"Trening" på klubben

Jepp, da var første eksamen over, i går faktisk. Har neste på torsdag og siste den 28. mai. Nok om det. :p

I går tenkte jeg å trene litt agility med Tulla; hun trenger definitivt noe å gjøre på for tiden. Løpetiden kom forresten på fredag eller lørdag (litt ubestemmelig), noe som er fint siden hun da blir ferdig med den før jeg begynner å jobbe på pensjonatet (som har løpetispe-stengt om sommeren). Så blir hun innbilt i sommer, stort sett hele tiden jeg er på pensjonatet. Og så er det sikkert varmt i tillegg, så jeg får nok en veldig kjedelig hund å ha med å gjøre.. Jeg skal se hvordan hun blir da i denne perioden med innbilten, og hvis hun er like slapp og daff og deppa som sist (eller verre), tror jeg sterilisering (kastrering er det vel) blir løsningen. Det er nemlig helt forferdelig grusomt å ha en hund som det; ikke vil noe, gidder noe, orker noe, har noe livslyst i hele to måneder! Jeg holdt på å gå på veggene sist!! Nå har jeg jo Aynï i tillegg som sikkert får mer futt og fart og holder meg gående, men likevel. Det vurderes sterkt.

Agility, ja. Jeg er jo litt dum sånn sett; finner ut at jeg skal trene nesten i siste liten, og så dro vi oppover til klubben i sjutiden. Da er det selvsagt lydighetstrening, noe jeg kom på idet vi dro. Men men, Aynï fikk komme ut og så stod vi og så på de andre trene, og så trente vi litt kontakt og sånn. Fant ut at Tulla også måtte få ut en tur og trene på sånt, men idet jeg tar henne ut kommer jeg på at hun har løpetid, og løpetisper er ikke tillatt på klubbområdet. Argh. Teite, teite klubbregler. Det er helt bak mål og mening spør du meg, men det er nå så. Som kompromiss (uten å si noe til de som var der forsåvidt) holdt jeg meg utenfor området, dog rett utenfor. Vi trente på veien ved siden av, og da på utgangsstilling. Hun kom raskt i treningsmodus jenta mi, og du og du for en fryd hun er å trene med da! Hun elsker å trene lydighet, og jeg skulle ønske jeg hadde likt det like godt som henne! Hun hadde kunnet nå langt hadde jeg giddet trene henne i det.. Egentlig skulle hun kommet til noen som likte LP og hadde ambisjoner, for hun har virkelig talent til det. Når hun er i treningsmodus er det ingenting som vipper henne av pinnen; da kan 3. verdenskrig komme om den vil, og hun klistrer seg bare tettere inn til siden min og konsentrerer seg bare enda mer. Da er forstyrrelser GØY og det hele blir en lek.

Så ikke ut til at noen av hundene som trente på klubben reagerte på henne, så det de ikke vet har de ikke vondt av! Men så er nå jeg litt spørrende til om de i det hele tatt trener da.. Det sies at ingen trener på den måten lenger, men JO, det finnes fremdeles den virkelig virkelig eldgamle skole! Ikke engang de som trener såkalt "tradisjonelt" trener sånn! Her er det nemlig snakk om å ha alle hundene på linje, så har man en instruktør som står på sidelinjen og kommanderer fremad marsj, vend om og holdt, springmarsj, vend om og sakte marsj, høyre om, gjør holdt, osv. Og de som er med så ikke ut til å gjøre stort annet enn å følge ordre; nå snakker jeg om folka altså. Hundene lærte i beste fall å gå på linje med andre hunder og folk, og til en viss grad følge etter eieren. Dette henger vel igjen fra 50-tallet eller noe i den dur, i god militær-ånd.

Det er liksom en grunn til at jeg og Tulla sjelden gidder å være med på det tullet der. Ikke at de er så hardhendte eller noe sånt, jeg så ikke noe jeg reagerte på (selv om jeg ikke ville ha dyttet en 5 mnd gammel valp i sitt i utgangsstilling), men man får jo ingen verdens trening ut av det!! Og de gangene vi har vært med, har vi trent på fx gode vendinger, men det får man ikke tid til å gjennomføre, før man har fått en ny kommando man skal følge, og de ved siden av plutselig har gjort høyre om og springmarsj og kommer løpende inn i oss. Det eneste man får trent på, er altså å følge kommandoer. Igjen; folkene får trent på det. Noe som sikkert er greit hvis man har kommet så langt at alle momentene sitter og man har tenkt å konkurrere. Æsj altså, det er skikkelig gørr kjedelig. Så avbrytes det hele med litt innkallingstrening; da kommer instruktøren og holder hunden (som i mange tilfeller ikke liker det noe særlig og kan vise unndragelsesatferd), og så går eieren fem-ti-tjue meter unna (alt etter hunden), og ber hunden komme på plass. Noen kommer, andre kommer ikke, og de som kommer kommer slett ikke i noen "fart". De lunter frem til eieren (merkelig nok siden det å bli holdt av en instruktør ikke var så gøy det heller), og så blir de dyttet rundt i utgangsstilling igjen.

Da vi kom ble vi sittende i bilen og se litt på de mens de holdt på, noe som nesten er litt komisk. Hundene ser relativt forvirret ut (hva skjer 'a?), og 15 stk eiere går frem og tilbake, stopper noen ganger opp, og ser ut som noen roboter som følger strenge ordre. Hoho! Det er da det er virkelig, skikkelig gøy å ha en hund som faktisk gidder å gå skikkelig fot, være interessert i eieren og følge med, anstrenge seg og gi litt av seg selv, og ikke gå og lunte en 40 cm bak eieren og se hit og dit og snuse litt her og der. Selv om det innebærer at man får kommentarer på at man belønner for ofte (??), at man har en veldig oppmerksom hund (! lurer på hvorfor?), og at hunden er veldressert (haha, den tigger bare!). Så unnskyld, alle drevne LP-folk, som trener og trener og trener (det skulle vel vært i hermetegn), at jeg kommer der som en annen briefe-fis og dytter godis i bikkja mi og skjemmer henne bort, selv om jeg har null ambisjoner om noen konkurranse og faktisk knapt trener på dette til vanlig. :D Skadefryd, er det det det kalles? Ondskapsfullt kanskje? Men når dere fnyser av at jeg sier jeg klikkertrener (rett etter at dere misunnelig har kommentert kontakten mellom meg og bikkja), så kan dere ha det så godt! Jeg skulle gjerne sagt en ting eller to om belønning (ja, det hjelper faktisk å gi bikkja den leken dere dingler i trynet på den, eller stappe i den en pølsebit når den ser på dere), men dere er ikke så veldig mottagelige for sånt, virker det som. Så får både jeg og dere leve videre med den selvgode følelsen vi får av disse "treningene"; dere er flinkere trenere enn meg siden dere ikke klikkertrener (eller skjemmer bort (belønner) bikkja), og jeg vet innerst inne og ytterst ute at min hund er flinkere enn deres..!

Nok sarkasme. Aynï gikk trapp for første gang for noen dager siden. Vi har jo TVn stående oppe, så når den skal tittes på, har jeg bært henne nesten hele veien opp, og satt henne på ett av de øverste trinnene, sånn at hun har fått gått opp siste biten selv. Samme på vei ned; satt henne på et av de siste trinnene og så har hun gått ned selv. Men da jeg skulle opp og hente noen rene klær her en dag, var det en liten tuppe som fulgte etter meg - HELE veien opp! Og hun var jo bare SÅ stolt! WOW, jeg KLARTE det liksom! Men jeg er beinhard; har hun kommet seg opp, må hun komme seg ned også! Så da jeg var ferdig der oppe, gikk jeg ned og Aynï fikk streve med oppgaven selv. DET var visst ikke så gøy.. Litt knurring, litt bjeffing og noe kaving, men etter en stund var hun da nede. Og etter det har hun vært veldig kry over seg selv; har gått opp og ned trappen ofte, bare fordi hun KAN, selv om vi sitter i stua. Og selv om vi sitter oppe og ser på film, kan hun finne på å gå ned, fordi hun kan, og så legger hun seg i kassen sin, eller finner seg et bein å tygge på.

Men det er ikke alle ting som er så kule lenger; vippa er blitt ekkel altså.. Merker at selv om Aynï fremdeles er en åpen og trygg valp, er det noen ting hun er litt mer forsiktig med nå enn før. Amygdala har nok vokst, og det som skal føre til at hun blir fornuftig og ikke uredd ALT nytt, har begynt å tre frem. Vippa var jo null problem før, nå virker det som om hun har skjønt at bevegende underlag ikke er normalt. Det er jo sånn det skal være; hunder skal jo være litt "redde" for ting; ikke buse rett frem til absolutt alt. De ville jo ikke overlevd om de aldri var redd noen verdens ting. Så vi tar pause fra vippa, ikke noe vits i å presse for mye der. Den "dumme og uredde" valpetiden begynner å gå over, og fornuften setter inn.

Ellers ser jeg at vi må trene mer på å leke i nye miljøer; det har jeg ikke vært flink nok til. Jaktlek er gøy, men drakampen sitter ikke helt enda. Det kommer vel, men det er greit å trene på det.

I dag er planen å trene agility; må trene mer på "morsomme" starter. Det vil si at et hinder av noe slag står på logisk linje i forhold til et annet, men at det andre ikke skal taes, det er et som ikke er så logisk som skal taes. Om noen skjønte det? Fx som sist gang; man har tre hopphindre som står ved siden av hverandre på en linje, men rett etter det første hopphinderet ligger tunnelen, og åpning er vendt sånn at hunden kan bare løpe rett inn i den etter første hopp. Men det skal den ikke, den skal ta det første hopp-hinderet for så å ta en helomvendig og ta et annet hopphinder. Tunellen kommer senere. Dette gikk supert sist gang, men nå skal vi trene med andre hinder. ;o)