får det bare være sånn - kan sikkert bli koselig det! ;o)

Nå skal jeg handle litt ting og tang, i alle fall gavepapir, så jeg får pakket inn litt gaver. Og så håper jeg at jeg får gått en skikkelig god tur i dag - kroppen verker etter det!!

En serie uheldige hendelser

Advarsel: Hvis du ikke gidder å lese sytingen min, så kan du bare hoppe videre til neste blogg. Dette blogginnlegget er bare overdimensjonert klaging, og antageligvis vil du føle deg nedstemt og irritert for at du gadd å lese det. Men for min del det hjelper å skrive om sånt.

Innledning: først blir jeg påprakket to ekstra eksamener (det er den ekstremt korte versjonen av en lang historie), deretter viser det seg at dustene har meldt meg opp i feil eksamen! Det oppdaget jeg først i går kveld, og eksamen i faget er på mandag. Det måtte jeg fikse, men først måtte jeg ta eksamen i dag.

Stod opp og gjorde meg klar til å kjøre til skolen. Startet nybilen så den fikk tine og varme seg opp. Kjørte, og så at jeg måtte fylle bensin, stoppet derfor på Shell. Fant ikke bensinlokk-åpneren!! :p Ringte til Bjarte, men heller ikke han visste. Snudde uten å få fylt, kjørte hjem og byttet bil. Bjarte måtte skrape is. Setter avgårde mot eksamen med betydelig dårligere tid enn først, ganske omtrent en halv time dårligere tid. Havner bak noen tullinger som kjører i 60km/t i 80-sonen.. Kommer meg endelig forbi, og tar akkurat igjen rushet i byn.. Siste bit opp omkjøringsveien havner jeg bak en svær maskin som det står "80" på. Jah, hadde den nå enda bare kjørt i 80, men den kjørte i 20km/t. Seriøst. Kom meg ikke forbi, og sånt er veldig frustrerende når man skal på eksamen og har dårlig tid..

Kom meg endelig fram, og fikk parkert på et vis. Gikk inn og satte meg, eksamen blir delt ut, så kommer pensjonister og sjekker studentnr og sånt. Jeg stod ikke på lista over de som skulle få ta eksamen. Bajs. Jeg prøver å forklare, og jobber videre med eksamen. Dette er konte-eksamen fra i fjor, kanskje det var grunnen. Eller kanskje grunnen var at skolen mente jeg ikke hadde forkunnskapskravene (noe jeg har søkt om å få innvilget på grunnlag av fag tatt i Bergen, søknaden er under behandling - lang historie, gidder ikke fortelle). Må fylle ut skjema ang dette.

Eksamen er teit, jeg hadde håpet på mange regneoppgaver; det var nesten ingen. Og en av regneoppgavene gjorde jeg feil, og en annen fikk jeg ikke tid til å svare på. Vondt i hodet.

Ferdig på eksamen, må finne noen som kan hjelpe meg og melde meg opp i riktig eksamen. Drar til instituttet, men der har de ikke filla peiling. Blir sendt lengst mulig vekk derfra og havner på Studentservice. Kø og beroligende musikk. Det trengs; jeg er stressa og på randen av sammenbrudd. Kommer endelig til skranken og prøver å være så kort og konsis som mulig. Bærta skjønner ikke bæret. Blir sendt videre. Må vente enda mer, og endelig kommer det en fyr og hjelper meg. Han skjønner, og han undersøker, og han fikser. Puh!

Kommer hjem og sjekker mail ang status på søknaden min; søknaden om fritak for diverse fag, bla det på mandag. Dritkjipt svar; "søknaden kan ta fra 3 uker til 3 måneder å behandle..bla bla bla" (lest med sytestemme).

Det høres kanskje ikke så mye ut, men dette er bare dritt-ting som hender i tillegg til alt annet jeg skal gjøre. Har byttet bort så mye jobb jeg overhodet klarer så jeg slipper å jobbe eksamensuka. Men i helgen skal jeg jobbe, og akkurat nå burde jeg sittet og lest på utviklingspsykologi; Piaget og Eriksson og stadier og sånt. Får se om jeg finner noe lurt. Har ikke fulgt undervisningen, siden eksamen ble prakket på meg da den var ferdig (så flott). Og så skulle jeg vært på julebord med jobben (nr 2), men det har man ikke tid til heller. Julegaver har man ikke tid til å kjøpe, og jul i huset blir det nok ikke før over nyttår.. :p Vaske rundt til jul må bli evt neste jul.

Jeg hater adventstiden - for min del er det bare stress: eksamener i fleng (gjerne noen ekstra sånn at man blir nok stressa), null tid til juleforberedelser og koselig julegaveshopping. Dårlig økonomi fordi man ikke har jobbet fordi man har måttet lese til eksamen (og kjøpt bil.. kremt). Når man endelig er ferdig med eksamen må man jobbe rævva av seg; for å tjene inn det man har tapt og fordi man føler man "må". Så har jeg jo også vanligvis en uke på pensjonatet før jul, noe som fører til at jeg er 120% opptatt absolutt HELE tiden, og ikke kan gjøre noe. I år så har jeg jo også Tullas løpetid å tenke på, og jeg ber om at hun kniper igjen til etter nyttår - noe annet har jeg virkelig ikke tid til!

Jeg gleder meg til jeg er ferdig på skolen - skolen er no' dritt spør du meg! Hadde jeg kunnet kjøpt meg en utdannelse hadde jeg gjort det for lenge siden. Hadde jeg kunnet "jobbet meg" til en utdannelse hadde jeg også heller gjort dèt. Alt annet enn disse møkka-eksamenene på møkka-universitetet som bare kødder det til for meg!! Blærk.

Hvis du har lest helt hit, håper jeg du ikke blir smittet av mitt forferdelig dårlige humør. Jeg håper du i stedet er takknemlig for at du slipper teite eksamener, for at du har tid og penger til å handle julegaver, til å vaske til jul, og til å gjøre koselige ting. Jeg håper du ikke er stressa, og at du finner bensinlokk-åpneren og at bilen ikke trengs å skrapes for is. Jeg håper du er i godt humør, og at du får en avslappende og fin jul. :o)

Så enkelt kan det sies!

Enveis variansanalyse (anova):

1. Sett opp skjema over grupper og målinger, summèr alle skårer i betingelse 1, betingelse 2, og betingelse 3 (osv). Finn n og N. Spesifiser H0 og H1.

2. Regn ut SStotal
SStotal= Σx^2 - ((Σx)^2 :N)

3. Regn ut SStreat
SStreat = (ΣT^2 : n)- ((Σx)^2):N)

4. Regn ut SSerror
SSerror = SStotal - SSerror

5. Regn ut dftotal
dftotal = N-1

6. Regn ut dftreat
dftreat = k-1

7. Regn ut dferror
dferror = Σ (antall innen hver k-1)

8. Regn ut MSerror
MSerror = SSerror : dferror

9. Regn ut MStreat
MStreat = SStreat : dferror

10. Regn ut F
F = MStreat : dftreat

11. Før inn i skjema


Tolkning av resultatet:
1. Vit eller bestem α (α 0.05)

2. Finn df treat og df error

3. Slå opp s. 672

4. df treat horisontalt, df error vertikalt

5. =ρ

6. Hvis F er større enn ρ, forkastes H0. Hvis ρ er større enn F, beholdes H0.


Og vips var det gjort!! :D

Noen som føler trang for å tilbake på skolebenken?!??

Store planer

Jeg har syklet med Tulla to ganger med fartsmåler (++) på sykkelen. Det er i grunnen ganske interessant. For det første er ikke strekningen jeg har trodd har vært i underkant av to mil så lang som det, den er faktisk ikke mer enn halvannen mil. Og siden jeg går et stykke med sykkelen først, og jeg i tillegg holder veldig lav fart den siste biten (så hun ikke peser når vi er fremme med bilen), har vi ikke syklet så langt som jeg har trodd. Kjipern. Vi sykler innover en grusvei, og til enden av denne. For å sykle to mil må jeg altså sykle et stykke to ganger, så da er det bare å pønske ut hvor det skal være.

For det andre er det interessant å se hvilken fart vi holder. Når ting går "riktig" for seg, hun holder trav og det er relativt flatt, pleier hun å trave i ca 10-11 km/t. Første gangen vi syklet var hun oppe i 12km/t og kunne holde det et lite stykke før hun enten mistet farten eller økte farten til 13km/t. Kom hun opp i 13km/t slo hun lett over i galopp. Andre gangen vi syklet, holdt hun 11-12km/t, hun kunne også komme opp i 13 km/t uten å slå over i galopp, og hun var faktisk oppe i både 14 og 15 km/t i trav! Det syns jeg er en fin forbedring, og det er gøy å se at treningen går fremover! Det skal sies at når hun traver 12km/t eller raskere, så langer hun virkelig ut. Forhåpentligvis klarer jeg å tøye den strikken enda litt lenger, så hun klarer å holde en høyere fart lengre. Hun begynner å få god intensitet også, og legger seg mer i selen enn den første gangen etter sommerferien.. ;o)

Dessverre så blir hun sliten, så på slutten passer hun gjerne. Hun ville nok heller holdt galopp, men jeg er streng og ber henne trave. La merke til at hun så så rar ut, det var noe rart med travet syns jeg. Jeg lurte på om hun passet, men det er ikke lett å se når man sykler rett bak og ikke ser frambeina. Man kan nok se det på skuldrene hvis man har et litt trent øye, men mitt øye er tydeligvis ikke så trent enda! :p Hadde Bjarte med oss sist gang, og han kunne bekrefte at hun passet. Det er nå så, vi får bare trene mer. Det merkelige er at hun klarer å passe "kjempefort"; hun klarer å holde 10-12km/t i pass også..

Sånn ellers "i livet" har vi mer eller mindre funnet ut hva vi skal gjøre de neste årene. Bjarte får "sponset" en mastergrad av jobben, og den skal han ta i Bergen. Problemet har vel vært å finne ut hva jeg skal gjøre. Vi har vært inne på tanken før, men nå kan man vel nesten si tanken litt høyt; jeg skal søke på praktikantplass på Fjellanger Hundeskole og søke på Analytiker og Terapiutbildning på HundCampus, så får vi se hva som kommer først, jeg satser på Fjellanger først. Vi hadde også tenkt at jeg skulle ta klikkerinstruktørutdannelsen hos Canis nå til neste vår hvis jeg kom inn, men den planen må vi nok legge fra oss siden økonomien er blitt som den har blitt. Hvis ikke noe forandrer seg drastisk da.. Jeg får heller ta klikkerinstruktørutdannelsen etterpå.

Hvis alt dette går bra, og jeg i tillegg klarer å vri bacheloren min slik jeg vil ha den, vil jeg altså ha en bachelorgrad i psykologi med fokus på hund, ha en analytiker og terapiutdannelse fra HundCampus (inkludert i dette er også instruktør i spesialsøk som aktivisering), instruktørutdannelse og HundeEierSkolen fra Fjellanger og være godkjent klikkerinstruktør fra Canis. Noe erfaring må jeg vel også kunne si å ha etterhvert. Det må vel kunne brukes til noe..?

Det kommer til å bli veldig rart å ikke skulle bo med Bjarte så lenge, men vi har jo gjort det før. Blir nesten som å gå tilbake til "singellivet" som jeg sier, litt humoristisk ment.. Ikke at vi har hatt så mye singelliv akkurat, vi har jo vært sammen siden videregående. Vi har vært gift i sju år til neste sommer, og plutselig skal vi liksom kanskje ikke bo sammen engang?! Mens vi er i Bergen håper vi å finne en leilighet sammen, selv om det nok hadde vært billigere om jeg bodde gratis på Fjellanger og Bjarte bodde gratis hjemme.

Som om ikke dèt var nok, skal jo Bjarte ha seg hund, litt nærmere bestemt springer. Mer om de planene kommer senere, men jeg kan jo si såpass at vi håper og tror valpene blir født på nyåret/våren '10 en gang.. Blir spennende å se hvordan han takler det, hehe! Går nok kjempebra, og jeg gleder meg til vi kan trene sammen, motivere hverandre, pushe hverandre, gi hverandre tips og idèer. :o) Han har i alle fall mange planer allerede, og han har navnet klart! Nå gjenstår det bare å finne ut av hvordan det skal skrives..

Vi kommer til å selge huset neste sommer, og når vi etter to år returnerer til kjære trøndelag, vil vi kjøpe oss tomt og bygge hus. Vi har allerede skisset opp hovedidèer til hvordan det skal være, så her mangler det ikke på planer, kun på penger.. :p

Eksamenslesing og agilitytrening med en plan

I følge psykologisk forskning, viser det seg at studenter som ikke kan pensum så godt, gjør det bedre hvis de ikke er så nervøse på/før eksamen. Studenter som derimot kan stoffet godt, gjør det bedre dersom de er litt nervøse (opp til en viss grad selvsagt). Siden jeg ikke er nervøs - betyr det at jeg ikke bør lese mer til eksamen? Sånn at jeg ikke kan stoffet så godt som jeg ville dersom jeg hadde lest mer? Vil jeg med andre ord gjøre det dårligere på eksamen dersom jeg leser mer i dag (eksamen er i morgen), enn om jeg ikke leser noe? Virker logisk i mitt hode..!! :D

I morgen er det felles agilitytrening igjen, og jeg har funnet ut at jeg skal ta med meg masse ekstra god godis på treningen. Så skal jeg pent spørre en av de nybegynnerne som er der, om jeg får lov å være så snill å prøve å hjelpe de å trene på hindrene. Så kan vi se om det blir noen forbedringer hos hunden, i forhold til de som får hjelp fra andre som heller tvinger hunden gjennom banen/hindrene. Det blir jo veldig morsomt å se, for jeg har jo klokketro på at "min" metode fungerer - bedre enn de andres - så det hadde vært morsomt å få det bekreftet. ;o)

Jeg er jo relativt "ny" der oppe, jeg har ikke vært med mange gangene (nettopp pga treningsmetodene). Og siden jeg er ny og ikke kjenner til "reglene" så godt, dvs hvordan man skal oppføre seg, normene for de som trener der, så kan jeg late som om jeg er dum og blond, og hjelpe andre. De to som hjelper til nå, er jo en stk dommer og en stk som har trent i mange herrens år. Begge er i kl 1 med hundene sine, og det flotte er jo at jeg også er det. Dermed kan jeg "tro" at det er "vi" i kl 1 som skal hjelpe de andre nybegynnerne, selv om det kanskje i følge normene og "reglene" kun er de to som allerede hjelper. God plan?

Tror jeg har bestemt meg for å hjelpe hun som er der med en blandingshund, en litt ung tispe som begynner å bli voksen. Virker som om det er eierens første hund, og at hun i det hele tatt er litt usikker på hvordan ting skal gjøres. Tispen hennes sa fra til en utrolig innpåsliten og uhøflig hannhund, og da ble hun helt sånn "ånei, hun har aldri vært sint før..". Virker som om hun ikke vet det er okei at hunder sier ifra til andre, spesielt at tisper sier ifra til teite hannhunder. Så da de som eide hannhunden slapp han bort til Tulla (i det hele tatt en teit ting å gjøre uten å avklare det med meg), lot jeg henne si fra til han noen ganger. Jeg var helt avslappet og godtok bare at hun sa fra, roste henne til og med litt når hun gjorde det. Når han ikke tok hintet etter noen ganger, gikk jeg rolig bort og stilte meg et annet sted, for Tullas skyld; hun trenger ikke å bli rent ned av teite hannhunder. Hun som eide blandingstispen trakk seg unna oss andre etter at hunden hennes hadde sagt fra, og stilte seg i utkanten av treningsområdet, med kort, stramt bånd på hunden. Virket litt lei seg for at hunden hennes hadde sagt fra, og virket som om hun trodde hun var blitt aggressiv. Jeg tror det skal gå greit å nå inn til eieren, forklare hva jeg gjør og hvorfor, og få henne med på notene. Siden jeg kun har tenkt å hjelpe henne (vi må jo ha sammenligningsgrunnlag med de andre hundene), reiser det seg jo et nytt spørsmål: er det riktig å kun hjelpe den ene hunden, og la de andre gjennomgå "sånn" behandling fra andre "trenere"? Akkurat det spørsmålet har jeg tenkt å la ligge ubesvart en liten stund, og heller la de andre eierne komme og spørre meg om råd, hvis og når den tid kommer.

Studier og agilitytreningsplan

Endelig har jeg fått meldt meg opp i rette eksamener! Det ble BI 1003 og PED 1002, eller som det heter på fint: Evolusjonsbiologi, økologi og etologi, og Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi.. puh.. Forelesningene har selvsagt allerede startet, men sånn går det når man begynner bra med å være slapp student på ferie. Planen er altså å få dette inn i en bachelorgrad i psykologi. Førsteåret har jeg fra før, da jeg studerte ved Universitetet i Bergen. Nå er jeg tatt opp ved NTNU, på bachelor i psykologi.

Om en liten stund er jeg og Tulla på vei ut for å trene agility sammen med Line. Planen for i dag er å trene enkelthinder, og rett og slett belønne god gjennomførelse av disse. Jeg skal fokusere på felthinder spesielt, og på vanskelige innganger i slalåmen. Da vi trente i går kveld la jeg merke til at hun blir fryktelig usikker på slalåmen når jeg går på venstre side av den. Trodde jeg hadde trent på begge sidene, men det var i alle fall ikke godt nok. Litt rask shaping satte opp farten hennes igjen, men så begynte hun å bli sliten så dermed ga vi oss. Blir spennende å se hvor hun er i dag. Jeg har tenkt å "overtrene" feltene, slik at hun nesten stopper og forventer belønning når hun er i rett posisjon. Vi har jo gjort dette før, så dette blir kun en siste repetisjon før konkurransen i helgen.

Det blir også siste treningen vi har før vi starter, får ikke tid til å trene fredag, dessuten har hun godt av litt fri. Jeg håper med å øke forsterkningsfrekvensen på feltene, at hun sakker ned farten litt og blir litt mer oppmerksom på meg. Ved å gi henne en fridag kommer farten uansett til å øke litt, men det er bare en fordel om hun ikke ruser avgårde på egen hånd, for å sette det på spissen, når vi skal konkurrere.

Det blir spennende å se hvordan hun takler konkurranse denne gangen. På debuten første dagen var hun nok usikker på hva hun i det hele tatt skulle gjøre, om det var agility eller løpe løs, andre dagen hadde hun skjønt hva som skulle skje, og da var alt bare fryd og gammen og morro. Blir interessant å se hvordan det går nå, om hun takler konkurranse bedre og er mer fokusert på meg, eller om hun durer avgårde for seg selv og tror hun kan lese banen godt nok på egen hånd. Når jeg ser hvordan det går, kan jeg enklere bedømme om hun trenger mer trening på fokus på meg (mistenker det), eller om hun trenger mer trening på fart (noen vil kanskje si det, men det hjelper ikke med fart hvis hun tar banen i feil rekkefølge).

Innlevering HUS 900 - Rasedannelse og rasestandarder

Rasedannelse, rasestandard

8. Drøft ulike årsaker til den variasjon som arten hund framviser.

Hund er den arten i verden med størst variasjon innen utseendet. (G. Løberg, pers. medd. 2006) Det er en bred enighet om at hunden stammer fra ulven, og når det gjelder forskjeller i størrelse, er den stor også hos de. Den eurasisk-amerikanske ulven veier 70-80 kg, mens de nordindiske ulvene kun veier 6-8 kg. (Indrebø, 2005) Dette legger et godt grunnlag for å forstå variasjonene i størrelse hos hunder.

Når hunden ble domestisert, hadde de ikke mange flere hjelpemidler i avlen enn styrt paring og avkomsbedømmelse. (Indrebø, 2005) Det er sannsynlig å tro at det de la til grunn for en paring, var vektlegging av egenskaper; hunder som var mer tamme enn andre, eller som hadde spesielle særtrekk, ble foretrukket. (G. Løberg, pers. medd. 2006) Krøllete hale, annen farge enn de andre, hengeører osv, er eksempler på dette. Man kan også tenke seg at hunder som fungerte bra på jakt, også ble avlet på.

Estetikk har som sagt antageligvis hatt en rolle i domestiseringen, men også i rasedannelser. (F. Christiansen, pers. medd. 2006) Alle har forskjellig oppfatning av hva som er estetisk, men hvis man ser på fellestrekk for de egenskapene som blir avlet på, er det flere ting som går igjen hos forskjellige raser. Neoteny vil si å bevare barnslig utseende, (G. Løberg, pers. medd. 2006) noe man kan gjøre gjennom avl på de rette egenskapene. Kort snute, rundt hode og runde øyne, er alle eksempler på hvordan neoteny kommer til uttrykk hos en hund.

I dag har de fleste raser en rasestandard de må følge for å oppnå premieringer på utstillinger. Likevel kan man se store variasjoner innen en rase. Dette kommer i hovedsak av at oppdrettere vektlegger ulike ting, og at i forskjellige land er det forskjellige ting som blir vektlagt. Det spiller også en rolle om hunden er avlet kun for utstilling, eller om bruksegenskapene til rasen er godt bevart. Hos engelsk springer spaniel kan man se store forskjeller i utseende, ut i fra hva hunden er avlet for. Bilde 1 viser en typisk ”show-springer” som kun er avlet til utstilling. Hunden har mye, og mørk pels, men mangler prikker (roan-tegninger) som man ofte finner på springere. Bilde 2 viser en såkalt ”dual-purpose-springer”, som skal kunne brukes både på jakt og utstilling. Den har mindre pels enn en show-springer, men må fremdeles klippes, noe en jakt-springer ikke må. Bilde 3 viser en ”jakt-springer” som aldri kommer til å gjøre det bra på utstilling, men som tar det igjen på jakt. Den forekommer ikke med tantegninger, noe de andre variantene kan gjøre. Sammenligner man hundene på bilde 1 og 3, skulle man nesten ikke tro det var samme rase.

Bilde 1. http://www.kayndee.com

Bilde 2.

http://www.rowntree.biz/gallery/bilder/champions/no_doubt.html

Bilde 3. http://www.klickerklok.se/bilder060909.htm

Årsaken til variasjoner innen samme rase, henger sammen med hva oppdrettere vektlegger. De har forskjellige ambisjoner for rasen; noen bryr seg mer om de opprinnelige jaktegenskapene, andre følger rasestandarden til punkt og prikke. Det er antageligvis størst variasjon innen en brukshundrase, enn en selskapshundrase, siden man da ikke har så mye å kvalitetsbedømme hundene ut i fra, bortsett fra utstillingsresultater.

I følge Tapper (2004), er hunden en barnslig ulv. Dette gjelder ikke bare egenskaper, som å være nysgjerrig og leken, men også utseendet. Likevel fins det mange måter å oppfatte dette på, og så lenge vi fortsetter å oppfatte estetikk og bruksverdi på ulike måter, kommer det til å forbli variasjoner innen arten hund.

Karakter: A

Innlevering HUS 900- Fôring og ernæring

Fôringsråd til overvektige hunder

Mange hunder plages med overvekt (Indrebø, 2005), men det finnes flere ting man kan gjøre for å hjelpe hunden å gå ned i vekt, og dermed få bedre velferd.

Foruten å endre fôringsrutiner, bør hunden som oftest få generelt mer mosjon. Å løpe løs i variert terreng eller ved en sykkel, dra pulk, leke med andre hunder og svømme er alle gode eksempler på fysisk aktivitet som gjør at hunden forbrenner mye energi.

Hunder spiser ofte for å tilfredsstille sultfølelsen, ergo er det viktig å gi hunden fôr som gjør den mett. Det kan man gjøre ved å gi hunden et fôr med mindre energitetthet, slik at mengden fôr øker. (Indrebø, 2005) Fiber bidrar også til økt metthetsfølelse, i tillegg fungerer det som ”magefyll”, siden fiber ikke er fordøyelig for hunder. (Bøe, 2007) Det kan også være hensiktsmessig å gi hunden mat i mindre mengder, men oftere; 2-3 ganger for dagen, fordi hunden bruker da mer energi på å fordøye fôret. (Indrebø, 2005)

Ekstremt overvektig hund.

Hunden bør få fettfattig kost av flere grunner; fett lagres lettere som reserve, enn for eksempel karbohydrater, som forbrennes lettere. Kaloriinnholdet er viktigere enn fettinnholdet, siden et lavt fettinnhold ikke er ensbetydende med et lavt kaloriinnhold. (Indrebø, 2005) Fett og proteiner bør til dels erstattes med karbohydrater og fiber. (Bøe, 2007) Fett er med på å gi fôret høy smakelighet, så ved å kutte ned på fettet i fôret, vil også smakeligheten gå ned, og hunden vil kanskje ikke spise så masse. (Indrebø, 2005)

Den viktigste årsaken til at hunder er overvektige, er at det ikke er samsvar med den energien hunden får gjennom fôret, og den energien hunden får brukt. (Indrebø, 2005)

Karakter: B

Innlevering i HUS 900 - Innføring i hundefag Fôring og ernæring

Eukanuba Sensitive Skin vs Vom og Hundemat nr 33

I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på Eukanuba Sensitive Skin (ESS) og Vom og Hundemat nr 33 (V&H). Fôrene er i utgangspunktet nokså forskjellige; ESS er tørrfôr spesiallaget for voksne hunder med sensitiv hud, mens V&H er et frossent, rått fôr som kan gis til hunder i alle aldre. Jeg kommer til å sammenligne fôrene fortløpende i hvert tema, og forsøke å komme med en konklusjon helt til slutt.

	V&H	ESS
Protein	12,9%	23%
Fett	20,7%	13%
NFE (karbohydrater)	0,9%	46,5%
Aske	3,2%	6,5%
Vann	60%	8%

Fôringredienser: ESS inneholder i følge fôrsekken og eu.eukanuba.com; mais, malle (>14%, 4,1% fiskeolje), sildemel (2,5% fiskeolje), sukkerbete, animalsk fett, hydrolysebehandlet fiskeprotein, tørket ølgjær, hele tørkede egg, og i tillegg vitaminer og mineraler. Vegetabiler er hovedingrediensen, men det er ikke noe man får inntrykk av når man ser på sekken, hvor hovedbudskapet er at dette fôret inneholder mye fiskeoljer.

V&H har kun tre ingredienser; kylling, slakteavfall og storfevom. Vitaminer og mineraler er også tilsatt. Det er uklart hva ”kylling” egentlig er, om det er rent kjøtt, eller hele kyllinger. Slakteavfall kan være så mangt, men ifølge Gilde er kvaliteten nesten like god som til humant inntak, i tillegg til at det stort sett er de samme tingene som blir brukt både til dyr og mennesker. Sekken er ensfarget, og har kun en påklistret lapp hvor det står ingredienser og næringsinnhold.

Det er allerede tydelig hva som er en av de største forskjellene mellom disse fôrene; nemlig ingrediensene. Mens ESS inneholder både vegetabilske og animalske ingredienser, har V&H kun brukt animalske ingredienser i sitt fôr. Så vidt jeg har forstått, må man liste opp ingrediensene ut i fra hva det finnes mest av. I så fall kan vi trekke den konklusjonen av V&H inneholder mest kylling, mens ESS inneholder mest mais. Mengdeforholdet mellom de forskjellige bestanddelene er det umulig å si noe om.

Karbohydrater: ESS oppgir 3% fiber på sekken, mens analyserapporten på vomoghundemat.no oppgir karbohydrater som differanse (NFE), noe som totalt var 0,9%. ESS har ikke oppgitt NFE, som ligger på 46,5% Siden V&H har så lavt innhold av karbohydrater/NFE, antar jeg at det er grunnen til at de ikke har analysert det videre i rapporten. Ifølge analyserapporten på vomoghundemat.no er 34,2% av tørrstoffet i fôret protein. Det forklarer den lave verdien av karbohydrater i fôret, siden hunder kan omdanne protein til karbohydrater, hvis proteininnholdet er 35% eller mer. 34,2% er tilstrekkelig for denne omdanningen. (Bøe, 2007)

Om ESS kan man si at minst 3% av karbohydratene er ufordøyelige, siden de er fiber. Resten av karbohydratene er det ikke lett å si noe om, uten å gå grundigere inn i selve karbohydratkildene. Mengden av karbohydrater er en annen stor forskjell mellom fôrene, i ESS er ca halvparten karbohydrater, mens i V&H er det så å si ingen.

Protein: Ifølge iams.no inneholder ESS kun to proteinkilder; fisk og egg. Mais, som er hovedingrediensen i fôret, inneholder også protein, opplyser frukt.no. Iams er derfor ikke helt sanne i sine uttalelser. Alle ingrediensene i V&H inneholder protein, noe som vil si at alle proteinkildene i fôret er animalske, mens i ESS er det både animalske og vegetabilske kilder.

Egg er en optimal proteinkilde, mens kjøtt også har en høy biologisk kvalitet. (matprat.no) Man kan derfor anta at proteinkvaliteten i V&H er høy. Proteinkvaliteten i fisk er svært god, det samme er det i kjøtt. I tørrfôr er ofte proteinkvaliteten forringet gjennom varmebehandling, og proteinet har fått lavere fordøyelighet og dårligere proteinkvalitet. (Bøe, 2007) Proteinet fra fisken i ESS er hydrolysebehandlet (ntnu.no), noe som kan tenkes å være for å unngå bitter smak som følge av dårlig kvalitet i utgangspunktet. Det er også snakk om avfallsprodukter fra fisk (det vil si avskjær, slo og ryggbein), siden det er dette som går med til produksjon av fôr, og ikke i like stor grad humant konsum. (ntnu.no) Gilde opplyser at biprodukter (det vil i dette tilfelle med frosset fôr si vom, lunger, nyrer, lever, avskjær av ulikt slag og vasket tarm), går først til humant konsum, deretter til kjæledyrfôr. Kvaliteten er nesten den samme for begge gruppene: ” I grove trekk kan vi si at den beste kvaliteten av biprodukter går til menneskeføde (humant), så kommer kjæledyrmat like etter,

og til sist pelsdyrfôr.” (Gilde) I V&H er proteinkvaliteten god, fôret har ikke blitt utsatt for annet enn kverning og frysing, så man kan anta at den opprinnelige proteinkvaliteten er bevart.

Summerer man opp, er det vanskelig å si at proteinkvaliteten er noe bedre i ESS, selv om fôret inneholder egg og fisk, som har noe høyere biologisk verdi enn proteinkildene i V&H.

Fordøyeligheten henger sammen med kvaliteten, og siden kvaliteten er noe usikker hos ESS på grunn av hydrolysebehandling og varmebehandling, kan man anta at V&H har bedre fordøyelighet. Fordøyeligheten varierer også med rase, alder, størrelse og enzymproduksjon. (Bøe, 2007)

Lipider: ESS oppgir fettprosenten i fôret til å være 13%, i tørrstoff blir det 14%. 54,9% av tørrstoffet i V&H er fett, viser analyserapporten. Fettet i ESS kommer fra fisk og fiskeoljer, som man kan anta inneholder omega 3 og 6, men også mais inneholder fett. (frukt.no) Alle ingrediensene i V&H inneholder fett, men vom antageligvis mest. Linol og linolensyre er ikke deklarert på noen av sekkene, men ESS har en illustrerende graf som viser at det er mer omega 3 i dette fôret, enn i Eukanuba Manitenance Adult (EMA). Mengde er ikke oppgitt, bortsett fra på iams.no som opplyser om dobbelt mengde omega 3 i forhold til EMA, men dog ikke en eksakt mengde. V&H har en nyttig analyserapport liggende på hjemmesidene deres, hvor både omega 3 og 6 er oppgitt i mengde, i tillegg til C18:2 n6, C18:3 n6, C20:4 n6, C18:3 n3, EPA og DHA, og forholdet mellom omega 3 og 6.

Man kan si at det er litt rart at ESS, som reklamerer nesten utelukkende med at hunden skal få i seg nok av omega 3 og 6 for å fremme sunn hud og pels, ikke deklarerer det faktiske innholdet. Det er også lite informasjon å finne på hjemmesidene til Eukanuba om dette fôret. V&H har deklarert innholdet godt i analyserapporten, som også er lett tilgjengelig.

Vitaminer og mineraler: ESS oppgir tilsatte vitaminer og mineraler, men de fleste ingrediensene inneholder også vitaminer og mineraler fra før. Det totale innholdet er det derfor umulig å si noe om. ESS har kun oppgitt tilsatte mengder; vitamin A, D og E, tilsatte mineraler er kobbersulfat og β-karoten. V&H oppgir på sekken det totale innholdet av 20 forskjellige vitaminer og mineraler, og 21 i analyserapporten. Begge fôrene har deklarert innholdet av kalsium og fosfor på sekken, V&H har også oppgitt forholdet mellom disse i analyserapporten. Forholdet mellom kalsium og fosfor er større i V&H enn i ESS. V&H inneholder mye kalsium (kalsium: 1,51% fosfor: 0,62%), mens ESS inneholdt mye fosfor i forhold til kalsium (kalsium: 1% fosfor 0,8%).

Ut i fra den informasjonen som finnes om fôrene, både på sekken og lett tilgjengelig på nettet, kan man påstå at V&H inneholder det det skal av vitaminer og mineraler, og det kan virke som om ESS knapt inneholder noe. Selv om de oppgir at tilsatt mengde D3-vitamin er 900IE, sier det ingenting om det totale innholdet av D-vitamin i fôret. V&H oppgir total mengde pr 100g fôr.

V&H har analysert D-vitamininnholdet til å være 502IE, det vil si 54,6g/1000kJ.. Analyserapporten opplyser om at anbefalt tilførsel for valper og drektige tisper er30g/1000kJ, og at behovet vil være noe lavere for voksne hunder. På bakgrunn av det kan man konkludere med at både V&H og ESS inneholder for mye D-vitamin, ESS nesten dobbelt så mye som V&H. Dette er betenkelig siden D-vitamin er fettløselig, og ikke vannløselig. (Bøe, Ulla Britt, 2007).

Energi-innhold: Siden fôrene er så forskjellige, har jeg valgt å regne om verdiene av innholdet i begge to til tørrstoffinnhold, noe som gjør det lettere og mer korrekt å sammenligne, siden V&H i utgangspunktet inneholder hele 60% vann, mens ESS inneholder kun 8%.

Jeg har regnet ut det omsettelige energiinnholdet i kJ pr 100 g tørrstoff av begge fôrene, i tillegg til totalt MJ/kg:

	ESS	V&H
Karbohydrat (NFE)	737,3 kJ/100g	35,04 kJ/100g
Fett	497 kJ/100g	1948,95 kJ/100g
Protein	365 kJ/100g	499,32 kJ/100g
Totalt pr 100g (Pr kg)	1599,3 kJ/100g (15 993 kJ/kg)	2483,31 kJ/100g (24 832 kJ/kg)
Totalt MJ/kg	15,99 MJ/kg	24,83 MJ/kg

Fig.2 Omsettelig energiinnhold pr 100g og pr kg tørrstoff, i kJ og MJ

Eukanuba skriver på eu.eukanuba.com at den omsettelige energien er 15,40 MJ/kg. Ifølge fig.2 er det såpass liten variasjon i forhold til det jeg har regnet ut, at vi kan anta energiinnholdet ligger på ca dette nivået. Analyserapporten til V&H oppgir den omsettelige energien til å være 24 304 kJ/kg tørrstoff. Dette er også et såpass lite avvik at det er uten betydning. Ut i fra fig.2 kan man si at som tørrstoff pr 100g, er V&H et mer energirikt fôr enn ESS.

	ESS	V&H
Karbohydrat (NFE)	799,8 kJ/100g	15,48 kJ/100g
Fett	512,2 kJ/100g	815,58 kJ/100g
Protein	540,5 kJ/100g	303,15 kJ/100g
Totalt kJ/100g	1852,5 kJ/100g	1134,21 kJ/100g

Fig.3 Brutto energiinnhold pr 100g fôr, i kJ

En hund på 20 kg trenger 5020,8 kJ pr dag for vedlikehold. (Indrebø, 2005/Bøe, 2007) (20kg x 60 kcal/dg x 4,184) Det er uklart om dette er i omsettelig eller brutto energi. Vi må anta at det er oppgitt i brutto energi, for å kunne sammenligne med det jeg har regnet ut. Når jeg nå skal forsøke å regne ut hva en 20kg hund trenger pr dag, vil jeg bruke energiinnholdet i fôret slik det blir solgt, da jeg mener det er mest aktuelt (se fig.3). ESS oppgir fôringsmengde til en hund på 20 kg til å være 200g/dg, noe som tilsvarer 3705kJ. Skal hunden få i seg nok, må den spise ca 270g av ESS, noe som er 70g mer enn hva som står oppgitt på sekken. V&H har ingen fôringsveiledning på sekken, men når man kjøper fôret, eller spør forhandlere, får man oppgitt at en hund trenger ca 1-2% av kroppsvekten sin av fôr pr dag. For en hund på 20 kg tilsvarer det 200-400g. Når jeg skal regne ut energiinnholdet, tar jeg utgangspunkt i 1,5% av 20kg, det vil si 300g fôr. 300g V&H inneholder 3402,63kJ, noe som heller ikke er nok for å dekke hundens vedlikeholdsbehov. Hunden må spise ca 440g/dg. Tallene kan være feil fordi det er usikkert om det er snakk om brutto eller omsettelig energi eller feil i utregning.

Generelt: Man får kjøpt ESS i 12,5kg sekk eller 2,5kg sekk. Prisen hos min nærmeste forhandler (Smådyrveterinærene i Orkdal) er henholdsvis 41,52kr/kg og 56,8kr/kg. V&H kjøpes i 20kg blokker, ettkilos pølser, og hos noen forhandlere kan man få kjøpe halvkilos pølser. Blokken koster 12kr/kg, og hvis man vil ha blokken hogd opp, koster det 13 kr/kg hos min nærmeste forhandler (Trond Hjeldnes, kennel Bayeros). En kilos pølse koster 22kr, det gis rabatter ved kjøp av ti pølser eller mer, en pølse koster da 20kr. Prisforskjellen mellom ESS og V&H er veldig stor. V&H-sekken er ensfarget, og har kun påklistret en lapp om ingredienser og næringsinnhold, i tillegg til litt kontaktinformasjon. ESS-sekken har flere farger, bilde av en hund, en graf som viser innholdet av omega3 i forhold til EMA, kontaktinformasjon og informasjon om fôret på mange språk. Ser man kun på sekken, ser ESS veldig gjennomført ut, mens V&H har tydeligvis ikke lagt ned noe energi i å gjøre sekken attraktiv. Jeg vil tro at en grunn til det, er kanskje fordi V&H skal oppbevares i fryser, mens ESS står fremme på utsalgssteder, og sekken drar nytte av å se attraktiv ut.

Konklusjon: ESS prøver å gi inntrykk av å gi kunden mye informasjon, men når man begynner å lete, finner man ikke mye, og det man finner, er ikke alltid like lett å tolke, og det er heller ikke alltid det stemmer. V&H er særdeles oppriktige når de velger å legge hele analyserapporten sin ut på nettet, og det som ligger der stemmer godt overens med hva jeg har regnet ut. Informasjon på selve sekken er det derimot lite av, og man må lete seg frem til svar selv, eller spørre forhandlere av fôret. ESS gir informasjon som tilsynelatende er lettere å forstå for folk flest, mens analyserapporten til V&H er for spesielt interesserte. Av forhandlere får man likevel informasjon som de fleste kan dra nytte av når de skal fôre hunden sin. Jeg har lyst å trekke den konklusjonen at V&H er et ”ærligere” fôr enn ESS, siden mye informasjon er lett tilgjengelig. Det sier ingenting om kvaliteten på fôrene, men jeg vil anta at varmebehandling kan ha mye å si for kvaliteten i ESS. Ingen av fôrene er hva jeg vil karakterisere som dårlig, man kan si at begge fôrene oppfyller kravene til et fullfôr. ESS er varmebehandlet, og kvaliteten på næringsinnholdet kan derfor antas å være redusert i forhold til V&H. Til tross for at V&H inneholder mindre næring pr 100g fôr, kan man anta at kvaliteten er bedre, og det er mye rimeligere. Man kan trekke den konklusjonen at man får mer for pengene når man kjøper Vom og Hundemat nr 33 enn Eukanuba Sensitive Skin. Hva en gitt hund fungerer best på, vil avhenge av alder, rase, størrelse og enzymproduksjon. (Bøe, 2007)

Redigert i forhold til opprinnelig oppgave: lagt inn tabell i begynnelsen av oppgaven, med oversikt over næringsinnhold
Karakter: C+ Hadde jeg hatt med tabellen jeg la inn i redigeringen, hadde jeg fått B eller bedre, irriterende nybegynnertabbe.

Innlevering i HUS 900 - Etologi

Under følger en del av en oppgavebesvarelse jeg skrev til HUS 900 - Innføring i hundefag.

Etologi

1. Motivasjon kan være både intern og ekstern. Drøft hvordan du kan bruke kunnskaper om både intern og ekstern motivasjon på hundetrening, valpekurs eller når du skal vurdere atferden til to ulike hunderaser.

Motivasjon er grunnlaget for all læring. (Tapper, 2004) Det fins to typer motivasjon: intern og ekstern. Interne motivasjoner er for eksempel mat, vann og behovet for å formere seg, som når en tispe har løpetid. Ulike behov fører til ulik atferd; behovet for mat kan føre til at hunden jakter, eller går mot matskålen, eller tigger hos eieren. Eksterne motivasjoner kommer fra påvirkning fra omgivelsene, og er ikke et opprinnelig behov. En hund har ikke et iboende behov for å jage en kong, men synet av en kong som lekent forsvinner bortover bakken, kan føre til at hunden får lyst til å forfølge den. Ytre stimuli, som syn eller lukt, kan sette i gang en reaksjon hos hunden, som fører til atferd. (G. Løberg, 2006)

En teori omkring interne motivasjoner, er at den blir styrt av homeostase - behovet for å ha en balansert indre tilstand, der drift-reduksjon spiller en stor rolle. Teorien fungerer best på biologiske forhold, som sult, tørst og temperaturregulering. Ekstern motivasjon begrunnes med en insentivteori; ytre påvirkning på et individ fører til atferd. (G. Løberg, 2006)

Man kan ikke belønne uten at hunden er motivert for å få belønningen. (Tapper, 2004) Er ikke hunden motivert for å leke med ball, kan vi ikke belønne med ball. Er hunden derimot motivert for å ha drakamp, kan vi bruke det som belønning. Det er nyttig å skjønne hva som gjør en hund motivert, i treningssammenheng og på valpekurs. For å benytte seg av kunnskapen om insentivteorien, kan man vise hunden en godbit eller en kong før man begynner å trene, noe som gir hunden behov for å få godbiten eller kongen. For å utnytte intern motivasjon, kan man kreve god atferd før hunden får lov å gjøre noe den vil, som å spise, drikke, eller snuse på en løpetispe. Man kan også øke hundens interne motivasjon for mat, ved å ikke fôre hunden før man trener.

Når man skal vurdere atferden til to forskjellige raser, vil jeg komme med et eksempel. En vorsteh og en borzoi er på to ulike tidspunkt ute på tur i den samme skogen, løse. Vorstehren har en intern motivasjon for å jakte, og begynner å jakte i skogen av seg selv. Det kan også hende den er påvirket av en ekstern motivasjon, som lukten av vilt. Borzoien begynner ikke å løpe rundt på jakt etter vilt av seg selv, men ved synet av en elg som løper vekk, tar den opp forfølgelsen. Den hadde lite intern motivasjon for å jakte, men når den fikk et ytre stimuli, ble behovet for å jakte vekket. Ofte er det en kombinasjon av interne og eksterne motivasjoner som utløser atferd. Det er vanskelig å si om vorstehren kjente mye viltlukt i terrenget eller ikke, men ikke alle hunder ville dratt ut på jakt selv om de var på samme sted, og kjente samme fert av vilt. Vi kan dermed anta at den interne motivasjonen for å jakte, var av betydelig størrelse for vorstehren.

Hvis man setter en border collie ved en flokk sauer, vil man kanskje se at den begynner å gjete. Det er da en kombinasjon av ekstern motivasjon og intern drive som utløser gjeteratferden. En boxer ville neppe gjort det samme, kanskje ville den ha jaget eller angrepet sauene. Man kan med stor sikkerhet si at forskjellige raser har varierende grad av interne motivasjoner for ulik atferd, men at de som oftest er en kombinasjon av både intern og ekstern motivasjon. (G. Løberg, 2006)

2. Diskuter hvorfor hunder kommuniserer bedre med mennesker enn det ulver gjør.

Hunder og ulver er eksperter i kroppsspråk. Når de kommuniserer med sin egen art under små avstander, er det i hovedsak snakk om kroppsspråk. Skal noe kommuniseres over lengre avstander, benytter de seg av lyd og lukt. (Tapper, 2004) Når hunder kommuniserer med mennesker bruker de i all hovedsak kroppsspråk og lyd, mens den oppfatter oss visuelt, og via lukt og lyd. (G. Løberg, 2006)

Hvis hunden vil fortelle oss at den vil ut på tur, kan den bruke kroppsspråk; gå mot døren, hente båndet, se på eieren eller ta kontakt på annen måte, eller blir rastløs. Noen pleier også å pipe eller bjeffe. (G. Løberg, 2006) Hunden kan bruke nesten de samme signalene når den mener det er tid for mat, men går da mot matskålen i stedet for døren. De bruker altså visuell stimuli og lyd for å kommunisere med oss. Hundene beveger seg ofte mot det de vil oppnå ved å kommunisere med oss, som for eksempel matskålen, eller døren.

Da hunden ble domestisert, ble antageligvis hunder som var tillitsfulle valgt ut til bruk i avl. (Indrebø, 2005) Muligens ble hunder også valgt ut på grunn av måten de kommuniserte til mennesker på. Siden hunden er et meget tilpasningsdyktig dyr, har de gjennom domestiseringen lært seg å kommunisere med mennesker på en funksjonell måte. (G. Løberg, 2006) Siden ulven ikke er domestisert, mangler de denne evnen.

Hunder reagerer også på signaler vi er ubevisst på at vi sender ut. (G. Løberg, 2006) Muligens er det derfor vi mennesker tilegner hundene menneskelige egenskaper, fordi det noen ganger virker som om de vet hva vi tenker før vi tror vi har gitt uttrykk for det.

En annen grunn til at hunder er mestere i å kommunisere med oss, er fordi de har blitt sosialisert på mennesker. Hunder som lever i frihet, har antageligvis ikke samme evnen til å kommunisere, som hunder som blir holdt som kjæledyr og har jevn kontakt med mennesker. Dette må nødvendigvis også gjelde ulv. Til tross for det, ser man at de ulvene som er sosialisert på mennesker, likevel ikke kommuniserer like bra som det hunder gjør. (G. Løberg, 2006) Ulver har en kortere sosialiseringsperiode, og de menneskene de ikke har møtt i løpet av den tiden, godtar de heller ikke senere i livet. (G. Løberg, 2006) Hunder knytter nye bekjentskaper gjennom hele sitt liv, noe som nok er en følge av domestiseringen. Domestiseringen har gjort hunden flinkere til å generalisere enn ulven, så med tilstrekkelig sosialisering på mennesker, gjør det at hunder generaliserer begrepet ”menneske” til å gjelde flere enn de den har møtt i sosialiseringsperioden. Hunder er nysgjerrige, og kan også lære hvordan andre arter kommuniserer, noe som kommer nyttig med når de skal leve med en annen art. (Tapper, 2004)

Domestisering og sosialisering på mennesker er to store årsaker til at hunder kommuniserer bedre med mennesker, enn hva ulver gjør. Sosialiseringsperioden hos hunder er også lengre enn hva den er hos ulver, i tillegg generaliserer de bedre enn ulver. Vi har levd med hunder i årtusener, og vi har lært hverandre å kjenne og vi har lært en funksjonell måte å kommunisere på; dette er noen av grunnene til at vi kan si at hunden er menneskets beste venn.

Kilder:

Diverse forelesningsnotater og kompendier av Gry Løberg, utlevert på kurset.

Ingrid Tapper, 2004. Etologiboken. Prisma Forlag.

Karakter: A

Innlevering HUS 900- Lovverk

Lovverk

Hund utenfor butikk

Peder Ås har forlatt hunden sin bundet foran inngangen til en butikk, hvor Liv Redh kommer mens han er inne og kjøper is. Redh har ringt politiet, siden hunden hindrer henne fra å kunne gå inn i butikken.

I følge kap. 2 § 5, er det gitt forbud mot å gå fra bundet hund ”rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.” Ås har med andre ord brutt denne lovbestemmelsen. Ås kan derfor straffes, med grunnlag i Hundeloven, kap. 7 § 28, 1. ledd: ”Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4-7 jf. § 9..” (Melheim, 2004, Hundeloven, 2004)

Ettersøkshund og båndtvang

Peder Ås slipper løs den godkjente ettersøkshunden sin 17. august, for å trene før jakten begynner. En forbipasserende gjør Ås oppmerksom på at det er båndtvang, mens Ås hevder at hunden hans er fritatt for båndtvangen.

Illustrasjonsbilde av General Snus.

I følge kap. 2, § 6 har den forbipasserende rett i at det er båndtvang, som varer fra 1. april til 20. august. Ås har antageligvis tenkt på § 9 d i sammen kapittel, hvor det står: ”hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt”. I følge Melheim (2004) gjelder ikke dette unntaket for hunder i trening, kun reelt ettersøk. Peder Ås tar dermed feil, og må vente til den 20. august med å slippe løs hunden sin for å trene. (Hundeloven, 2004, Melheim, 2004)

Kilder:

Melheim, Trine. Hundelovboka. Landbruksforlaget.

Hundeloven, 2004

http://www.gehk.no/foto_jakt06/jakta06_02_small.jpg

Karakter: B/A