Tanker rundt helgen og neste helg

I helgen var jeg på pensjonatet igjen, og passet også hundene til oppdretteren til Aynï. Hun fikk være med, mens Tulla var hjemme og hadde fri sammen med Bjarte. Aynï syns det var kjempegøy å være tilbake igjen, og føyk rundt omkring og var ellevill av glede over å se de andre hundene igjen. Bestemoren på farsiden, Malin, er veldig fin med valper, og har hatt flere kull selv. Aynï var overlykkelig for å se henne, og hoppet opp og slikket henne i munnviken og ville bite i ørene hennes.

Det var veldig interessant å se Malin sammen med alle valpene, hun er så utrolig omsorgsfull og snill med de. Det var spesielt en hannvalp hun var veldig opptatt av, og skulle leke mye med. Han var litt striere enn de andre, og lekte temmelig heftig med Malin. Til tider hørtes det ut som om han slåss mer enn han lekte mens Malin fortsatte å leke. Lurer nesten på om hun prøvde å leke han til å underkaste seg? Eller til å skjønne hvordan han skulle oppføre seg? At hun merket at han var litt "ekstra" i forhold til de andre, og at hun viet han mer oppmerksomhet pga det. Leken endte alltid med at hun sluttet å leke med han når han lå på ryggen og var stille, selv om han først hadde protestert høylydt på det. Ikke at hun var slem med han, men på en eller annen måte fikk hun han til å legge seg på ryggen og godta at hun lekte med han; det var veldig rart å se på.

Noe som nesten var rarere, var at når de holdt på sånn som verst, så kom Aynï; ingen av de andre valpene brydde seg om spetakkelet de drev på med, men Aynï kom med en gang hannvalpen begynte å bråke mye. Og da gikk hun mellom Malin og hannvalpen, stilte seg gjerne over han mens han lå der på ryggen, og beit han litt lekent i halsen, hvorpå Malin da sluttet å leke (hun hadde ingen interesse av å leke med Aynï), og når Malin hadde gitt seg, gikk Aynï rolig bort og hannvalpen var rolig og fant på andre ting å gjøre på. Lurer veldig på hva dette skulle bety? Og om det var "rett" av Aynï å blande seg inn i oppdragelsen fra den voksne tispa? Det endte jo med det samme uansett; hannvalpen var rolig og behersket og fant på andre ting, og hadde underkastet seg.

Jeg har jo hørt om hunder som "går i mellom", men har sjelden sett det selv. I alle fall ikke av en så ung valp (ca 10 uker), men heller av godt voksne, selvsikre hunder med masse erfaring på baken. Var det det som skjedde her, og hvorfor går hun i tilfelle i mellom en voksen tispe hun har respekt for, og en "gal" hannvalp som er mye større enn henne (nesten dobbelt så stor)? Hva sier dette om mentaliteten/personligheten til valpen min; er hun en "fredsmegler", har hun mye selvtillit og godt hundespråk, eller..? Kan jeg forvente at dette er noe som kommer til å være en del av hennes måte å være på, at hun "blir sånn"?

Sånn ellers er både jeg og Aynï sliten etter helgen, mens Tulla ser ut til å ha fått hentet seg litt inn igjen. Må prøve å trene litt agility i morgen og se hvordan hun er; i dag har jeg ikke bil og skal på jobb i ettermiddag. Hvis hun er blitt "bra" igjen, skal jeg vurdere om hun får bli med på Hoinndagan eller ikke. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det vil være MYE enklere å ha med bare Aynï, men Tulla takler noen timer på et rom alene i senga mi, og Aynï er sikkert så sliten etter kurset (eh, valpegrinden vi skal sette opp under kurset med Lars Fält) at hun bare sover og sover etterpå (om ikke før). Og da er det jo fremdeles god tid til å ha Tulla med meg rundt og se på ting og tang.. Hmm.. tenke tenke.. Men er hun ikke i form er hun nok ikke noe særlig å ha med seg, så da kommer jeg til å droppe det.