Mislykket agilitytrening og herlig valp

Agilitytreningen i dag gikk vel rett vest. Eller, den begynte kanskje helt vest, og gikk sør. Eller noe sånt. Tulla var slett ikke i form i dag, noe jeg har sett antydninger til de siste to dagene, pluss i dag altså. Det lover jo ikke bra, siden jeg hadde håpt å få trent litt spesialsøk i morgen i Selbu.. Lurer på om hun går og jobber med noe fysisk, sånn sykdomsaktig, uten at jeg ser noen klare symptomer på noe som helst egentlig. Bortsett fra øret da, men det var da her for en stund siden. Eller kanskje det rett og slett er været? Det er blitt VÅR her, jippi, men sola varmer og Tulla liker ikke varme så godt. Ute går hun helst og legger seg i skyggen fra gjerdet, og begge hundene er utrolig slappe for tiden når de er ute; tror nok varmen spiller en liten rolle i dette, om ikke annet..

I går var vi på hundetreff, og det var stor gjensynsglede for Tulla og Tinka i alle fall! Ja, og så Hayley og Mia, men de har jo Tulla møtt for ikke så alt for lenge siden, jeg tror det må være nesten et år siden vi møtte Tinka sist.. :O Tulla holdt liksom ikke helt ut i går heller, til tross for at hun er godt trent og har god kondis. Treningsviljen er ganske på topp, for sånne "enkle" ting, som innkalling og sånt. Men agilityen i dag gikk ikke bra. Hun ville ikke hoppe på flere av hindrene, og jeg skjønner ikke hvorfor. Hadde tenkt å jobbe med hopp-kombinasjoner i vinkler, og da fant hun ofte ut at hun skulle gå under det første og hoppe det andre. Merkelig. Kanskje hun er stiv og støl etter i går? Vi tar det vel litt mer med ro noen dager tror jeg, i alle fall agilitymessig.

Aynï imponerer. Hun fikk hilse på noen hunder i går, blant annet tre store hunder. Først en irsk setter som var veldig ivrig, så på en stor, ung blandingshund, og så på Tinka. Jeg så at hun ble bare tøffere og tøffere, og det tok kortere og kortere tid for henne å våge å nærme seg den andre hunden. Med Tinka gikk hun nesten direkte frem og logret. Fliiinke Aynï! Mennesker er ikke noe problem heller; hun elsker folk. Det er til tider vanskelig å gå forbi folk, selv når de ikke vil hilse på henne, så hopper hun etter de og logrer.

Aynï fikk avløse Tulla på agilitybanen, og vippa lot jeg i dag slå ned i bakken helt av seg selv, dvs at jeg ikke holdt eller styrte farten overhodet. Det gikk bra det selvsagt, men jeg gikk tilbake til å styre farten for å få henne enda mer trygg på den. Det er så unødvendig å ødelegge valpens tillit så raskt. Ellers har hun vært med på skolen og hilst på litt folk, og hun har løpt løs på et jorde sammen med Tulla og trent innkalling. Deretter satte jeg Tulla i bilen og så gikk jeg og Aynï en liten tur i en liten skog ved siden av agilitybanen. Prøvde å trene litt innkalling med henne alene der, men da var hun så proppfull av godbiter og annet snask at hun ikke orket å spise mer. Magen var deilig kulerund, og hun var nok litt sliten.. Nå sover de søtt begge to; Tulla er oppe på kontoret med meg, og Aynï nede, helt alene på stuen. Hun er rett og slett en herlig liten valp, og utrolig enkel å trene; matvrak og kontaktsøkende, men likevel selvstendig. Tror nesten ikke jeg kunne fått en bedre valp, jeg..! ;o)