Bade-endene

Hodet er tungt, lyder høres sånn langt der i det fjerne, men feberen er heldigvis ikke så på topp mer. Nesen har tettet seg totalt, men til tross for det kjenner jeg lukter særdeles godt for tiden. Ikke at de alltid stemmer så bra.. Jeg gikk inn på boden, og der stinket det white spirit, så jeg bad Bjarte gå og sjekke hva det var, siden jeg ikke trodde vi hadde noe sånt der. Neida, det luktet slett ingen white spirit der, og heller ikke maling. Så nesen min har spilt meg noen puss, gitt..

Da jeg kom hjem fra jobb tok jeg med hunden ut på tur. Det var deilig å gå i varm sommerkveld-luft! Skulle gå forbi en hage med to staff'er i, og mens jeg prøvde å få Tulla til å gå fot fint forbi, kom de løpende mot gjerdet og skremte vettet av henne. Ikke at hun gikk så pent fot da, og hun er ikke akkurat bedre selv, men det er nå så. Eierne kom bort, og han ene klatret over gjerdet og ville hilse på Aynï (som selvsagt så hvordan Tulla hadde reagert), så hun var ikke så begeistret for å hilse hun heller. Tulla er litt skjør og rar i hodet sitt nå under løpetiden, og jeg tror Tulla ville holde litt avstand til han fyren, siden de bikkjene tydeligvis forsvarte han godt. Aynï løp etterhvert bort og hilste på, og da kom en av hundene ut gjennom gjerdet (type skigard eller hva det nå heter). Hunden skulle få hilse på Aynï, men hun gikk unna. Tulla bare satt og kikket på meg og håpte vi snart skulle gå, flinkeste jenta det! Så tok fyren hunden inn igjen, før han selv gikk over gjerdet og hengte den andre hunden opp "til tørk" i et tre, som han sa det så fint.. Det var ganske komisk å se på; en hund som hang etter en grein, men de er jo sånn de staffene, haha!

Så gikk vi videre, uten å tenke noe mer over hva som hadde skjedd. Gikk en litt lengre tur enn jeg hadde tenkt, men etterhvert kom vi til elva. Tulla ville ned og undersøke den litt, men hun får ikke annet enn vasse i den uansett. Bade tror jeg vi venter med til løpetiden er over. Men til min store glede og overraskelse så løp Aynï og ned til elven med den største selvfølgelighet! Og jammen sann løp hun ikke uti også! Flinkeste lille terrieren, det! Jeg kastet (les: la) noen pinner (les: kvister) et lite stykke ut i elven, og Aynï løp og hentet! Terrier-vannapport kaller jeg det. Hun var rimelig giret, og Tulla ville jo også ha pinnene. Jeg gikk litt bort fra vannkanten, og ba Tulla sitte. Så gikk jeg bort til elven igjen og kastet noen pinner uti til Aynï (og Tulla satt!). Hvis de ikke havnet langt nok uti, så hun de ikke og hentet de heller ikke. Jeg måtte liksom kaste de såpass at hun måtte gå helt ut til magen ble våt, og da humpet hun seg utover og hentet de, og bar de inn til meg. Da vanket det belønning både til henne og til Tulla selvsagt (som hadde sittet så pent med forstyrrende pinne-kasting).

Gleder meg til løpetiden er over; da skal vi opp til et vann oppi dalene her og bade! Og jeg skal legge min sjel i at Aynï blir en svømme-terrier! Det hadde vært så utrolig morsomt! Nå løp hun uti vannet med den største selvfølgelighet (dog blir man jo litt kald og våt på magen), og hentet pinner og kvister som jeg kastet, og gjerne også de som lå der fra før av også.

Hundene ja, merkelige dyr. I skrivende stund holder Tulla på å drepe et pipedyr. Nå har hun dratt ut fyllet, og ligger og tygger på selve piperten. Hun er blitt rimelig sint på den nå, for den vil jo ikke pipe! Hun dytter og dytter, men ingen pip kommer. Noe som er ganske naturlig siden piperten nå er i mange små deler. Aynï har nettopp forsert stengselet foran trappen som liksom skal hindre henne fra å gå opp (og bajse, som hun ofte vil gjøre der). Nå har hun nettopp vært en tur oppe og kommet ned, så nå må jeg vel snart gå og plukke litt tenker jeg.. Rare hundene mine. Men de er utrolig søte når de ligger og koser seg sammen; Aynï ligger gjerne på ryggen mellom labbene til Tulla og tygger henne i halsen. Eller hun sitter og henger over nakken hennes og slikker henne i ørene, og så bytter de litt på sånn at Tulla steller pelsen til Aynï; tygger og gnafser og slafser mens Aynï ligger der helt rolig og ikke leer en fot.