Helgeoppdatering og agilitytrening

Det viste seg da at jeg var påmeldt agilitykurs den helgen det er snakk om å være demo, så dette løste seg jo helt toppers! :D

I helgen har jeg vært og passet oppdretterens hunder, og moren til Aynï var også der. Hun har jo egentlig flyttet, men det var en gledelig overraskelse å bli møtt av en stk veldig glad cairn terrier da jeg kom! De andre gidder jo ikke bry seg om det kommer noen inn, verken kjente eller ukjente, men Vera har vel på den korte tiden hun har bodd et annet sted, lært at det er kos å komme i møte de som kommer inn døren. Om natten var Aynï på overnattingsbesøk hos "besta og besten" (strengt tatt besta og oldefar) på hunderommet, mens jeg hadde mamman i senga på soverommet. Jeg hadde ikke Aynï der, siden hun ikke sier ifra når hun må ut, det er teppe på gulvet, og senga er veldig høy. Så hun peip litt da hun måtte sove "alene" med to gamle hunder, men hun roet seg raskt. De andre hundene sov i stua.

Vera (mamman altså) er en så utrolig morsom hund, og det var gøy å møte henne igjen. Fikk tatt noen bilder også, som jeg håper å få lagt ut om ikke alt for lenge. Hun har noen skikkelig morsomme fakter, er utrolig leken og herlig, og så snill og tålmodig med Aynï (men ingen slår Tulla!). De lekte seg sammen, og jeg lekte også litt med henne. Morsomt å se hvor raskt hun blir med på drakamp, spesielt med tanke på at det ikke er blitt "trent opp" hos henne. Ellers fikk jeg en liten påminner om hvor Aynï har fått selvstendigheten sin fra! De andre hundene kommer raskt når jeg roper de inn, mens Vera ofte kan bli sittende og se dumt på meg. Jeg har da trent henne like mye som de andre, men hun er altså hakket mer "tenke sjæl". Det er forsåvidt bestemoren (mamman til Vera) også. Hun lever sitt eget liv tydeligvis, men er dog litt enklere å bestikke med godis. Da det var fôringstid var det kun èn hund som spiste raskere enn min lille Aynï, og det var bestemoren hennes! Hun eier slett ingen hemninger der i gården, og kaster seg over maten med livet som innsats. Så det er ingen tvil om hvor Aynï har arvet den egenskapen fra.. ;o) Og blir Aynï like tvers igjennom god som oldefaren sin, så er jeg lykkelig. Makan til trivelig hund skal man lete lenge etter, til tross for sine alderdoms-skavanker. Nei, nok skryt!

Tre generasjoner; bestemor, Aynï og mamman.

Har trent litt agility i dag, noe som startet særdeles bra. Satte opp en bane med tildels vanskelige vendinger og merkelige snurrepipperier, men Tulla gikk feilfritt på første forsøk! Så skulle vi ta den en gang til, og da dukket problemene opp. Ikke at det var så masse problem, men jeg må rett og slett lære meg bedre føring. Og så må Tulla lære seg min føring. Jeg må altså, ganske enkelt, føre henne bedre. For det er kun det det går på. Deretter gjorde vi som sist; snudde vippa og tok banen andre veien. Det var visst litt vanskeligere, men vi rodde det i land på et vis. Terpet litt på diverse vanskelige kombinasjoner, og vips gikk vi den også feilfritt. Hun har endel driv for tiden, men likevel er hun enkel å "dra ned", dvs at hun tåler ikke mye korrigering/rot fra min side før hun faller litt sammen. Hvis jeg er litt for streng i stemmen i føringen, er det ikke så gøy lenger, og hun blir lett usikker. Det har kanskje noe med løpetiden å gjøre, samtidig som jeg innbiller meg forsterkeren ikke er helt 100% god nok. Mat er godt det, og spesielt viktig under løpetiden, men ikke det som gir absolutt mest driv og guts. Hun gir liksom litt mer av seg når det er lek som er belønningen, men siden hun ikke vil leke noe særlig nå, så faller jo det alternativet bort av seg selv.

Aynï fikk trene litt slalåminngang, men ellers ville hun helst trene på tunnellen. I den gården tror jeg vi må trene litt mer kontakt, og generelt innkalling og andre øvelser. Hun begynner å få nok "miljøtrening" på agilitybanen. Enten tror jeg hun kommer til å bli lei av å være der oppe, eller så tror jeg hun kommer til å få for masse fart for tidlig for kroppen hennes, og da må vi jo uansett ta en pause. Men dette regulerer seg jo selv i sommer; da kan vi jo nesten ikke trene agility siden jeg skal jobbe på pensjonatet. Der passer det bedre å trene kontakt og innkalling, og hender det at jeg skal trene agility, kommer jeg til å fokusere på Tulla.