Bloggen flytter!

I dag har jeg laget en ny blogg. Bloggen er genialt enkel å finne, man finner den nemlig på hjemmesiden min, og dit kommer man enten man skriver inn spaniel.no eller showthem.no - faktisk! Prøv selv! ;o) I den øverste menyen på hjemmesiden vil du finne en link som heter "Mine nye tanker" - der er den nye bloggen. Hvis du vil lese i denne bloggen, kan du trykke på "Mine gamle tanker".

Foreløpig vil denne bloggen bare ligge her og støve ned, men hvis jeg av en eller annen grunn ikke klarer å få det til på hjemmesiden på en måte jeg liker, så går jeg tilbake til denne.

4 år og nesten en uke

Det må være et tegn på tidens tann at dagen gikk meg hus forbi! Kanskje skal man være glad for at sånt skjer, selv om jeg nødigst vil skylde på tiden da.. :/

O' salige lykke!

O' salige lykke!! Nå er endelig alle eksamenene unnagjort - og jeg håper at det er for aller siste gang at jeg har hatt en eksamen ved NTNU - makan til gørr! :p Nå gjenstår det å stå (håper jo jeg har gjort det da..), og å søke om godkjenning av bachelorgraden min. ...Og så starte på noe nytt. Spørs om det ikke blir hjelpepleierutdanning faktisk - av alle ting! Folk er sjokkerte; å gå fra universitetsnivå til videregåendenivå er jo litt.. feil?! Sorry, men det bryr jeg meg katta om; jeg vil bli hjelpepleier. I alle fall i første omgang. Dersom ånden kommer over meg når jeg er 40 og jeg finner ut at jeg vil bli sykepleier, så får jeg bli det da. Såh.

I går (var det i går de fikk løpetid? Dagene går i surr for meg!), så fikk jeg bestilt overnatting - så er det også i boks. Jeg pendler mellom å tro at vi kommer for seint, og til å tro at vi vil komme alt for tidlig, og at jeg må bli der til over jul. Men det er bedre å komme for tidlig enn for seint, og hvis jeg nå må feire jul i en campinghytte med Tulla, så får det bare være sånn - kan sikkert bli koselig det! ;o)

Nå skal jeg handle litt ting og tang, i alle fall gavepapir, så jeg får pakket inn litt gaver. Og så håper jeg at jeg får gått en skikkelig god tur i dag - kroppen verker etter det!!

Alt ordner seg for snille piker

Jeg vet ikke om jeg tør å offentliggjøre det (det; som i hvor travelt opptatt jeg er, hehe), men nå som alt er ordnet, gjør det vel kanskje ikke så mye? :/ (Sånn for ordens skyld; jeg anbefaler ingen å ta på seg like mye som jeg har gjort, men hadde det ikke vært for at Tulla ikke klarte å knipe lenger, så hadde alt gått bra altså! ;o) )

Løpetiden kom som sagt, og Tulla er en sånn som gjerne ikke venter superlenge før hun tilbyr seg til alle og enhver, dvs at hun antageligvis at hun står en eller annen gang mellom fredag neste uke (18.) (forundrer meg faktisk ikke om det skjer før!), og tirsdag påfølgende uke (22.). Noe senere enn det får hun ikke lov å stå! *ler* Sjansen for at vi får minst èn velykket parring i løpet av den tiden, mener jeg er godt opp mot 90%, basert på tidligere løpetiders gang, og Z-skåre (Neida, nå tullet jeg godt, haha!!).

Togbilletter ble bestilt. Jeg vet ikke om dere er klar over det, men det er ikke så himla enkelt å finne "kollektivbilletter" sånn i førjulstiden (det kommer nemlig ikke på tale å kjøre 90 mil èn vei alene på vinterføre!), og jeg tror ikke saken blir enklere når man i tillegg skal drasse med seg en passende stor og kåt hund. Såh; fredag 18. desember - før fåglane fiser, reiser jeg nedover til söta bror, og jeg reiser hjem igjen tirsdag kveld 22. desember, og kommer hjem lille julaften - sånn at vi passer på å få med oss siste julerushet av stressa folk som vil hjem til sine kjære. Natt-tog er gode greier, eller hva? ;o)

Det høres jo greit ut alt dette, sant? Problemet var jo i første omgang jobb. Jeg jobber to steder, og selvsagt har jeg arbeidshelg 18.-20., den holder jeg på å få bytte bort, og det tror jeg at skal gå bra. Sånn for sikkerhets skyld byttet jeg bort tirsdag 15. også, i min iver og typiske kaotiske måte å tenke og handle på oppi alt dette. Men den vakten har jeg fått tilbake, haha! Må heller få byttet bort jobb den 23., for det rekker jeg ganske enkelt ikke hjem til tidsnok.

Dette er jo heller ikke noe større problem enn folk flest møter på når de skal parre en hund vil jeg anta. Men det "problemet" man vanligvis ikke møter på, er at jeg egentlig skulle jobbet på pensjonatet fra fredag 11. og frem til lørdag 19. For de som ikke vet det, innebærer jobbing på pensjonatet å stå opp grytidlig, og jobbing til sent på kveld. Bare pensjonatet er nok i seg selv, om jeg ikke skulle hatt vanlig jobb i tillegg, men det skulle jeg jo altså hatt.

Strengt tatt skulle jeg jobbet der fra i dag, men i dag har jeg eksamen, og det har jeg på fredag også, og heldigvis ble det en ordning på det. Men seriøst, jeg kan ikke være på pensjonatet når jeg skal parre min egen hund! Så jeg ordnet og styret og fikk ordnet det sånn at søstersen skulle komme tidlig hjem fra skolen i Sogn og Fjordane med nattbussen fredag, og overta etter meg som da reiste til Sverige. Bjarte kunne ikke ta over for meg, for han skal til Bergen og besøke kjære mor den helgen.

Et annet lite problem som kommer midt oppi alt, er jo at bacheloroppgaven min skal inn til torsdag 19., og den er ikke helt 100% ferdig enda. Men faktisk er dette det aller minste jeg bekymrer meg for - den er bare deilig avslapning å skrive, til tross for at temaet er så groteskt som "Sorg, død og krise i familien". Den skulle jeg klart i blinde..!

Problemet med at søstersen skulle være på pensjonatet (begynner å bli lei av slike "problem") var bare at det var en tispe der som har termin den helgen, og søstersen har ikke akkurat tatt imot valper før! At hun skulle klart å ta inn og ut to-tre gale hester er èn ting, men en valpefødsel burde hun få slippe stakkars. Prøvde å få tak i en annen cairnoppdretter jeg kjenner for å ha noen i bakhånd, men ingen tok telefonen. Før jeg plutselig fikk melding av de som driver pensjonatet om at jeg slapp! De hadde funnet stand-in til meg! Jeg, som vanligvis er så uerstattelig der oppe - så deilig å være erstattelig!! Jeg slapp å være på pensjonatet i det hele tatt, noe som vil si at det som egentlig har stresset meg desidert mest den siste tiden med tanke på hvordan i fåkk jeg skulle få tid til alt - bare er borte vekk! En stor sky har forsvunnet, en lys og klar himmel titter frem - jeg kjenner jeg blir melodiøs og poetisk og svimlende skjelven på en gang! Puh, nå kan jeg puste litt ut, dette ordner seg - alt ordner seg for snille piker! ;o)

Nå må jeg bare konsentrere meg pittelitt om eksamen på fredag, deretter kan jeg faktisk slappe av med julebord (!!) i helgen (i stedet for tidliger morgener med bråvåkne hunder og sultne, ivrige hester, møkking og turgåing til langt på kveld) og jeg kan kjøpe julegaver (!!) for lønna jeg får om noen få dager - jippi! Akkurat nå er kontoen tom, for jeg har faktisk rukket å handle inn et par julegaver i dag også - deilig! Og søstersen ringte og trengte penger til bensin, for hun stod fast i Sogndal og var også tom på konto, så vi byttet litt.. ;o)

Løpetiden er her!

De var så rare i går; snuste så mye på stumpen til den andre, spisset ørene og logret flørtende. Typiske tegn på at løpetiden nærmer seg. I dag gjorde de det samme og de begynte å leke veldig "flørtete", og jeg tenkte at jeg skulle sjekke om jeg kunne se noe blod. Aynï var først ute for "sjekk" - var det virkelig noe rødlig jeg så der? Måtte hente dopapir og trykke; joda, et fint lite rødt merke kom! Oioioi! Da følger nok Tulla like etter tenkte jeg! Sjekket henne også selv om jeg ikke forventet å finne noe, men jammensann - der var det også blod gitt! Snakk om å være samkjørte!! Men spesielt hoven var vel ingen av de, så det tegnet er tydeligvis ikke så stabilt hos mine.

Nå er jeg kjempespent! Jeg forventer at hun står om omtrent en uke - da blir det Sverigetur på oss! ;o) Det kribler, tankene som raser gjennom hodet mitt er i alle fall ikke relatert til faget jeg skal ha eksamen i på fredag!

Når det gjelder tidspunkt så er det ikke det aller verste - det verste tidspunktet ville vært denne uken; for jeg har tre eksamener (man, ons, fre) og det ville vært en smule vanskelig å droppe de.. :p Neste uke har jeg fem dagers jobbing, men de håper jeg å få klare å bytte bort. Ellers skulle jeg vært på pensjonatet, men der må noen andre ta jobben.. :/

En serie uheldige hendelser

Advarsel: Hvis du ikke gidder å lese sytingen min, så kan du bare hoppe videre til neste blogg. Dette blogginnlegget er bare overdimensjonert klaging, og antageligvis vil du føle deg nedstemt og irritert for at du gadd å lese det. Men for min del det hjelper å skrive om sånt.

Innledning: først blir jeg påprakket to ekstra eksamener (det er den ekstremt korte versjonen av en lang historie), deretter viser det seg at dustene har meldt meg opp i feil eksamen! Det oppdaget jeg først i går kveld, og eksamen i faget er på mandag. Det måtte jeg fikse, men først måtte jeg ta eksamen i dag.

Stod opp og gjorde meg klar til å kjøre til skolen. Startet nybilen så den fikk tine og varme seg opp. Kjørte, og så at jeg måtte fylle bensin, stoppet derfor på Shell. Fant ikke bensinlokk-åpneren!! :p Ringte til Bjarte, men heller ikke han visste. Snudde uten å få fylt, kjørte hjem og byttet bil. Bjarte måtte skrape is. Setter avgårde mot eksamen med betydelig dårligere tid enn først, ganske omtrent en halv time dårligere tid. Havner bak noen tullinger som kjører i 60km/t i 80-sonen.. Kommer meg endelig forbi, og tar akkurat igjen rushet i byn.. Siste bit opp omkjøringsveien havner jeg bak en svær maskin som det står "80" på. Jah, hadde den nå enda bare kjørt i 80, men den kjørte i 20km/t. Seriøst. Kom meg ikke forbi, og sånt er veldig frustrerende når man skal på eksamen og har dårlig tid..

Kom meg endelig fram, og fikk parkert på et vis. Gikk inn og satte meg, eksamen blir delt ut, så kommer pensjonister og sjekker studentnr og sånt. Jeg stod ikke på lista over de som skulle få ta eksamen. Bajs. Jeg prøver å forklare, og jobber videre med eksamen. Dette er konte-eksamen fra i fjor, kanskje det var grunnen. Eller kanskje grunnen var at skolen mente jeg ikke hadde forkunnskapskravene (noe jeg har søkt om å få innvilget på grunnlag av fag tatt i Bergen, søknaden er under behandling - lang historie, gidder ikke fortelle). Må fylle ut skjema ang dette.

Eksamen er teit, jeg hadde håpet på mange regneoppgaver; det var nesten ingen. Og en av regneoppgavene gjorde jeg feil, og en annen fikk jeg ikke tid til å svare på. Vondt i hodet.

Ferdig på eksamen, må finne noen som kan hjelpe meg og melde meg opp i riktig eksamen. Drar til instituttet, men der har de ikke filla peiling. Blir sendt lengst mulig vekk derfra og havner på Studentservice. Kø og beroligende musikk. Det trengs; jeg er stressa og på randen av sammenbrudd. Kommer endelig til skranken og prøver å være så kort og konsis som mulig. Bærta skjønner ikke bæret. Blir sendt videre. Må vente enda mer, og endelig kommer det en fyr og hjelper meg. Han skjønner, og han undersøker, og han fikser. Puh!

Kommer hjem og sjekker mail ang status på søknaden min; søknaden om fritak for diverse fag, bla det på mandag. Dritkjipt svar; "søknaden kan ta fra 3 uker til 3 måneder å behandle..bla bla bla" (lest med sytestemme).

Det høres kanskje ikke så mye ut, men dette er bare dritt-ting som hender i tillegg til alt annet jeg skal gjøre. Har byttet bort så mye jobb jeg overhodet klarer så jeg slipper å jobbe eksamensuka. Men i helgen skal jeg jobbe, og akkurat nå burde jeg sittet og lest på utviklingspsykologi; Piaget og Eriksson og stadier og sånt. Får se om jeg finner noe lurt. Har ikke fulgt undervisningen, siden eksamen ble prakket på meg da den var ferdig (så flott). Og så skulle jeg vært på julebord med jobben (nr 2), men det har man ikke tid til heller. Julegaver har man ikke tid til å kjøpe, og jul i huset blir det nok ikke før over nyttår.. :p Vaske rundt til jul må bli evt neste jul.

Jeg hater adventstiden - for min del er det bare stress: eksamener i fleng (gjerne noen ekstra sånn at man blir nok stressa), null tid til juleforberedelser og koselig julegaveshopping. Dårlig økonomi fordi man ikke har jobbet fordi man har måttet lese til eksamen (og kjøpt bil.. kremt). Når man endelig er ferdig med eksamen må man jobbe rævva av seg; for å tjene inn det man har tapt og fordi man føler man "må". Så har jeg jo også vanligvis en uke på pensjonatet før jul, noe som fører til at jeg er 120% opptatt absolutt HELE tiden, og ikke kan gjøre noe. I år så har jeg jo også Tullas løpetid å tenke på, og jeg ber om at hun kniper igjen til etter nyttår - noe annet har jeg virkelig ikke tid til!

Jeg gleder meg til jeg er ferdig på skolen - skolen er no' dritt spør du meg! Hadde jeg kunnet kjøpt meg en utdannelse hadde jeg gjort det for lenge siden. Hadde jeg kunnet "jobbet meg" til en utdannelse hadde jeg også heller gjort dèt. Alt annet enn disse møkka-eksamenene på møkka-universitetet som bare kødder det til for meg!! Blærk.

Hvis du har lest helt hit, håper jeg du ikke blir smittet av mitt forferdelig dårlige humør. Jeg håper du i stedet er takknemlig for at du slipper teite eksamener, for at du har tid og penger til å handle julegaver, til å vaske til jul, og til å gjøre koselige ting. Jeg håper du ikke er stressa, og at du finner bensinlokk-åpneren og at bilen ikke trengs å skrapes for is. Jeg håper du er i godt humør, og at du får en avslappende og fin jul. :o)

Tre bilder

I går var jeg på julebord med jobben, og midt i Trondheim sentrum kom vi over dette skiltet:

Hvordan vet de at elgen ikke kommer før den 3. desember??

Snakket nettopp med Bjarte på telefonen, som lurte på om jeg hadde vært oppe i 2.etasje i dag. Ånei, tenkte jeg, hva nå da?! Aynï har av og til pleid å gjøre fra seg der om natten når hun ikke har fått gjort i fra seg godt nok om kvelden, og nå som det er kaldt, ser jeg at hun kvier seg for å sette seg ned og gjøre fra seg. Men i går kveld både tisset og bajset hun, så jeg skjønte ikke helt hvorfor hun skulle vært nødt til å gjøre noe mer? Det er også lenge siden hun har gjort noe inne, og jeg hadde jo uansett håpet at Bjarte hadde vasket opp etter henne hvis hun hadde hatt et uhell. Men det var slett ikke tiss eller bajs som møtte meg! Se da:


Snilleste Bjarte det! :D Nå må jeg bare klare å holde meg i skinnet til i morgen!!

I går var vi og så på bil. Den er ganske stygg i fargen (men desto enklere å finne på en stor parkeringsplass), men bortsett fra det så virker den veldig grei. Lang historie kort, vi har kjøpt oss bil! Det er en Peugeot 806, 99'-modell til en fin penge - så nå skal vi få plass til en ekstra hund og vel så det! Her er bilde:



Så nå har vi altså en mørkerød Pajero til salgs.. den skal på EU-kontroll så snart vi får tid, og så skal vi fikse eventuelle feil og mangler de finner. Ny clutch er det også forresten. :o)

Men nå: back to school! :p

Så enkelt kan det sies!

Enveis variansanalyse (anova):

1. Sett opp skjema over grupper og målinger, summèr alle skårer i betingelse 1, betingelse 2, og betingelse 3 (osv). Finn n og N. Spesifiser H0 og H1.

2. Regn ut SStotal
SStotal= Σx^2 - ((Σx)^2 :N)

3. Regn ut SStreat
SStreat = (ΣT^2 : n)- ((Σx)^2):N)

4. Regn ut SSerror
SSerror = SStotal - SSerror

5. Regn ut dftotal
dftotal = N-1

6. Regn ut dftreat
dftreat = k-1

7. Regn ut dferror
dferror = Σ (antall innen hver k-1)

8. Regn ut MSerror
MSerror = SSerror : dferror

9. Regn ut MStreat
MStreat = SStreat : dferror

10. Regn ut F
F = MStreat : dftreat

11. Før inn i skjema


Tolkning av resultatet:
1. Vit eller bestem α (α 0.05)

2. Finn df treat og df error

3. Slå opp s. 672

4. df treat horisontalt, df error vertikalt

5. =ρ

6. Hvis F er større enn ρ, forkastes H0. Hvis ρ er større enn F, beholdes H0.


Og vips var det gjort!! :D

Noen som føler trang for å tilbake på skolebenken?!??

Hopp over hinder-trening

Uff og uff.. det er ikke rart om kontoen blir tom snart! Jeg har bestilt meg jakken jeg fikk til bursdagen (lurer i grunnen på hvordan kontoen kan bli tom av sånt??), en effileringssaks til nesten 500kr (og det med rabatt!), en karde (endelig, men egentlig har jeg ikke troen på sånt), et lite hefte, en bok om valpeoppdragelse (som jeg allerede har fått forresten, men boken skal Bjarte få når tiden er inne), en klikker med jojo (det hørtes plutselig praktisk ut da jeg var i nettbutikken til canis og måtte bestille for over 200kr for å få brukt gavekortet mitt), og en dummy som flyter (enhver spanieleier med respekt for seg selv må ha minst èn dummy, og nå har vi i alle fall tre..).

I dag var vi på klubben og trente igjen, tenkte å prøve litt mer på hopp over hinder kl2. Problemet har vært: Tulla hopper ikke fordi jeg står i ro (agilityhunden som gjør det?), og at hvis hun først hopper, snur hun omtrent i luften for å se hvor det blir av meg. Så, i dag har vi prøvd følgende:

1. Frivillig hopp over hinder. Kom ikke på tale ifølge Tulla, med mindre jeg også beveget meg fremover. For å ikke gi henne hjelp for lenge, gikk jeg raskt bort fra dette. Vil ikke hun skal bli avhengig av at jeg verken tar et skritt fram eller gjør noen armbevegelser. "Til slutt" gjorde jeg armbevegelser OG bøyde meg litt frem mens jeg sa hopp, og det var absolutt ingen reaksjon; hun bare satt der pent og pyntelig i utgangsstilling..

2. Godbitskål på motsatt side av hinderet. Fungerte supert helt til godbitskålen ble fjernet, da var vi tilbake til samme "gamle" takter; dvs å snu seg omtrent i luften for å se hvor jeg blir av. Dette skjedde selv om fyren med godbitskålen (dvs Bjarte) stod der eller ikke. De første gangene uten skål gikk det forsåvidt greit, før hun skjønte at godbitskålen ikke stod der lengre. Forslag til hvordan jeg kan fade bruken av godbitskål?

3. Kaste ball over hodet. Samme resultat; hunden snur seg omtrent i luften, men denne gangen for å se om ballen kommer.

4. Target med sittkommando. Her må jeg si at jeg fikk meg en skikkelig nøtt. Target var ikke noe problem å lære inn, og å sitte frivillig gjorde hun også (før vi trente target altså, og etterpå også for den saks skyld). Problemet kom da kriteriet mitt var slik: gå mot target + berøre med labb eller snute, for deretter å få sittkommando. Hva skjer? Jo, den forbaska bikkja kan plutselig ikke sitt mer! Hun legger seg, og dette skjer "gang på gang". Repeterer sitt (både frivillig og med kommando, og at hun skal vente på kommando i forskjellige situasjoner/plasseringer) før jeg tar henne bort til targeten igjen. Hun går mot target og berører, jeg sier sitt, hunden legger seg. Jeg prøvde flere ganger, men så lenge hun hadde berørt targeten, la hun seg i stedet for å sette seg. Lurer på om bevegelsen når hun skal berøre target (med snute eller labb) er en slags "nedad-bevegelse", og at det da blir mest naturlig for henne å legge seg? Jeg må uansett bare konkludere med at hun ganske enkelt ikke KAN sitt, og at jeg må trene mer på både sitt og på å sitte ved target. Så får vi se.. Forslag til løsninger? Annen type target kanskje?

Og så lurer jeg på om noen kan fortelle meg hva som skjer med været for tiden? På fredag var det 10 minusgrader, og i går var det nesten 10 plussgrader! I dag var vi oppe i over 12 grader pluss..

Lurer også på hva som skjedde da jeg og Line gikk tur i går? For i dag er jeg ødelagt!! Jeg fikk litt gnagsår på storetærne, men det er ikke det verste - begge lilletærne mine er knust kjennes det ut som! Jeg ser mildt sagt snål ut når jeg halveis forkrøplet halter meg bortover veien og lufter hunder, og jeg ser ikke verken sår eller noe annet på lilletærne mine som kan tyde på at det skal gjøre så vondt? For ikke å snakke om musklene generelt; skulle virkelig tro jeg ikke hadde bevegd meg på kjempelenge - for jeg er så støl som jeg ikke kan huske at jeg sist var! Auauau - det blir lenge til neste gang, Line, haha!! :D

LP-treningsbilder

På onsdag var vi på klubben (alene som vi vanligvis er) og trente litt lydighet. Fotografen min, Bjarte var med og tok noen bilder:

Fot

Innkalling kl 1

Innkomsten

Hopp over hinder (kl 1?)

Fokus i lufta!

Og etterpå..

Halen går hele tiden!

Avslutter med et bilde av drakampen som jeg brukte som belønning. Det skulle vise seg å være i overkant heftig for Tulla som mer enn gjerne jobbet for smuler den dagen.. Jeg måtte fint legge den bort for å hindre at hun ikke fikk lyd. Sånn er det når man har en hund som elsker både å jobbe, spise godis og leke! Jeg merket også at hun gikk mye bedre hvis jeg belønnet sjeldent. Hvis hun måtte gjøre en hel øvelse før hun fikk belønning, var hun mye mer konsentrert enn om jeg belønnet midt i for noe som var bra (en god vending for eksempel).

Hopp over hinder vet jeg egentlig ikke hvordan skal se ut, og for å være helt ærlig har vi ikke trent på det før heller.. :/ Og så lurer jeg på hvor høyt det skal være? Innbilte meg det skulle være mankehøyde, men det så så lavt ut..?

BIMmelim

I helgen, nærmere bestemt lørdag, debuterte Tulla i championklassen på utstilling i Orklahallen. Det gikk da helt fint, og hun endte opp som BIM. Passet meg utmerket at det ikke gikk bedre, da jeg ikke hadde tid til noe gruppefinale siden jeg skulle på jobb.. ;o) BIR ble NUCH Larix Dream For The Future; gratulerer til Solveig og "Sigar" på kennel Våmyradronningen! ;o)

På søndag tok vi oppstillingsbilde av Tulla, og her er det Bjarte som blir kastet i ilden og må stille opp (mye enklere for meg å se at bildene blir okei da).


I helgen deltok også Tullas søster S(u)UCH SVCH Choco Dots Coco-Chanel på utstilling, og hun ble 2. beste tispe i championklassen. Gratulerer til Anna på kennel Baggbo! Her er et bilde av Coco:



I cocker-ringen ble Trym (Casein's Blue Cashmere) BIM, og fikk dermed sitt første CERT! Hayley ble 2BTK i hennes debut i CHK - kjempebra! Grattis Tone og Kristian på kennel Icefern! :D BIR ble NUCH Casein's Caves Of Bermuda, vi gratulerer også derfor Ingunn på kennel Hotsteps!

Nå tar vi en pause fra utstillingslivet en stund, i alle fall for Tullas del. Aynï vil antageligvis bli stilt igjen til neste år, hun har jo hatt en pause nå siden hun har trengt tid på å utvikle seg.

På søndag feiret vi bursdagen min med brask og bram. Det er lenge siden jeg har vært så mett! Det hele startet med en flott tur i skogen, over ei myr og gjennom kratt. Hundene fikk både trekke og løpe løs og kose seg, og vi møtte en mann som stod i skogen og røykte sigar mens han trente jakt med beagelen sin. Høres ut som avslappende trening! ;o) Etterpå var det hjem i dusjen før vi dro for å spise på Boao, en lokal kinarestaurant med deilig Creme Bruleè til dessert! Mmm.. Hodelykt til mørke kvelder i skogen fikk jeg jo i forskuddsgave sist helg, men på søndag fikk jeg penger til å kjøpe meg en skikkelig jakke. Sikler på denne:


Deretter var det hjem for å spise enda mer kake (deilig, hjemmelaget gulrotkake!) og drikke mer kaffe. Så avsluttet vi med film og popcorn. Mett ja!! :D

I går kveld var vi på trening på hundeklubben, men siden de holdt på å rydde sammen etter helgen, hadde vi ingen instruktør. Jeg steppet derfor inn og fikk bryne meg på en liten håndfull unghunder. ;o) Spennende å instruere, og noe jeg godt kunne tenkt meg å gjort igjen! Det var spesielt gøy å se fremgangen til en ung labradorhanne i løpet av den korte stunden vi var der - kontakten var upåklagelig etter litt trening! Det som også var gøy, var at Aynï var så til de grader fokusert - jeg har aldri opplevd lignende med henne! Hun var spinnvill etter å få trene, så vi fokuserte på utgangsstilling. Hun holdt ut mye lengre enn tidligere, men vi klarte likevel å avslutte mens hun var på topp. :o)

I dag har vi bare gått (småløpt?) en tur i skogen, og både jeg og hundene likte å strekke på beina, og være helt alene i skogen en kald høstformiddag.. Vel, helt alene var vi ikke! Tre meter til siden og fire meter opp, satt det nemlig en diger skogsfugl som fant ut at det var best å stikke sin vei akkurat idet vi passerte. Skal si bikkjene ble interessert! Det bråkte noe voldsomt, nesten som om en elg hadde falt ned fra et tre, og jeg tror nok vi skvatt litt alle tre. Neste gang må jeg be den si ifra før den setter avgårde, man kan jo få hjerte i halsen av mindre..

Drømmepasienten Tulla

I dag har vi vært på Heimdal Dyreklinikk for øyelysning. Rareste Tulla, hun skjønte nok ikke helt hva vi hadde der å gjøre, men det første hun gjør når hun kommer inn døra på venterommet, er å stille seg opp og begynne å logre! Så ser hun et par andre hunder som også er der og venter, piper litt og logrer litt mer. Deretter går vi og finner en plass å sitte. Det var lang ventetid i dag; masse folk og hunder gikk inn og ut, Tulla hadde funnet seg en fin plass under stolen min og lå og slappet av. Innimellom hadde hun veldig lyst å bort til pipelekene de solgte, og snuse litt på de deilige fôrsekkene - så typisk henne!

Endelig fikk vi komme inn, og dyrlege Snøfugl får henne opp på bordet. Før han drypper, tar han en kikk på øynene hennes, og kan fortelle at hun har et pittelite hår på øvre venstre øyelokk. Det skal visstnok alltid ha vært der, og jeg lurer på hvorfor det ikke har blitt funnet på den forrige øyelysningen? Nei, si det..? I alle fall; han spurte om det pleide å renne fra øynene hennes, og jeg kunne fortelle at det renner ikke mer enn det gjør akkurat nå - og det var jo ingenting å snakke om. Det rant heller ikke mer fra venstre øyet enn fra høyre, og han kunne ikke se at det lille håret hadde skapt verken irritasjon eller sår på hornhinnen. Ergo - et lite hår nesten uten betydning, ja bortsett fra et stygt kryss på øyelysningsskjemaet da.. :/ Men det kunne vært verre!

For mens Tulla satt der, rolig som en påle, kom det en annen dyrlege inn som også skulle ta en titt. De begynte å spøke og sa at "dette håret måtte de ta bort, så de ikke øyelyste på henne en kataraktdiagnose!" Hjelp - jeg fikk hjertet i halsen, men det var altså bare et helt vanlig hår fra pelsen på kroppen som hadde lagt seg over øyet. Du skjønner, hun røyter nemlig som et uvær for tiden! Men en slik kommentar kan jo få hjertet til å hoppe over både ett og to slag hos en smånervøs hundeeier.. ;O

Den andre dyrlegen skulle få lov å kikke litt selv etterpå, og det skulle gå bare bra mente Snøfugl, for dette var en drømmepasient!! Min lille Tulla det ja - hun er så flink og sitter der så rolig og lar seg lyse i øynene med et ekkelt blendende lys. Visst skulle hun fått belønning, men godbitene hadde hun jo allerede spist opp... Skulle hun valgt, ville hun nok aller helst gjort noe annet, men når jeg løfter henne ned, rister hun seg kanskje litt og er ferdig med det.

Apropos røyting ja.. Vi har jo meldt på utstilling i Orklahallen til helgen. Ikke visste jeg at det skulle gå så bra i Tromsø, hadde jeg visst det hadde jeg muligens droppet denne - dyrt er det, og hva er egentlig vitsen nå? Hun begynner å bli temmelig naken, så jeg må se det litt an, selv om det er koselig å møte kjente.

Akk ja.. jeg har nok mistet litt "piffen" på utstillinger etter at hun ble NUCH. Det var greit så lenge vi hadde cert å løpe for, men hva nå da? Hva godt gjør en BIR eller BIM-plassering? Eller en 2-3-4BTK-plass? Ikke havner vi på noen liste over "Årets Spaniel" heller, for der er det kun NKK og NSK utstillinger som teller, og ikke har vi noe behov for å komme på listen heller.. Tulla er jo den samme uansett om hun får en god plassering eller ei, plutselig virker det hele litt meningsløst. Jeg kjenner at det er ikke forlokkende nok med kun konkurranseaspektet. Kanskje vi må til det store utland etterhvert??

Matvraket mitt..

Nettopp kommet hjem fra jobb; jeg åpner døren og hundene kommer meg blidt imøte. Tar av meg jakken og på med hundejakken, og da legger jeg merke til Tulla - hun er ganske enkelt blitt drektig!! :O Hun var så feit og ribbeina bulte ut.. Ååååånei!! Kikket inn i gangen, og joda! der står soveromsdøren på vidt gap. Jeg husker godt at jeg lukket den før jeg gikk, for jeg vet at der står kofferten min fra Tromsø med fôrprøver i, og for at hun ikke skulle få tak i de, lukket jeg døren før jeg dro på jobb.

Enten har hun åpnet den selv (noe som i tilfelle vil være første gangen), eller så har Bjarte vært innpå soverommet og ikke lukket døren etter seg etter at jeg lukket den. Går ut på tur med de, og Tulla skal bort til alle sølepytter for å drikke, men alle sølepyttene er is.. Kommer inn igjen og går inn på soverommet for å sjekke ut skaden. Jeg hadde kjøpt en bøtte med godbiter, pluss alle fôrprøvene jeg fikk med meg (tørrfôrprøver er nemlig snaskens godis syns Tulla, og så er det jo litt mer sunt enn pølse og sånt i lengden). Jeg trodde ikke hun hadde fått opp bøtta, for den sleit til og med jeg med, men joda - den var brutt opp med makt! Ikke vet jeg om hun har bitt seg igjennom eller bare filleristet den, men i alle fall hadde bøtten hull i bunnen, kofferten hadde litt godbiter igjen rundt omkring og litt igjen i bøtta, men ellers har Tulla spist rubbel og bit. Kikket på bøtta for å se hvor mye den inneholdt (jeg brukte jo veldig lite i Tromsø), og den skulle være 2kg. Nå er den et par never igjen, og jeg vedder hatten min på at Aynï ikke har fått en smule engang!!

Blæh og argh og dobbelt-grr! Tulla vraltet etter meg på tur, fikk gjort fra seg litt (takk og pris for at hun ikke blir dårlig i magen av sånt!), men det var jo fryktelig unødvendig syns jeg! Fylte opp vannskåla (for den var tom), så nå har hun drukket litt. Må følge med på hvor mye hun drikker så det ikke blir for mye.. :/

Sist gang hun gjorde noe slikt, spiste hun omtrent like mye; frolic-lignende godis var det da. Gikk bra da også, det kom ut på ett eller annet viset. Hun kastet heldigvis opp endel da (sju bajseposer for å være nøyaktig), men da var det jo en god del mer salt enn hva dette er. Uff, håper det kommer ut fort, skikkelig kjipt når hun er sånn. Kan jo ikke mosjonere henne noe særlig i dag, kan tenke meg det ikke er så deilig å løpe med magen full av nesten 2kg godbiter! I morgen kommer det hundemassør hit, så om det ikke har kommet ut til da, så får i alle fall dèt fart på systemet..! ;o)

STORESLEM I TROMSØ!!

Åh, som jeg har lengtet etter å bruke det ordet; "storeslem" - har alltid misunnet (og unnet!) Lise (kennel Coco Line) når hun kan skrive det på siden sin, og nå er det endelig MIN tur!!!!! :D I helgen var vi i Tromsø; stilte først på Tromsø Hundeklubbs utstilling, og Tulla knallet til med full pakke: CK, 1BTK, CERT og BIR! Kan tro jeg var glad?! Etter turen i utstillingsringen, stakk vi innom agilitybanen (vi droppet hopp-klassen, den kræsjet med utstillingen), men der gikk det så som så.. En hund hadde tisset på start, så hun vegret seg for å stå der. Starten var dårlig; lite fart og fraværende flyt, men etterhvert skjønte hun at STEIKE - det er jo AGILITY vi holder på med, og det er jo GØY jo!! Så hun satte opp farten, og suste avgårde! Slalåmen var perfekt - riktig inngang, kanonbra fart, bjeff-bjeff mens hun hoppet frem og tilbake, foranbytte og fokusert hund - WEE! Sånn fortsatte det videre, helt til det kom piiiittelitt ut av kontroll, og vips-sann, der var vi disket! Men pytt, det gjorde da ingenting!

I dag stilte vi på NKK for Jan Roger Sauge. Jeg hadde ikke mulighet til å stille for han på hovedutstillingen vår i sommer, men synes det så spennende ut med de hundene han hadde satt opp da, så da jeg så han skulle dømme i Tromsø bestemte jeg meg for å dra. Og jammen - det lønte seg virkelig! Han var fullstendig klar på hvor han ville ha oss: FØRST - igjen og igjen! Vi løp oss gjennom konk-klassen, BTK, og til slutt endte Tulla opp som BIR, med CERT og CACIB og CHAMPIONAT!!!!! :D Jeg gråt og lo om hverandre, hoppet opp og ned, Tulla måtte vel tro det endelig hadde klikket for meg; men hun hoppet med meg, og så lo vi litt og grein litt til, og så tok vi BIR/BIM bilde - haha! Dèt skal bli morsomt å se, det!! :p

Jeg har lyst å si at jeg pendler mellom fluktstart og kontroll, som i MH - haha, men det er vel mer korrekt å si at jeg pendler mellom vantro og lykkerus - det er utrolig! Ja, jeg kan faktisk ikke tro det ennå; og så ser jeg alle rosettene jeg har med hjem, og så får jeg tårer i øynene, og så må jeg klype meg i armen, og så... YEAH! Det klaffet - det var FULL POTT - STORESLEM i Tromsø!! :D

Det kunne jo knapt vært bedre timing; jeg har i dag "offentliggjort" våre valpeplaner for Tulla, og mer kommer, bare jeg får summet meg bittelittegrann.. ;o) Mer info finner du selvsagt på hjemmesiden.

Hodebilde

Fremdeles ikke 100% fornøyd, men veldig i nærheten..

Fotograf: Bjarte Birkenes

Han ble altså med på tur i dag, og ja, dette er det eneste bildet av tilsammen ca 400 bilder som ble bra, medregnet de jeg tok i forrigårs og de vi tok i dag.. Skulle ønske hun hadde hodet en aning mer mot fotografen, og muligens at fotografen var en anelse høyere.. Har lagt bildet inn på hjemmesiden, over stamtavlen hennes. Nå mangler det et godt oppstillingsbilde, men det tar vi ikke midt i en myr!!

Høsttur

Endelig en fridag!! :D I dag har vi vært i "ny-skogen" vår, der møtte vi en mann med fire pointere; hyggelig å møte andre hundefolk i skogen, så vi slo av en liten prat. Etterpå gikk vi videre til "myra vår" (ja, den har allerede blitt vår, hehe), og jeg tenkte å ta noen bilder. Akkurat nå er jeg på jakt etter det perfekte hodebilde på Tulla, men det er neimen ikke lett å få henne til å slippe ørene ned og samtidig se våken ut! For med en gang jeg ber henne sitte og går fra henne, sitter hun der og ser ut som om hun holder på å sovne så mye hun kjeder vettet av seg.. Jeg prøvde med alt mulig rart; fant ut at hvis jeg la kvister på ryggen hennes slapp hun de ned, men før jeg rakk å komme meg i "posisjon" var de oppe igjen. Prøvde også å putte noe i munnen hennes (men så lite at det ikke var synlig), men matvraket spiste både kvist og strå - haha!! Om ikke annet, så var både lyset og bakgrunnen perfekt, så dit må jeg tilbake igjen med hjelp.. ;o)

Likte lyset på dette bildet kjempegodt, men Tulla ser jo mildt sagt fraværenede ut..

Dette var det nærmeste jeg kom, men jeg vil gjerne ha henne til å se litt mer glad ut..

Og dette mener Tulla om saken..

Nå er det ikke lenge siden vi kom inn; og hundene ligger halvveis våte og slapper av i varmen fra ovnen, fårikålen står og putrer på komfyren, jeg er nydusjet og har fått varmen i meg .. deilig! Vinteren nærmer seg med stormskritt; det er tidvis snø der vi går, og det har vært frost flere dager.

Fikk knipset noen lekebilder av dyrene også (Aynï stakkars må jo også foreviges), så her kommer en liten smakebit fra turen i dag:Tulla trekker


Ikke lett å få et bilde av denne kråkebollen i fart!

Mye enklere når hun står i ro..


Litt lekebilder:

Vinteren kommer tidlig..

I dag har jeg tid til å blogge litt! :o) Det er så mye som skjer for tiden, men det har jeg vel mast om nok i forrige post..

I dag har vi vært og gått tur på et helt nytt sted. At jeg ikke har prøvd å gå der før - det er helt utrolig! Langt ut i skogen, møtte ingen folk, og så lite tegn til at det har vært noen der. Fulgte en sti som vi etterhvert gikk bort fra, krysset en myr og endte opp i villeste skogen før vi fant igjen veien. Skikkelig fint, og hundene løp løs og koste seg. Der skal jeg gå flere ganger, og jeg skal også prøve å gå innover noen avstikker-stier og -veier vi gikk forbi.

På et par av turene vi har vært på, har jeg filmet hundene, og det hadde jo vært litt morsomt å legge ut i bloggen, men jeg må bare finne ut av hvordan jeg får de hit først! ;o)

I går var jeg hos oppdretteren til Aynï; først gikk jeg tur med hundene (mine) i skogen; de fikk løpe løs og herje. Det er tydeligvis noe vilt der, så da er det i grunnen best å bare koble Tulla. Jeg orker ikke å gå å passe på henne som en hauk, så da fikk Aynï løpe løs. Hun eier jo knapt viltinteresse med mindre hun faktisk ser noe, og stort sett er det fugler som flyr lavt hun syns er gøy å løpe litt mot. Møtte et par joggere mens de gikk løs, men hundene er flinke og kommer på plass. Jeg kan fortelle de at det er så sjelden vi blir med slike joggere på tur i skogen, og vi skulle ikke det da heller, så da kunne vi jo bare gå videre.. ;o)

Etterpå skulle jeg lære meg å nappe Aynï. Det er faktisk første gangen jeg napper henne selv, etter valpepelsen kom av i alle fall. Trodde jeg ikke ville komme lenger enn halvveis på hodet, men jammen sann ble jeg ferdig med både det og halen og store deler av kroppen. Så nå gjenstår beina. Fin frisyre, haha; kort på toppen og med "faner" nedover beina som en annen amriss! :p Jaja, har planer om å få tatt resten i helgen, men da er det jo spanieltreff, så en spanielfrisyre er kanskje ikke å forakte??

Ellers kan jeg jo fortelle at mandag for snart to uker siden (altså i slutten av september) satt jeg på skolen og kikket ut vinduet. Det snødde!! Og i dag lå det snø i skogen hvor vi gikk, og i går da jeg var hos oppdretteren til Aynï, lå det snø der også. Kan jo ikke si annet enn at vinteren kommer tidlig i år!!

Haste-blogging

Det er så travelt for tiden at jeg knapt rekker å skrive noen ting i denne bloggen.. Jeg jobber vettet av meg føles det som, noe som kanskje er bra? Men for å si det mildt: jeg er MØKK LEI av seinvakter!! Jeg jobber stort sett bare seint, noe som resulterer i at jeg nesten ikke får sett Bjarte. Jeg kommer hjem mellom ti og halv elleve hver dag, og siden han jobber tidlig og skal tidlig opp neste dag (og det uansett ikke går an å sitte oppe hele halve natten), så ser vi hverandre kanskje en time eller halvannen på kvelden. Kjipt. Sånn går det ikke an å ha det i lengden!

Hundene blir også skadelidende stakkars.. Det er begrenset hva jeg får tid til før jeg skal på jobb, jeg har jo også andre ting som må gjøres. Husarbeid for eksempel, eller å delta på forelesninger på skolen, eller generelt skolearbeid. Så siden jeg prioriterer hundene, blir det litt mindre husarbeid, og siden det er noe som er mer tvingende nødvendig enn å skrive i bloggen, blir det lite blogging.

Men sånn kort oppsummert har vi gått noen turer, vi har trent agility (og en dag fant vi vippa knekt! Søren og, nå er den også ute av de hindrene vi kan trene på..), og jeg har gått blodspor med Tulla. På lørdag var Bjarte med og syklet sammen med meg og Tulla, og Aynï fikk også være med. Snakk om ilddåp! Vi syklet hele veien inn til slutten av veien der jeg og Tulla har pleid å sykle (7km), så la vi fra oss syklene og gikk en times tur i skogen før vi syklet tilbake. Aynï fikk løpe løs under skogsturen mens Tulla fikk i oppgave å trekke meg. :o) En flott tur var det, og Aynï taklet syklingen supert! Det var første gang hun var med å sykle, og hun løper foran sykkelen som om hun aldri skulle gjort noe annet, flinkeste nupi'n min det! ;o) Akkurat slik hun var da vi skulle gå på ski første gang også; som om hun ikke skulle gjort annet i hele sitt liv; hun takler det på strak arm (pote?).

I går kom jeg hjem fra skolen, og hva fant jeg? Jo, en ødelagt sko! Det var Aynï som hadde "kost" seg med en (allerede ødelagt) jobbe-sko som tilhørte Bjarte. Rare hunden; hun har ikke ødelagt noe i hele sitt liv før bortsett fra å ha tygd litt på en aviskurv (og selvsagt noen leker), så dette kom litt overraskende. Glad det ikke var en dyr sko, og at det ikke var mine sko, haha!!

I tillegg til "alt annet" har jeg et lite prosjekt gående, og mer info om det kommer senere. ;o) Nå begynner det å haste, og det ser ikke ut til at ting går helt min vei for tiden, men men.. Satser på at det ordner seg.

Egentlig skulle jeg vært og nappet Aynï i dag; skal jo prøve å lære meg denne kunsten selv, men det ble avlyst. Blir napping i morgen eller torsdag, eller kanskje neste uke. Må jo sette av litt tid når jeg skal stå og prakkes med slikt selv, haha!

Men nå skal jeg og hundene gå oss en jordetur; håper de ikke har harvet og sprayet alle jordene, sånn at de kan få løpe litt løs. Men ku/grisebæsj i all pelsen frister virkelig ikke..! :D

Aynïs MH-resultat

Da gjør jeg slik jeg gjorde med Tullas MH; går gjennom hvert punkt og kommenterer. (Skjemaet er forresten lagt inn på hjemmesiden.) Tallene i parantes er "scoren" hun fikk.

Moment 1 Kontakt (4, 4, 3): Hun oppførte seg helt normalt, tok kontakt når jeg gjorde det. Hun ble gjerne med dommeren, noe jeg selvsagt hadde forventet - billige lille ****! :D Neida, det er flott! ;o) Hun taklet selvsagt håndtering også, og svarte ikke med kontaktatferd slik jeg gjettet.. Men man kan aldri vite..

Lurer på hva dommeren sier til henne?

Moment 2 Lek (4, 4, 5): Med en gang hun så filla visste hun hva hun skulle gjøre; fange og henge. Jeg synes hun startet med en gang, men så har jeg vel ikke sett en hund med score 5 på det punktet, så jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne med oppad. Men hun greip, hun hang og hun rykket til - typisk Aynï; lek er kjempegøy!

Moment 3 Jakt (4, 2): Lilleharen.. Jeg trodde ikke hun skulle få øye på den, men jammen gjorde hun ikke det! Og da jeg fikk beskjed om å slippe, føyk hun som en kule innover i skogen etter filla! Jeg hadde trodd hun kanskje ville miste interessen raskere, men den gang ei; helt frem til filla og snuste på. Dette gjentok seg også andre gang. (Vi lurer på om hun på FA vil sette seg fast i røret..??!)

Aynï på vei inn i skogen etter filla (sees øverst til høyre i bildet)

Moment 4 Aktivitet (5): Jah, denne kom ikke som noen overraskelse! Man skal stå i ro i skogen i hele 3 minutter, og det er alt for lenge, i følge Aynï! Hun fikk 5 her, men hun kunne funnet på mer enn det hun fant på akkurat da! Hun kunne rullet seg, pepet, bjeffet, hoppet, hun kunne spist blåbær og gudene vet hva, men i stedet vandret hun hvileløst frem og tilbake helt til hun endelig fikk satt seg ned og bajset - haha!!

Moment 5 Avstandslek (3, 1, 5, 4, 3): Det er jammen bra figuranten lager lyd her, hvis ikke tror jeg ikke hun ville fått med seg at det skjedde noe inne i skogen.. Men det som skjedde var bare dritkult syns kråkebollen, så da jeg fikk beskjed om å slippe, føyk hun ut som en kule (igjen), i 4-hjuls-skrens som figuranten så riktig sa det; Aynï var på vei rett forbi da hun plutselig fikk øye på figuranten på skjulestedet, og der - DER var filla! Hun lå sidelengs i lufta (fremdeles i følge figuranten, hunden var for lengst forsvunnet fra mitt syn), snappet til seg filla i forbifarten og filleristet den! Figuranten hadde da et lite handicap; filla var jo borte! Men heldigvis, så klarte hun å lokke Aynï tilbake MED filla (jeg må lære meg hvordan jeg gjør det samme selv)! Så da lekte de, Aynï hang, figuranten ble passiv og da så Aynï sitt snitt til å stikke av med filla. Men med en gang figuranten ble aktiv igjen, kom hun tilbake for å leke mer. Steike så imponert jeg ble!! Både av Aynï og figuranten, hehe! ;o)

Se hva jeg fant- det er morsomme folk og filler i skogen!
Bli med da!

Moment 6 Overraskelse (1, 2, 5, 1, 1): Her er altså kjeledressen som kommer sprettende opp.. Trodde Aynï ville stoppe, menneh... Hun hoppet fram mens hun bjeffet - fy skam deg for å skremme meg sånn!! Så var hun ferdig. Hun var fremme og snuste såvidt på dressen, deretter tok hun seg en blåbærtur.. Hun hadde ikke noe mer å si til kjeledressen da vi passerte den, og ikke brydde hun seg videre om den heller. Her overrasket hun meg mest; jeg hadde ikke trodd hun hadde mot til å gå frem sånn på den måten, og jeg kan vel være glad hun er så liten som hun er..? Nå mener jeg hun ikke eier skarphet, men hun er terrier, og da må man ikke trekke seg unna, og kanskje må man også kjefte litt. Men det er vel ingen som kan påstå det var særlig tyngde i det.. Men det vil muligens en FA vise - spennende!

Bildene taler vel for seg selv; dette er idet dressen dras opp.

Rett frempå med en gang (jeg har ikke sluttet å gå enda).

Moment 7 Lydfølsomhet (1, 5, 1, 1): Dette momentet er kjettingskrammel som dras/slippes over bølgeblikk. Og det ble bekreftet nok en gang: Aynï er ingen pyse!! Hun registrerte knapt skrammelet før hun var borte og og snuste på. Det tok ikke ett sekund engang - lyden var knapt vekke før hun var helt innpå! Wow!

Idet skrammelet skramler; Aynï går mot det med èn gang.

Moment 8 Spøkelser (1, 1, 2, 3, 1): Dommeren og jeg snakket litt sammen om Aynï, og da sa jeg noe han mente var veldig treffende; det kan godt hende hun ikke backer unna når ting først dukker opp, men hun er ikke den som tar ansvar hjemme. Og det vistes godt i dette momentet: Hun så litt undrende på spøkelsene før hun fant ut at nei, sorry - dette er ikke mitt bord! Så hun snudde rumpa til (mens hun stod på linje med meg eller nærmere spøkelsene), og lot meg ordne opp i det. Det var som om hun sa: Hei, mamma - du fikser dette, ikke sant? Hun boffet ikke, hun knurret ikke, hun kunne ikke hatt mindre reaksjon! Så da jeg slapp henne på dommerens ordre, tuslet hun rolig forbi spøkelsene.. Jeg måtte kle av de helt alene, mens hun drev med "Aynï-ting" i skogen igjen, haha! Så så hun bøtten (hodet til spøkelsene), som lå på bakken - den var interessant, så den måtte hun stikke hodet inn i (lurer på om hun trodde hodet var tomt, haha?). Hun reagerte jo knapt, så hun hadde ikke noe behov for kontakt med spøkelsene. Hun var ikke redd, men hun hadde ikke mer behov for å snuse på spøkelsene enn hvem som helst vi passerer på gata, og dermed fikk hun "unngår kontakt".

Aynï "unngår kontakt".

Moment 9 Lek2 (4, 4): Så skal man leke igjen, og det er jo fremdeles dritkult syns Aynï, så da lekte vi da.. Hun var like intens som i starten, og jeg slengte henne rundt. Og inni her kommer ...

Aynï leker slik Aynï leker..

Moment 10 Skudd (1): skuddet altså.. Vi lekte; Aynï hang og jeg slang henne rundt, skuddet ble fyrt av, og Aynï hang. En gang til; det samme skjedde. Deretter tok jeg bort leken, så kom to skudd mens hun var passiv. Hun kunne ikke brydd seg mindre. Jo, bortsett fra kruttrøyken som kom sigende ned mot oss og som hun måtte fnyse ut av nesen. Så kunne vi leke igjen, og det er jo det kuleste i verden!! :D

Skuddet kom, og Aynï hang..

Sykkeltur og MH gjennomført

Etterpå dro jeg ut på sykkeltur med Tulla, synes jeg skyldte henne såpass siden hun var alene hjemme i "hele" dag. ;o)

Men først (haha, der lurte jeg dere!), så var vi på MH med Aynï. Hva skal jeg si? Hun er en knallhund! Steike for et vett det er på henne altså! Hun imponerte så til de grader - og dommerne ville gjerne ha henne tilbake på FA når den tid kom. Hun er den kuleste kråkebollen min, lilleste Aynï-nupi-nupi!

Resultatskjema skal legges inn på hjemmesiden, og jeg legger det inn i oppdateringsmenyen der når det er klart. Kommentarer kommer, men måtte bare få ut dette! :D

Det er ille med udyr i eget hus

På jobb leser jeg avisen når jeg har matpause. Jeg avslutter alltid med tegneseriene, og så horoskopet da.. Horoskop er vanligvis ikke noe jeg pleier å verken lese, huske eller tro på, men man kan virkelig begynne å spekulere! I horoskopet mitt for i morgen stod det nemlig at "dagens motto" var: "Det er ille med udyr i eget hus." Med tanke på at Aynï skal gå MH i morgen, kan man jo begynne å spekulere på hva dette skal bety..! :O

Kanskje ikke dette bildet taler til hennes fordel heller..?



Eller hva med dette?


Hmm... nei, kanskje ikke.. ;p

Banneret virker!

Da fungerer banneret på hjemmesiden slik det skal - er kjempeglad for at jeg endelig fikk det til (med litt hjelp, men dog)..

Ellers holder jeg på å ordne litt på de forskjellige sidene slik at det ikke skal bli så mye scrolling, men IE vil fremdeles ikke samarbeide, kjipingen! Foreslår at folk heller laster ned Firefox eller Chrome - mye bedre! :D

I dag har jeg gått en times tur med Aynï til Orkanger sentrum og tilbake. Litt miljø"trening" og det å gå på tur uten Tulla tror jeg er bra en gang iblandt. Tulla fikk en tilsvarende tur tidligere i uken. Begge to bryr seg ikke om det som skjer rundt de, de går stort sett fot og tigger godis. Jeg og Aynï trente også litt på at hun skal sette seg når jeg stopper, og å kommer i utgangsstilling. Flink var hun! Møtte en gammel venninne med unge som Aynï fikk hilse på. Var veldig interessert og glad for å få snakke med noen på nesten "sin" høyde, hihi, men så kom hun på at jeg hadde godis i lomma, så da var det rett tilbake til tigge-godis-modus. Satte seg, klasket ned i dekk, hoppet litt opp på meg - full fokus! Gutten, på 2,5 år syntes det var spennende med en liten hund, og pirket borti henne. Han var kanskje litt brå og hardhendt. Aynï snudde hodet for å se om han ville noe, før hun snudde seg mot meg igjen og logret for harde livet. Så stakk han fingeren borti henne igjen, Aynï snudde seg for å se om han ville hilse, fant ut at han ikke ville det, og snudde seg tilbake for å tigge godis. Dette skjedde om og om igjen. Hadde det ikke vært for at hun taklet "pirke-stikkingen" så godt, så hadde jeg nok bedt gutten om å være litt mer forsiktig og rolig - så jo ut som om han prøvde å stikke hull på en ballong..! :O Men Aynï er stødig og grei, så det gikk heldigvis helt fint. :o)

Nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal finne på med Tulla. Hun har ikke fått noe spesielt siden vi var på sykkelkonkurranse, så jeg tror hun kan bli rimelig tussete etterhvert som kvelden kommer. Hun er jo i toppform, så hun krever absolutt sitt nå, på en helt annen måte enn når hun er "normalt" trent. Agility kanskje? Eller lydighet? Eller bestikke henne med mye mat og bein, haha?! :D Hmm...

Trekkmaskina

Men det var altså ingen grunn til å være nervøs! Alt gikk bra, vil jeg si; faktisk vil jeg si det gikk mye bedre enn forventet! Vi begynte med å sykle bakerst (siden hun var festet i styret, og de andre hundene i springer eller tilsvarende), men da ble Tulla mildt sagt "gal"; neimen om de andre hundene skulle få løpe fra henne..! Hun beinet på, hylte og kvein og trakk som en tulling. Jeg syklet forbi den siste puljen, fordi jeg synes det gikk mildt sagt alt for sakte. Når første pause kom, hadde jeg ingen bakbremser igjen...

Andre økt la jeg meg midt i feltet, og det passet fint. Hun trakk fremdeles, så etter økt to var både bakbremsene og deler av frambremsene ikke-eksisterende.. Økt tre la jeg ut først og hun var fremdeles heit; hylte og kvein og trakk seg fremover. Jeg måtte holde henne igjen med det jeg hadde av bremser for at hun skulle komme ned i trav, og siden hun ikke kan trave like raskt som en schäfer, ble vi forbiløpt av et par-tre stykker. Skal si hun ikke tok det spesielt godt, haha!! Hun la seg i selen og trakk som aldri før; hun skulle vært travhest! :D For et konkurranseinstinkt det er på henne - skikkelig gøy å se, men totalt feil konkurranse å delta i noe slikt med da, hihi! Etter siste økt var bremsene praktisk talt borte.. Gale Tulla mi; jeg vil tørre påstå hun var den som gikk prøven best, med mest intensitet og energi. Potene var det ingenting å se på, og da dommeren skulle sjekke henne etter de to milene, sa han at refleksene var fremdeles kvikke; og det er veldig bra! Og dette var piece of cake for Tulla; hun var tydeligvis overtrent for oppgaven; hun var ikke andpusten en eneste gang i løpet av konkurransen - yey! Juhu! Hun kan nå titulere seg AD Choco Dots Cassandra - som antageligvis den første spanielen i hele Norge som noensinne har fått den tittelen!

(Og så nevner vi ikke at det pissregnet, at jeg forfrøs føttene mine under konkurransen, at vi var gjennomvåte av regn, sølete av gjørme og skitt begge to, og at hendene knapt kunne holde rundt rattet da jeg kjørte hjem igjen.. Sånt har vi allerede fortrengt, og neste gang jeg får mulighet til å delta, så er det Aynï som skal i ilden - problemet er vel at jeg må sykle da..!)

Forresten.. jeg holder på å jobbe med hjemmesiden, så bær over med meg hvis det er ting som ser merkelig ut. Internet Explorer (møkka nettleser!) vil ikke samarbeide, og det lager mye krøll for meg. Prøv en annen nettleser og se om det ikke hjelper. Hvis ting uansett ser rart ut, gi meg gjerne beskjed, så skal jeg prøve å fikse. ;o)

Forresten en gang til.. Jeg har gjettet på hva MH-resultatet til Aynï blir, og det er å finne på hjemmesiden, under Aynï - MH. NB!! Det er kun gjetning, hun skal gå MH først på søndag. NB!!

Uææ!

Jeg er kvalm. Jeg har sommerfugler i magen, og gelè i beina. Det kjennes ut som grøten jeg spiser skal komme opp når tid som helst. Jeg er nervøs, men prøver å si til meg selv at jeg ikke er det. Jeg er rolig og behersket. Jeg har kontroll.. :p Haha!

Hjemmeside oppdatert

Da har hjemmesiden fått en liten ansiktsløftning også - ta en titt! Jeg jobber med å få banneret til å virke slik det skal hele tiden, bare så det er sagt. ;o) Ellers lurer jeg på hva folk syns er best; masse scrolling slik som på Tullas side, eller mindre scrolling slik som på min eller Aynïs side? Jeg må vel uansett få det tilpasset andre nettlesere enn FF og andre skjermoppløsninger enn min egen, men det får jeg også ta etterhvert som jeg får tid og klarhet i hva folk liker best.

Etter hundespann

Da har vi vært og kjørt hundespann, og her er mobilbilder av hundene i bilen på vei hjem; se så slitne de er!


Tulla.
Aynï er også skikkelig pjusk:

Det regnet og var nokså sølete innover grusveien, så det ser jo ut som om vi har vært veldig langt, men kjørte bare (?) 6 km. Er jo tross alt første gangen vi prøver dette, så de må jo ikke bli helt avskremt! Men morro var det! Håper vi kan gjøre dette flere ganger - og da skal Aynï inn i spannet hun også, haha!! Hun må vel gå mellom de to parene; denne gangen gikk Tulla og Fenris først, og Coda og Frost som bakerste trekk-par. Skikkelig flinke var de, og jeg blir stadig imponert over de! Utrolig gøy å suse innover, eller å se hvor musklene jobber mens de trekker oss oppover bakker..

(Låner forresten bilen til Bjarte, derfor ligger de ikke i bur, noe de selvsagt gjør i "min" bil.)

Her er noen mer eller mindre dårlige bilder jeg tok under turen:

Her bak stod jeg:

Ikke helt lett å snu...

Se som de løper!