onsdag 30. mai 2007

Flere tanker om blogging og lignende

Temaet har tydeligvis fenget noen. Eller kanskje provosert? Jeg har tenkt videre, men har ikke kommet frem til noe endelig. Det trenger jeg heller ikke; jeg har ikke behov for å ha et klart standpunkt til dette, men jeg har behov for å forstå.

Er en blogg annerledes enn et forum eller en hjemmeside? Det kommer kanskje an på, tror jeg. Jeg kan fremdeles bare skrive for min egen del, og jeg påstår ikke at noe er "rett" eller "galt". Det er fremdeles bare mine tanker som skrives her. For min del, er en hjemmeside mer statisk enn en blogg. Den oppdateres ikke daglig, og innholdet er mer stabilt. For meg er en hjemmeside et fora for å legge ut bildet, litt info om meg og hunden min, for de som lurer på hvem jeg er. Internett anonymiserer veldig, og personlig liker jeg å vite litt om folkene jeg "møter" på nettet. Der er en hjemmeside en flott ting! Men det kan selvsagt vinkles negativt det også; gjestebøker er til for å skrives i, tellere registrerer antall besøkende. Har man synlig teller, vil man kanskje vise omverden at man har mange "venner", bekjente eller interesserte. En stor gjestebok med mange hilsner og innlegg blir nesten som en blogg med mange kommentarer. Men en hjemmeside i seg selv, for opplysningens del, syns jeg er bra. Personlig laget jeg hjemmeside etter at interessen var der. Det ble etterlyst hjemmeside hos meg, folk spurte om du kunne få se bilder av hunden min, og da er hjemmeside et fint sted å henvise til. At det kan utvikle seg til å bli en "konkurranse" om å få flest mulig hilsner i gjesteboken, prøver jeg å unngå. Jeg er tydelig på at min hjemmeside ikke er noe "forum", den er et sted å se og lese litt om meg og Tulla. Det er ikke meningen at folk skal være nødt å gå innom den daglig. Hvis folk lurer på hvem vi er og hva vi driver på med, finner de fort ut det. Og det er nettopp det min hjemmeside er til for.

Et forum, for meg, er som et aldri så lite "samfunn". Det består av venner og bekjente, og kanskje fiender, eller i alle fall folk man aldri blir enig med eller forstår. Jeg er nysgjerrig av meg, ikke ekstremt, men litt. Jeg liker å vite hvem jeg diskuterer med, hvem som sitter på andre siden av skjermen. Folk som er totalt anonyme, får jeg dessverre sjelden sansen for. Kanskje fordi jeg ikke vet hvem de er, eller "hvor jeg har de". Alder, kjønn osv er ukjent, og det kan være hvemsomhelst. De er ofte også svært så "hemmelighetsfulle" av seg, og verner om privatlivet. Det er egentlig greit å være anonym, men jeg forbeholder meg retten til å sette pris på de som velger å ikke være det.

På forum fins det tråder man kan starte, og legge ut informasjon om seg selv og hunden. (Jeg er for det aller meste på hundeforum, så jeg skriver ut i fra mine erfaringer derfra.) En slik tråd blir en mellomting mellom blogg og hjemmeside. Tråden er ikke statisk, men opplysningene som ligger der, gjør samme nytte som de som ligger på hjemmesiden. Tråden oppdateres kanskje oftere, to bilder legges heller ut i tråden, enn i et album på hjemmesiden. Likevel er den dynamisk som en blogg. Den kan endres kjapt og enkelt, og hvis man vil, daglig. Tråden er mer utfyllende enn en hjemmeside, som er mer overflatisk, men ikke så dyptgående som en blogg. Det jeg ikke vil ha på hjemmesiden min, som jeg håper skal være ryddig, enkel og oversiktlig, legger jeg i en slik tråd. Store hendelser kan også legges der. Det er likevel en fordel å se de i sammenheng. Jeg har jo ikke hatt blogg før nå, så slike hendelser kunne jo heller ha blitt lagt i bloggen, og bildene også forsåvidt. Ser jeg tenker mens jeg skriver, og går nok litt frem og tilbake her.

Jeg har jo alltid skjønt at folk ser på blogging på en helt annen måte enn jeg gjør. Hadde de sett på blogging slik jeg gjør, hadde vel kanskje ikke folk blogget, for å si det sånn. Det betyr ikke at jeg er uinteressert i å finne ut hvorfor folk blogger, tvert imot! Det er spennende å forstå årsaken bak, grunnen til at folk velger å gjøre ting. Motivasjonen. Noen bruker det som treningslogg, andre som motivasjon, eller for å spre kunnskap om trening. Men uansett bevisste årsaker, kommer man unna behovet for bekreftelse, for å bli sett?

Selv om man er en profilert person som skriver blogg for en større avis, om for eksempel økonomi, så får man jo, ved at folk besøker bloggen og det blir skapt debatt rundt det man skriver, bekreftet at jo, man er en profilert person, og jo, ens meninger er verdsatt og viktig. Ikke at det er noe GALT i det. Det er heller ikke GALT å ha behov for bekreftelse. Og jeg hever meg ikke over noen, jeg er slett ikke bedre enn noen andre, jeg har også behov for å bli sett, for å bli verdsatt. Det har alle. Det er grusomt å bli oversett, og i jobbsammenheng, kan det å bli systematisk oversett, klassifiseres som mobbing. Så for all del; folk skal få lov å ha behov for det så mye de bare orker for min del. Det jeg reagerer på, er hvordan dette behovet kan komme til uttrykk.

Det er spesielt tydelig blant ungdommer; noen kler seg i uvanlige klær. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det et behov for å bli sett, som de prøver å stille. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har selv gjort det. Når man er midt oppi det, er det ikke lett å se motivasjonen bak, men i ettertid, eller når man blir eldre, eller får mer selvinnsikt, skjønner man det kanskje. Man kan like klærne så mye man bare orker, men det handler om å bli sett, bli lagt merke til, eller kanskje det stikk motsatte? Å gli inn i veggen..?

Jeg har ikke klart å komme frem til så mye når det gjelder bloggere som er seg selv bevisst; er det bedre enn de som ikke er klar over hvorfor de kanskje blogger? Eller er uvitenhet lykke? Er egentlig selvinnsikt noe å strebe etter, eller blir man bare forvirret av det? Og skal man la være å blogge, fordi man vet man gjør det for å få bekreftelse? Eller skal man ta den bekreftelsen man får gjennom blogging, hilsner i gjesteboken, svar i tråder på forum, for nettopp det det er; bekreftelse? Er det nødvendigvis noe GALT i det?

Avslutningsvis vil jeg presisere hvorfor jeg nå blogger, i tilfelle det ikke kom klart nok frem av det første innlegget, eller av undertittelen (en eksperimentell blogg) for den saks skyld. Jeg skrev jeg ikke syns det var rett å ha en forutinntatt mening om noe så ufarlig som blogging (hadde vært verre med narkotika), og mener jeg bør prøve det for å vite hva jeg evt er imot. Eller rett og slett for å forstå det, gi blogging en sjans. Utover det å bli SETT. Kanskje det er noe mer, som man ikke oppdager før man faktisk blogger selv?

tirsdag 29. mai 2007

Forstå og bli forstått

Jeg er ofte på diskusjonsfora om hund rundt omkring. Man kan komme opp i mange forskjellige debatter om mye rart; alt fra dressurmetoder, via fôring, til avl og oppdrett. Jeg syns det er morsomt å lese diskusjoner, og ofte har jeg meninger jeg har lyst å ytre. Da gjør jeg det, skriver min mening om saken, hvordan jeg ser på det, eller ville gjort det i denne sammenhengen, eller prinsipielt.

Det som etterhvert slår meg, er at det er ikke alle som har samme innstilling til debatter som jeg har. Noen er med på pur f, bare for å kverrulere og gjøre debatten sur. Personangrep er ikke en sjelden ting blant disse, spesielt etterhvert som de går tom for mer saklige argumenter. DNår man blir angrepet, føler man jo for å forsvare seg, og debatten tar en annen, usaklig vending. Det blir debatt rundt person i stedet. Personlig mener jeg det er en uting, og folk som diskuterer på den måten, har antageligvis ikke god nok kunnskap til å diskutere på normalt vis. I alle fall har de problemer med å formidle denne kunnskapen. Ofte er kanskje årsaken til at de rakker ned på andre,fordi de trenger å hevde seg selv. "Så lenge det fins andre som er verre enn meg, er jeg bedre.."

Andre er med fordi de mener de har rett, og de har ofte erfaringer som støtter oppunder. De har gjort seg opp en mening om saken som diskuteres, og prøver å trumfe den igjennom. De argumenterer ensidig for sin sak selvsagt, og kan til tider ha store problemer med å se andre sider av saken. Verden er ofte veldig svart/hvit.

Så har du en tredje mulig måte å "diskutere" på. Jeg faller nok inn i denne gruppen, i tillegg til at jeg selvsagt kan ha faste meninger om diverse, som jeg selvsagt mener er "rett". Jeg har ofte en mening om ting, men lærer også underveis som diskusjonen ruller. Det sier seg selv at jeg ikke vet alt om alt. Da hadde jeg jo kunnet holde meg unna de diskusjonene jeg ikke har kunnskap til å delta i, mener kanskje noen. Men bør det være for eksempel kun oppdrettere som kan ha meninger om avl? Kan ikke valpekjøpere ha en formening om slike ting? Uansett, jeg er med i diskusjonen for å FORSTÅ. Jeg er ikke ute etter å omvende noen, eller for å bli "omvendt". Jeg er med for å forstå HVORFOR andre mener som de gjør. Ganske enkelt egentlig, men kanskje vanskelig å diskutere med?

Jeg er også opptatt av å BLI FORSTÅTT. Hvis jeg skriver et innlegg i en tråd, som folk ikke skjønner noe av, prøver jeg å forklare igjen. Jeg prøver å oppklare misforståelser, og generelt skrive tydelig. Det er ikke så viktig for meg hvem som "vinner" en diskusjon eller ikke, men det er viktig at "motstanderen" FORSTÅR mitt synspunkt, HVORFOR jeg mener det jeg gjør. Man trenger ikke være enig i det, men man kan akseptere at andre mener noe annet. Her er det viktig med argumenter. Kan man ikke argumentere for seg, kan man heller ikke forvente å bli forstått, eller tatt seriøst. Man kan med andre ord ikke forvente at noen skal godta at man mener noe "fordi det bare er sånn (og du er en dust)!" På samme måte kan ikke JEG forstå andre hvis de argumenterer på den måten.

Til sist kommer jo argument mot argument. Det er jo interessant i seg selv, og jeg føler slett ikke noe nederlag å "innrømme" at noen andres argument var bedre enn mitt. Men igjen; det forutsetter faktisk at jeg FORSTÅR det. Hadde jeg ikke forstått det, hadde jeg heller ikke kunnet skjønne at argumentet var bedre! Vi trenger ikke å bli enige for enhver pris, det tror ejg også at er urealistisk å tro går an. Jeg ser på det som en "gevinst" at jeg har forstått, og når noen har forstått meg.

mandag 28. mai 2007

Mine tanker om blogger

Jeg er en motstander av blogger. Da er det jo i grunnen ganske så merkelig at nettopp jeg skal ha en blogg, tenker du sikkert. Jeg er helt enig. Grunnen til at jeg nå lager en blogg, er rett og slett for å teste det ut. Jeg tror ikke det er helt rett å være motstander av noe så ufarlig som en blogg, hvis man ikke har prøvd. Forutinntatte meninger er ikke helt min greie nemlig. Jeg prøver så godt jeg kan å være åpen og tro det beste om ting, men når det gjelder blogger, har jeg nok gått litt for fort frem på akkurat det punktet. Nå skal jeg prøve å forklare hvorfor jeg er motstander av blogger.


Først; en blogg, hva forbinder jeg med det? En slags dagbok, eller et fora for å ytre meninger. Her er det ganske vesentlig hvem som skriver bloggen tror jeg. Er det en kjent person innen et miljø, så vil bloggen være mer interessant enn om det er en "nobody" (som meg) som skriver. Et eksempel; Morten Egtvedts blogg er mer interessant enn min blogg, selv om jeg kan skrive om hundetrening, og selv om jeg kan være enig i det han skriver, og kanskje skrive noe av det samme selv. Hans blogg vil uansett være mer lest enn min (ikke så rart akkurat), og den vil altså være mer verdsatt enn min. Av den enkle grunn at han er en kjent profil i hundetreningsmiljøet. At man innehar like meninger har ingenting å si, og det har heller ikke noe å si at man skriver like bra.

Jeg leser nesten ikke blogger, jeg. Jeg følger med på bare to blogger faktisk. Den ene er (faktisk) Morten Egtvedt sin blogg, og det er kun fordi han skriver om hund, hundetrening, og klikkertrening. Han er en kjent profil, og jeg er interessert i hans meninger om saker (nettopp fordi han er en kjent profil), og jeg vil suge til meg så mye informasjon om hundetrening som jeg overhodet klarer. Dessuten liker jeg at han ikke skriver så ofte, noe som passer meg ypperlig. Når folk skriver om "ingenting" i sine blogger, blir de i mine øyne bare utrolig uninteressante, og jeg gidder ikke å lese de. Når det gjelder Egtvedt, tror jeg han kunne ha skrevet mye oftere, uten at den hadde blitt uinteressant, men generelt sett, så er daglige blogger kjedelige. Den andre bloggen jeg følger med på, er ei jeg trener sammen med. Hun skriver også mye fornuftig om hundetrening, dessuten er jeg nysgjerrig på hva hun har trent på når vi ikke har trent sammen, og hvordan hun tenker i treningen. I Morten Egtvedt-sammenheng, er hun en "nobody" som meg selv. Jeg er interessert i hennes blogg kun fordi jeg kjenner henne. Det fins nok helt sikkert andre, tilsvarende blogger om hundetrening, men de er ikke interessante for meg, fordi jeg ikke har personlig kontakt med vedkommende som skriver, på samme måte som hun jeg trener med. Dessuten.. det kan jo være hun skriver om meg og Tulla..

Jeg vet ikke hva andre skriver om i sine blogger, og de bloggene jeg har hørt mest om, er naturlig nok siden jeg er aktiv i hundemiljø, om hund og hundetrening. Jeg har inntrykk av at mange bruker bloggen sin som en slags treningsdagbok for hvordan og hva de trener med sin hund. Og det er jo egentlig en veldig fin ting for sin egen del. Notater på papir hadde derimot gjort samme nytten. Men, og her kommer mitt store poeng; det ville ikke da ha hatt muligheten til å nådd ut til noen andre. Det vesentlige med en blogg, tror jeg, er derfor å "broadcaste" seg selv.

Alle har et behov for bekreftelse, og det føles godt å få bekreftet at folk SER en, at folk FØLGER MED. Og det er et helt normalt behov å ha. Det jeg tror blir litt "feil", er når dette behovet rettes utover de man kjenner "i virkeligheten" (altså ikke på nettet). Man kan lure på hvorfor dette behovet for å bli sett, må rettes utover. Det har jeg ikke tenkt å gå inn på, men tankene går dithen at vi tross alt er mer på internett, og at det derfor blir naturlig å søke bekreftelse også der.

Jeg tror de som skriver blogg (og nå er jeg tydeligvis en av dem), har et ubevisst behov for bekreftelse, de har et ubevisst behov for å bli sett. For meg tyder det på dårlig selvinnsikt, og selvinnsikt er noe jeg verdsetter. Jeg verdsetter å kunne klare å se flere sider av en sak, analysere hvorfor jeg gjør som jeg gjør, ut i fra behov jeg har. Jeg tror for eksempel at når noen sier "Nei, nå har jeg visst spist for masse igjen", så er ikke poenget at de vil få bekreftet at joda, nå spiste du for masse, du må bare spise mindre. Med andre ord; du har litt for mye å ta i nå. Det man vil oppnå når man sier noe sånt, kan være en bekreftelse på at de som hører det, likevel er glad i personen. De kan alternativt si at det har ikke noe å si hvor mye man spiser, at man skal kose seg med maten, og at sånt trenger man ikke tenke på. Noen som lurer på om de "ser tykke ut i denne kjolen" ønsker ikke bekreftelse på at joda, det gjør de. De ønsker å få høre at de ser vakre ut i kjolen, og at den kler de. Vi har med andre ord behov for forskjellige ting, som vi ubevisst prøver å få bekreftet eller avkreftet. Det blir derfor helt feil å "offentliggjøre" seg selv gjennom en blogg, for å stille et behov man ikke er klar over at man har. Man tydeliggjør at man søker bekreftelse, at man trenger å bli sett, og at man IKKE BLIR DET tilstrekkelig ellers. Er dette virkelig noe folk ønsker? Det ville forundret meg..

Og blogg er altså en måte å bli sett på. Eller, man TROR man blir sett. Man kan legge inn tellere som viser hvor mange som har vært inne på siden, og man kan se om man får kommentarer i bloggen. Dette er bekreftelser på at man blir sett. De som ikke klarer å se denne sammenhengen selv, har i mine øyne dårlig selvinnsikt. Det er akkurat det samme med for eksempel Facebook. Jo flere venner man har, jo større bekreftelse får man. Man bekrefter seg selv, og at man blir sett, og at man er "populær". Det er jo stas å ha mange venner, og mange som har skrevet på "veggen". Eller i gjesteboken på hjemmesiden, for den saks skyld.

Tilbake til blogger: Hvem har EGENTLIG interesse av å lese en blogg? Hvem bryr seg EGENTLIG om hvordan andre trener hundene sine? Jeg har jo vært inne på hvorfor, og det begrenser seg dermed hvem som leser hvem sin blogg. Hvem FØLGER MED i andres blogger? JEG gjør ikke det. Mulig jeg er noe unormal i så henseende, ikke vet jeg. For jeg vet ikke hvordan andre bruker sine blogger. Jeg vet strengt tatt ikke så mye om blogger i det hele tatt, men jeg har, som jeg skrev i innledningen, er forutinntatt mening om blogger. Og nå har du lest den. Kom gjerne med dine egne tanker rundt dette. I samme slengen får jo jeg bekreftelse på at jeg blir sett, så da gjør du jo en god gjerning..!