Aynï er hjemme

Nå har vi vært og hentet lille Aynï. Da vi kom var alle valpene og flere andre hunder ute på gårdsplassen. Stalldøren stod oppe, så de hadde nok vært en tur inn der. Og en hestehenger med sagflis var en fin lekeplass for små valper. En barnefamilie var på besøk, så valpene hadde det gøy med de to små jentene som var der. De hadde vært ute en stund, så Aynï var ganske trøtt.

Kjøreturen gikk fint; hun peip litt underveis, og ville aller helst sitte høyt oppe og se ut. Vi stakk innom Rema for å kjøpe noen småting, og jeg og Aynï stod utenfor og ventet på Bjarte. Hun trillet halvveis rundt i forsøket på å få av seg halsbåndet, men ble distrahert av mennesker som gikk forbi; de skulle hun nemlig hilse på mente hun. En dame kom bort og sa at det måtte være verdens minste hund! Og så fikk hun selvsagt hilse på.

Da vi kom hjem gikk vi inn og hilste på Tulla på tur, og lot Aynï bli kjent i hagen imens. Da hun holdt på å leke med Bjarte med en rosa punktert ball, slapp vi ut Tulla. Aynï fikk vel ikke helt med seg hva som skjedde før Tulla stod og snuste vennlig på henne, men da hun fant ut av det, satt hun seg boms ned og bare så på den svære hunden. Hun syns nok Tulla var litt skummel, for hun var jo så stor, og da Tulla ville leke med henne, var hun ikke så høy i hatten mer. Men det har nå gått seg til; jeg forteller Tulla at hun må være snill og grei og ikke daske med labben eller dytte med snuten, så da gir hun seg med det.

Vi gikk inn, og Aynï fikk bli litt mer kjent med huset. Siden hun var så trøtt, sovnet begge hundene raskt; sammen under bordet. Nå har de nettopp fått mat; Tulla fikk også mat, selv om hun ikke pleier å få det på denne tiden. Det var jo selvsagt stas, og spesielt det at hun fikk lov å slikke restene etter Aynï. Heldigvis har begge hundene næringsvett; de kastet seg over maten begge to! :D

Jeg ser Tulla dras litt mellom det at hun har lyst å være med valpen og med meg, og det at hun ikke helt kjenner Aynï enda. Hun vil gjerne ligge i sofaen her hvor Aynï nå ligger og sover, men så stoler hun vel ikke helt på henne enda til å faktisk sovne, så hun flytter seg etter en liten stund. Tulla er jo en hund som generelt er trygg og grei, spesielt med de hundene hun kjenner. Og hun tåler utrolig mye av de, og spesielt valper. Men når de ikke har vært mer sammen enn noen timer, er det kanskje litt tidlig å dele seng enda? Det kommer seg nok etterhvert, tenker jeg..

Hjemmesiden har forresten fått ny "look". Jeg ble litt lei av den mørke lilla/rosa fargen, så nå er vi tilbake til blå. Aynï har også fått sin egen side, og den blir vel videre oppdatert etterhvert som jeg blir bedre kjent med henne.