Rødruss i skogen

Vi er nærmeste nabo til en videregående skole. Nå er det russetid. Det blir litt bråk og tull av sånt, men stort sett går det bra, håper bare de ikke strør om seg med like mye glasskår som i fjor. Men hvis det var det du trodde innlegget handlet om, tok du skammelig feil! Russen burde jo egentlig lest til eksamen, og det burde nok jeg også. Men jeg var nemlig ute og testa Pajeroen i går. Dro opp til en skogsvei sånn i sekstiden, og rånte i vei. Kjørte i grøfter og over kanter og stubber og trær (eller i alle fall ting som kanskje skulle blitt trær hadde ikke jeg kjørt over de), ned en skummelt bratt bakke (og opp igjen), over en bekk og inn en eldgammel kjerrevei hvor jeg snudde halvveis i en myr. Ikkeno' problemo! Det var nesten litt kjedelig, og siste sjanse på vei tilbake igjen, svingte jeg inn en annen gress-vei. Lurer på om det går et skispor der om vinteren; en tråkkemaskin med belte hadde i alle fall kjørt der. Gressveien gikk over i jord, og så kom det plutselig snø. Siden jeg har sommerdekk og ikke så noe mer vei der fremme, fant jeg det best å snu. Gikk fint det, opp en bergskråning og ned igjen i en myr og fikk snudd på et vis. Da ser jeg at denne jorden hadde da fått voldsomt til spor i seg der jeg hadde kjørt..! Pytt sann; har man en Pajero er man ikke sjenert. Så jeg satte den i -ja, hva det nå heter igjen, dette helt laveste firhjulstrekkgiret, -og kjørte på. Og så stoppet jeg. Ikke av meg selv selvsagt. Jeg skjønte ikke helt; hva hadde skjedd? Rygget litt tilbake (dette var selvsagt i en veldig liten, veldig slak oppoverbakke), og tok sats og ga på. Ooops. Der stor jeg igjen. Rygget meg tilbake og prøvde å ta venstresiden opp. Niks. Høyresiden, da? Nesten i myren, men et tre stod i veien og det turte jeg ikke kjøre ned. Dobbeltooops. Rygget tilbake, og trippeloops. Da kom jeg meg ikke lenger tilbake engang. Og ikke frem. Jeg stod bom fast. Gikk ut av bilen, og oppdaget da raskt at om jeg ikke hadde skjønt det til nå, så skjønte jeg i alle fall at jeg hadde laget meg et veldig fint gjørmebasseng. Jeg lo. Og så satte jeg opp begge dørene på førersiden, skrudde volumet på anlegget på nesten max hva bilen tålte, og satte på Bon Jovi. Og så hoppet jeg litt rundt og lo. Forsinket rødrussefeiring i skogen..!

Etter at jeg hadde hoppet litt i gjørma, fant jeg ut at dette gikk jo ikke i lengden. Jeg kunne jo ikke bare stå der hele kvelden. Sendte melding til en venninne som bodde rett nedi "hogget", men hun hadde arbeidshelg og kunne ikke hjelpe akkurat da, men hun og typen skulle se på det senere. Ringte Bjarte, som forøvrig ikke trodde noe på det, men hadde lyst å si "hva sa jeg?" (Ja, hva sa han egentlig? Jeg hørte ingenting..!) Så stod jeg der da, og prøvde å holde elgen unna med en eller annen Bon Jovi sang. Det var forresten ikke noen andre cd'er i bilen, så han fikk holde fant jeg ut. Jeg fant på mine egne russeknuter; plukk mest mulig tørt gress, finn tre små pinner og sånne ting. Så la litt tørt gress og noen sleipe kvister under dekkene, og kanskje en knudrete stein også, og prøvde å kjøre en gang til; jeg stod nemlig kun halvannen meter fra "trygg" grunn; med gress og ingen jord eller gjørmepotensiale. Men neida. Det skulle ikke gå denne gangen heller. Og jeg endte opp med å stå helt bom fast, faktisk sju meter enda lenger bak enn der jeg stod først. Kjipe greier, esse.

Jeg husker ikke helt gangen i dette, men jeg lo, og så sang jeg litt og gaulte, og hoppet, og så tok jeg en røyk og snakket litt i telefonen når noen ringte. Men da Line, som hadde arbeidshelg, ringte og fortalte at de traktorene de hadde tilgjengelig manglet drivstoff, da lo jeg enda bedre!! :D Man kan ikke si at jeg ikke tok det med godt humør, dette er noe av det gøyeste jeg har vært med på; helt mutters alene i skogen, meg og elgen, Bon Jovi og gjørme. Lengre historie litt kortere; Bjarte kom oppover med et par nabo-kompiser som allerede var begynt å bli gode og brisne. "Kvinnfolk" var stempelet jeg fikk, men de lo godt da de hørte Bon Jovi rocke langt utpå myra. Bilde ble tatt før de sa seg villig til å hjelpe meg opp, noe jeg er stygt redd for at kan bli brukt mot meg en eller annen gang.

Selvsagt var det Bjarte som måtte kjøre den opp igjen mens vi andre dyttet, det er vel "typisk mannfolk" det.. Men han sleit jammen kraftig han også, men meg litt dytte og drahjelp (?) fikk vi han opp! Stoltheten min fikk seg en knekk, men den ble (nesten) like høy som den var i utgangspunktet da jeg fikk kjøre hjem igjen (så sier vi ikke noe om at grunnen var at Bjarte måtte kjøre to brisne naboer hjem).

Bilen er fin-fin den; akkurat slik den skal være! Gjørmesprut til langt oppå taket, både frem og bak på speilet, og i baksetene (hvem kommer på å lukke vinduene i baksetet når man står og spinner i gjørme?).. Og slik skal den få stå en dag eller to til, før jeg gidder å vaske den, hehe.. Men jeg må bare få presisere før ørtende gang; det var ikke gjørme der før jeg kjørte der. Det var jord, og den så tørr ut. Men nesten to tonn bil gjorde tydeligvis sitt til at det ble gjørme der, så nå har jeg lært hvordan gjørme kan se ut før det blir gjørme..

Ellers har jeg og Tulla hatt noen flotte treningsrunder på agilitybanen, og jeg og Aynï var på bytur i går. Det er helt vanvittig hvor hun sjarmerer! Vi gikk fra torget og til gågata, og på hjørnet der fant hun seg en liten fislete ballong. Den måtte jo lekes med, og så la hun seg ned og tygde på den etterhvert. Folk stoppet og spurte om å få klappe og kose, og hun lå der og nøyt oppmerksomheten. Ballongen var likevel mest gøy, så da hun rullet over på ryggen med ballongen i munnen og sprellet med framlabbene, gikk det et "ååååhh" gjennom "publikum". Skulle nesten tatt betalt for det..! ;o)

Man får jo mange greie spørsmål, kanskje mest om rase, kjønn og størrelse. Men det som ergrer meg, er når folk spør "Åh, blir det en sånn veskehund, det der?" eller (som jeg fikk under Hoinndagan som fikk meg nesten til å fly i taket, nei Stig, ikke av deg, men av ei som var dønn seriøs) "Er ikke det akkurat sånn som Paris Hilton har? Siden du går og bærer på den liksom.. " (Ja, jeg var på vei ut med en tissetrengt valp.) Noen ganger er sånne "misforståelser" om hvem folk tror jeg er, morsomme. Men ikke dette. Man kan spøke med det og le, og jeg er da fullstendig klar over at jeg ser knapt intelligent ut med rosa/brun jakke; men det er litt av morroa med å ha den også..! :D Folk tror sikkert jeg er en fjolle av dimensjoner, og behandler meg som litt "blond". Da er det gøy når de i ettertid (og ofte ganske raskt) kommer og kommenterer at jeg slett ikke er som de trodde jeg var. Derimot, kom ikke og si noe fornærmende om hundene mine!! Som at Aynï liksom skal være en veskehund, eller "sånn som Paris Hilton har", med drømmende stemme..

Ellers har Aynï (og Tulla) fått et gravehull i hagen, som er blitt populært. Aynï gjør det større for hver dag som går, snart kan hun sikkert ligge i det. Jeg har kjøpt pimp-stein til Tulla, og det fungerte kjempebra. Bortsett fra det jobber jeg alt for mye, og i dag er jeg kjempesliten, så det spørs om jeg gidder å være med på bålbrenning senere i kveld..