Agility-trening og fjøs-besøk

Nå har vi vært og trent agility en god time. Avsluttet mens Tulla var på topp, og hadde mer å gå på; vil ikke gjøre agility til en kjip greie nå som ting ikke har gått så bra. Det startet i grunnen som jeg hadde forventet, men kanskje en tanke bedre. Hun var giret, jeg giret henne litt mer opp, og så satte vi i gang. Jeg pleier alltid å ta en hel bane først, så feil som det kanskje kan høres ut, men da er det enklere for meg å se fra gang til gang hvordan hun er. Oppvarming tar vi selvsagt aller først, men den innebærer ingen hinder. Begynte med vippa, etterfulgt av et hopp. Vippa var grei, men det første hoppet løp/gikk hun under. Uffda, tenkte jeg, men fortsatte. Hadde satt hindrene i varierende høyde, og relativt lavt de fleste stedene. I løpet av den første økta hadde hun gått under to hinder (av ti), og hun hadde prøvd å jukse på slalåmen. Skikkelig vanskelig slalåminngang, men det var da ikke det som var problemet; saken var at hun midt i hoppet over en pinne. Men jeg synes det var veldig greit å se hvordan hun var, og føler jeg får mye mer informasjon og forsåvidt også konkurransetrening ut av det. I stedet for alltid alltid å gå baner man har baklengskjedet hele veien, så er det det vi heller avslutter med. Kontroversielt nok sikkert, men det fungerer veldig bra for oss i alle fall!

Etterpå deler jeg opp banen i stykker, og terper på hindre som er vanskelige, avløser med noen som bare er morsomme, og ser hva som kan forbedres, trener på min føring osv. Fikk noen gode repetisjoner på hopp og slalåmen og da tok vi en pause hvor Aynï fikk komme ut og vise seg. Kommer mer tilbake til henne, men jeg belønnet i alle fall Tulla med ost; mat er veldig å safe på henne siden hun ikke alltid er like giret på pipeleken for tiden og jeg ikke vil ødelegge den. Med Aynï belønnet jeg litt med ost og litt med tørrfôr og litt med Tullas pipeleke, og DA ble det lyd i Tulla gitt!! Hun stod bundet ved veggen, og hylte og bjeffet og bar seg når jeg og Aynï lekte. Til vanlig har hun faktisk sittet rolig og sett på oss, og det gjorde hun i dag også helt til jeg tok frem leken. Jeg ignorerte henne selvsagt, og fortsatte å trene Aynï med denne fine (eh) forstyrrelsen. Da det var Tullas tur igjen prøvde jeg å belønne med pipeleken, og DET var virkelig tingen!

Tulla hoppet og hoppet og gikk slalåm som en drøm (kremt, i alle fall nesten, og i det minste MYE bedre enn hun har gjort de siste ukene). Så jeg vet ikke helt jeg; er hun syk i hodet, kroppen eller ikke i det hele tatt? Har det kun vært snakk om belønningskvalitet, eller hjalp det at hun så Aynï syns pipeleken var gøy? Jeg har prøvd å belønne med pipeleken tidligere også selvsagt, men da har den ikke vært så storveies. Har hun vondt, og undertrykker det fordi hun vil ha leken, eller er ikke mat verdt å dø for mer? Jeg blir med ett litt usikker, og for sikkerhets skyld skal vi trene igjen på torsdag og teste formen en gang til før jeg tar den endelige beslutningen angående Hoinndagan. Vi avsluttet med å ha kjedet sammen banen, og tatt den en gang sammenhengende til slutt; feilfritt så klart! På første forsøk - flinke Tulla mi, det!

Så var det Aynï da; tok henne ut på banen og nå løper hun rett bort til vippa - gale valpen!! Galloperer opp og står der til den har falt ned, nesten sånn at det er vanskelig å få henne til å gå av når den har nådd bakken. Jeg styrer fremdeles farten ned, stopper noen cm over bakken og så slipper jeg den helt så den "braker" ned. Mønet er også knallgøy kan skjønne, og hun strever seg opp og over, og blir kjempeglad når hun ser pipeleken langt der nede. Stigen er heller ikke noe problem; hun har god fart over, og feltene er selvsagt ikke noe problem (enda). Men jeg må bli strengere med at hun må gå opp korrekt - altså rett mot, og ikke ta en snarvei opp. Tunnellen skjønner hun ikke helt enda, men jeg er alt for slapp og gidder ikke bøye den ut etter at Tulla har trent, så Aynï lærer for det meste tunnell i bue.. Når hun først har gått inni og skjønner det er en åpning på andre siden, løper hun som en tulling gjennom, men den krever nok noen flere repetisjoner før hun virkelig skjønner hva den innebærer.

Ellers begynte vi med innlæring av klikk i går, noe som ser ut til å ha gått bra. Jeg prøver nå å huske å ta med klikkeren ut når hun skal gjøre fra seg; for akkurat det å klikke når hun tisser eller bajser, det har jeg fått tro på etter at krisehjemshunden Ymer fikk en aha-opplevelse med det; plutselig gikk det opp for han hva han skulle gjøre ute, og det gikk nesten sport i å tisse så fort som mulig når han kom ut. :o) Glemte selvsagt å ta med klikkeren på treningen i dag; jeg bruker jo ikke den på Tulla, hun har en egen smattelyd jeg bruker. Jeg har lyst å finne en til Aynï også, så kom gjerne med forslag! Neste gang tror jeg jeg skal begynne med slalåmen på Aynï nemlig, men lurer litt på hvilken metode jeg skal bruke på henne, det er jo så mange å velge i, og jeg har ikke alt utstyret som eventuelt trengs.

Etter agilitytreningen fikk Tulla sove ut alene hjemme mens jeg og Aynï tok oss en tur opp til Line for å besøke fjøset. Hun fikk hilse på noen katter og det var skikkelig morsomt syns hun! De var kule og hun ble jo litt tullerusk. Kattene på sin side syns ikke det var like festlig med en valp som skulle slikke på de eller leke med de, så etterhvert gikk de sin vei. I fjøset var hun ikke like høy i hatten, gitt! Det luktet veeldig rart der, syns hun, og ville helst ut i frisk luft til å begynne med. Hun fikk se sauer og geiter av forskjellige raser og alpakka og lama og griser, og sikkert flere dyr jeg ikke husker. De fleste var litt store og skumle virket det som, fornuftig nok av henne det, siden mange nylig hadde lammet, men noen små geitekillinger var ganske greie. De var litt nysgjerrige på henne, og hun litt på de, men for det meste stod hun eller satt hun bare der og kikket på de (eller en annen vei), mens hun spiste høy..!! Halm var godt det også, forresten, og like greit å tygge på det enn å vekke Nasse som lå og sov under halmen et sted. Hun spiste godbiter også når hun fikk tilbudet, så hun var ikke såå redd, men det var tydeligvis helt OK å komme ut igjen, så vi må nok på flere fjøsbesøk tenker jeg. Hun løp ikke unna når ting ble skummelt, men halen hang rett ned og ørene lå litt ut til siden. Ellers stod hun for det meste bare der og så seg rundt; hun flyktet ikke i alle fall. Da vi gikk ut fikk hun se noen kaniner og noen fugler. Fuglene var mest gøy, de hadde så morsomme bevegelser og hun skulle nok likt å jage de! Da var halen oppe og hun var riktig så tøff.

Sånn ellers holder vi på å lete etter en bil å kjøpe. Jeg skal nemlig ha meg stor tøff hundebil som kommer seg frem overalt uansett føre. Ser kanskje ut som vi har funnet en, men den er et stykke unna og vi har ikke mulighet til å prøvekjøre den, noe som er veldig dumt. Den skal på NAF-test i morgen, så får vi se om vi ikke skal gi et bud. En annen bil vi hadde tenkt å se på i dag, gikk ikke, for fyren som solgte var bortreist til over helgen dessverre. Egentlig har vi lyst på bil FØR helgen, men det er kanskje å ta i litt hardt og håpe litt mye. Var og så på en bil for noen dager siden også, men sånn i ettertid er jeg ganske glad det ikke ble den.. Rart å kjøpe bil syns jeg, det er ikke noe vi gjør spesielt ofte, så vi er ikke så drevne i det. Skulle jo absolutt ha vært og sett på den bilen vi vurderer nå, men det har vi rett og slett ikke tid til oppi alt annet..