Jeg lever, derfor er jeg.

Jeg lever. Foreløpig. Og bare så vidt. Men det er ikke såå ille..

Opptrapping til juleferie

I dag har vi vært en snartur hos dyrlegen, for en etterkontroll av øret i forbindelse med kuren hun gikk på for litt siden. Øret så så fint ut som det kunne gjøre, og det er jo toppers nyheter! Det andre øret som ikke har vært i trøbbel, så også bra ut. Ba dyrlegen lukte på ånden hennes, for jeg synes den kanskje er litt dårligere enn hunders flest. Men sånn er det ganske enkelt; noen hunder har rett og slett litt dårligere ånde enn andre, og Tulla er nok en av de. Ikke at det er så veldig ille, men når hun gjesper meg i trynet så er det ikke akkurat tyggis-ånde.. ;o) Munnhulen så frisk og fin ut, og av alle ting gikk jeg faktisk fra dyrlegen med en friskmeldt hund! Det må vel nesten være første gang tror jeg, haha..!!

Gikk tur med Line, Fenris og Spot etterpå. Merkelige hunder alle sammen. Spot (og Fenris) var ikke helt enige i at Tulla var ferdig med løpetiden tror jeg. Og så var det jo en stund siden vi har gått tur med de løs, løpetiden som grunn selvsagt. Tulla fikk inn og hilse på Pus og Terror (kattungen) etterpå. Det gikk vel så som så kan jeg vel si. Trodde nesten hun ville drept Pus hadde hun fått munnen rundt han (han satt trygt og godt høyt oppe i vinduskarmen og så bare overbærende ned på Tulla). Så kom Line med Terror, og da var ting litt greiere. Hadde et ørlite håp der en stund for at det skulle gå bra, men da hun fikk hilse på henne igjen skulle hun bare dytte på henne, for å se om hun peip! :O Dumme Tulla, tror alt er pipedyr, hun..!

I morgen reiser jeg opp på pensjonatet, der er det nesten ikke vann, litt strøm, men ikke tv eller internett eller telefon, og knapt nok mobilnett. Så med andre ord kommer det ikke til å skje så mye på bloggen den nærmeste uken (i alle fall ikke mitt verk), og jeg kommer vel kanskje heller ikke til å være like tilgjengelig alltid.

Valpekullet er ventet på torsdag, så får vi se da, om det stemmer! Krysser fingrene for at alt går bra og normalt under fødselen; helt etter boken rett og slett! Blir ferdig på lørdag, så reiser vi nedover den 23. tenker jeg. Tviler dessverre på at det blir noe tidligere, siden jeg ikke har pakket enda.. *host* Men skal prøve å få skrevet litt om diverse ting før vi drar, men hvis ikke, eller uansett: GOD JUL!!

Dekk-trekk

I dag har vært en sånn passe grei dag. Tulla har trukket dekk i 20 min, og løpt/dratt med spark i 20 minutt. Hun var skikkelig flink da hun trakk dekket, og bryr seg minimalt om lyden av det. Av og til går hun fot mens hun trekker og kikker opp på meg, så da er det sikkert ikke så ille..! :D Prøver å få henne til å slutte med det da, og heller legge seg i selen og få en god arbeidsstilling. Og det gjør hun da også innimellom. Faktisk går hun mest sånn og legger seg i selen, hodet litt ned og tråkker fremover. Sparken tror jeg blir rene kondistreningen for henne, ikke noe muskeltrening slik som dekk-trekkingen er.

Ellers har vi trent litt på omvendtlokking, kost oss inne med ny-ovnen og 27 grader, mens minusgradene kryper under 10 utenfor. Tulla er jo med ut i hagen når jeg har bissniss der å gjøre, og rare hun altså; hun finner på at hun skal sette seg ned på den kalde holken som er der, og kanskje aller helst legge seg ned..! Snakk om å tigge! Noen eiere klager over at hunden deres ikke vil sitte på vått gress, mens jeg går og bekymrer meg for om hunden min kan få urinveisinfeksjon av å ligge på is.. merkelig verden vi lever i..

Har fikset litt på hjemmesiden og fått nye bilder på fremsiden og Tullas side. Prøver å få et nytt galleri-system til å fungere, men mine datakunnskaper er ikke ubegrenset, så jeg håper å få litt hjelp til det.

Arbeidshesten Tulla

Dumme laptop! Skjermen klikker hele tiden og blir svart. Er litt redd for bildene som ligger her som vi ikke har fått brent enda, meen meen..

I dag har vi prøvd dekket vi fikk låne av Line (i går?). Tulla syns dekket er veldig veldig tungt, og gir tilsynelatende alt og får rikket det bare noen cm. Men jeg har kjent på det selv, og det er ikke så tungt, dessuten har Tulla dratt av meg armen før ved et par anledninger, så dette burde hun klare! At vi kanskje skulle startet med noe lettere, er en annen sak..

Utstyrt med fiskekakegodis selte jeg henne opp foran dekket. Jeg gikk foran og lokket henne, veldig lite klikkersk, men hun rikket litt i dekket, og fikk godis. Rikket litt til, fikk enda en. Så begynte jeg å legge de på bakken foran henne, og gi henne frikommando, da dro hun dit og spiste opp. Det funket ikke så bra, så da begynte jeg å bare oppmuntre henne til å dra uten å lokke med godis, og når hun dro, fikk hun klikk, og belønningen måtte hun strekke seg litt ekstra for, sånn at hun spiste den mens hun dro. Da ble det etterhvert litt mer flyt i det, og til slutt gikk hun som en skikkelig arbeidshest, hodet godt ned og trakk for harde livet. Jeg lurte litt på om det var fordi vi da nettopp hadde snudd for å gå hjem (for sånn er Tulla), men prøvde å gå en runde til, og hun gikk fremdeles velig bra. En stund prøvde hun å gå fot mens hun dro, men jeg tror ikke det er en god dra-teknikk, så det fikk hun ikke ros og godis for. Tror hun fant ut av seg selv at det er best å bare dra og fortsette å dra, i stedet for å stoppe og måtte begynne på nytt igjen hele tiden.

Runden vi gikk i dag er ikke så lang; den går rundt husene våre, så det er vel bare en 100-200 m tenker jeg, uten å ha tenkt så mye. :p Og dekket er av typen sportsbildekk, nedslitt som de skal være! Og veeldig bredt. Tulla vil mye heller sitte oppi dekket (og bli dratt??) enn å dra selv, lille rare hunden min! :D

Etterpå tok vi frem sparken og prøvde oss bortover mot sykehuset, men det er alt for mye grus som er strødd på fortauene til at det blir noe særlig. Tulla løper helst ved siden av sparken, og det er jo grei nok mosjon det, men det kunne jo vært litt mer om hun hadde dratt litt mer. Hun drar litt for godt den siste biten hjem, typisk henne.. Og så drar hun faktisk ganske bra i begynnelsen også.

Lurer litt på hvor langt jeg kan la henne dra nå i begynnelsen? Kan jeg gå en liten 20 minutters tur med henne med dekket, eller er det for langt? Hun er jo ikke noe spesielt vant til å dra sånn, men hun er i ganske god form.. Og sparketurene våre kan jeg lett utvide, hun har jo ikke antydning til å være andpusten engang! Og da har hun løpt (trav stort sett, spurte-galopp på slutten) mer eller mindre sammenhengende i ca 20 min sånn ca.

I det siste har jeg blitt helt rar og usikker på hva jeg skal gjøre til neste år, med tanke på ny hund eller kanskje ikke ny hund? Setter i så fall, eller kanskje heller springer? Og hva med klikkertrenerkurs..? Osv osv. Tror jeg har kommet frem til noe, men sånt endrer seg jo så raskt! Jeg tror jeg har bestemt meg for at jeg vil ha en ny hund, og at førstevalget blir valp etter moren til Mira (setteren fra i sommer). Hvis jeg er så heldig å få kjøpe hund derfra (noe som ikke er sannsynlig), og hvis det kommer et kull som passer bra med tanke på tidspunkt (altså ikke leveringsklart i juni for da jobber jeg og har absolutt ikke tid til å miljøtrene og sosialisere noen valp), og hvis det er moren, og ikke søsteren til Mira (men det kan kanskje gå bra det også), og hannhunden må passe.. DA skal jeg ha en tispevalp, HVIS jeg finner en der jeg liker. Eh, ja.. selvsagt kommer jeg vel til å like alle, men det er en annen sak. Hvis ikke skal jeg prøve å finne meg en springer tror jeg. Eller akkurat nå (kl ti over halv ett natt til søndag) vurderer jeg kanskje en show-setter, men det blir nok litt dumt? Eller? Og hvis det skal bli springer, så må jeg finne oppdretter og linjer og ditt og datt. Skal jeg velge fra samme linjer som Tulla, eller helt andre? Skal jeg kjøpe i Norge eller Sverige? Og kanskje har jeg da veldig god tid på meg og kan vente. Og heller ha hele året på å jobbe med Tulla og agilityen, og få henne opp i klasse tre til sesongen etter der igjen.. Men i så fall burde jeg kanskje også ta klikkertrenerkurset, hvis jeg ikke kjøper valp altså? Eller kanskje jeg skal kjøpe springervalp i år likevel?

Tviler på at jeg blir klokere av å sitte å skrive her på bloggen. Antageligvis blir jeg bare mer forvirret. Men når Bjarte sier at jeg gjerne må ta klikkertrenerkurset, men at det da må gå på bekostning av noe annet, så tenker jeg at det er naturlig at dette "annet" er noe til ca samme pris, og det er jo nettopp en valp. Og hvis jeg velger bort kurset, så kan jeg heller velge valp??! Prøver å snakke litt om det, men da kommer han alltid alltid inn på hvor vanskelig det blir med å dra på besøk til noen (foreldrene hans) med to. Og bil! Vi må jo ha ny bil! Og ny bil kommer, både en og to har vi vel kanskje funnet ut. Så da er jo ikke det noe problem.. Og han er mye mer positivt innstilt til enda en hund til nå, enn han noen gang har vært. :o) Og valget hadde vært utrolig lett, hvis jeg hadde fått tilbudet om en liten Mira-junior.. ;o)

Snuse-Tulla

Den merkeligste (?) ting skjedde nettopp. Vi har fått oss ovn, og i går og forrigårs hadde vi en fyr her for å mure til pipen. I dag kom det en fra Brann- og Feiervesenet for å godkjenne, og i den anledning kastet jeg Tulla ut i hagen sammen med en neve tørrfôr som hun fikk søke etter. Hun søkte og fikk tydeligvis ikke med seg det korte besøket. Han var her i underkant av fem minutter, og da han hadde gått, slapp jeg henne inn igjen. Og da begynte nesen å gå, gitt! Naturlig nok det; noen hadde jo vært her uten at hun hadde fått det med seg! Men det merkelige var at hun snuste opp i luften, ikke på gulvet hvor han hadde stått og gått. Og så snuste hun endel opp mot bordet hvor han hadde lagt noen papirer for å skrive godkjenningen. Og ovnen; den snuste hun mye på! Håndtaket i hennes nesehøyde, som han hadde tatt i, det er èn ting, men hun snuste opp mot røykrøret (som er 140 over gulvet), og det gjorde hun flere ganger. Hoppet opp for å prøve å snuse mer, men hun nådde ikke opp. Hun visste altså at han hadde tatt i en ring som går rundt røret helt inntil pipen..

Denne luktesansen til hunden fortsetter å forbause meg noen ganger. Halen gikk hele tiden, så det var tydelig at hun likte å snuse og syns det var gøy. Selvsagt. Men at hun så tydelig kunne si at han hadde tatt i røykrøret og på håndtaket, og at hun visste hvor han hadde stått mesteparten av tiden, det syns jeg er mer imponerende! Det er jo ikke snakk om mange sekundene akkurat! Jeg kjenner jo ingenting.. :/

Historien om hesten

Får vel forklare litt mer. Føler for det når det gjelder denne hesten.

Det kan knapt kalles en nybegynnertabbe. En nybegynner ville aldri ha klart å glemme noe så vesentlig. Til mitt forsvar skal det sies at jeg tenkte mer på haploidiploidi enn grime akkurat da. Og dessuten så hesten veldig lydig ut dagen i forveien. Eller, når jeg tenker meg om, så var det vel ponnien som så lydig ut.. Ponnien gikk nemlig under strømgjerdet. Det uten strøm, vet du.. Men fikk beskjed om å gå tilbake igjen, noe han prøvde på. Men han prøvde å gå mellom de to trådene, og fikk beskjed om å heller gå under. Noe den da gjorde. Fliinke ponnien. Hesten var nok, når jeg tenker meg om, ikke så lydig. Og dessuten hadde den sine egne tanker. Forresten litt utrolig at en 27 år gammel varmblodstraver fremdeles kan ha egne tanker. Men uansett; hesten ville inn den. Så da løp den like godt igjennom hele gjerdet, og rev det ned. Og joda, når jeg tenker meg om, så var han litt vanskelig da, ville ikke bli fanget, og ville vel helst sett at han hadde klart å hoppe over porten inn til stallen. Men det klarte den altså ikke, og jeg fikk tak i den. Det var på lørdag.

På søndag var den sjebnesvangre dagen da jeg tenkte på haploidiploidi og ikke på grime, og forvekslet en lydig ponni med en vilter hest. Jeg ga de mat, lot de spise i fred en time mens jeg tok meg av hundene. Så åpnet jeg strømgjerdet til beitet, og gikk inn i stallen. Der åpnet jeg boksdøren til ponnien, og så til hesten, og sa bare så nonchalant at de skulle tusle ut på beitet sitt (som forøvrig er fullt av snø nå).

Vi kan si det sånn, at ponnien tuslet, og hesten den skjønte vel raskt hva som hadde skjedd. Så da den lot som om den lydig skulle gå inn på beitet, så skeinet den raskt ut til høyre og ut på den lille grusveien inn til gården. Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte da, men jeg tviler på at det var flotte ord, eller positive tanker. Stod og virret et lite sekund, ponnien stod jo igjen inne på gårdplassen, den hadde vett nok til å ikke følge etter. Hadde hesten løpt langt? Nådde jeg den igjen? Skulle jeg løpe inn og ta med grime? Jeg konkluderte med at jeg ikke ville ta den igjen med det første hvis den var på sprang, så om den fikk litt mer forsprang så gjorde det ikke så mye fra eller til. En hest løs er bedre enn en hest OG en ponni, så dermed gikk jeg inn igjen med den nå noe frustrerte ponnien og hentet grima til hesten før jeg gikk bortover grusveien.

Puh! Heldigvis hadde gamlingen ikke nok galskap i seg til å løpe langt, han hadde stoppet for å ta seg en lunsjpause. Jeg kom gående rolig mot han, og prøvde å gå bak og forbi, nesten litt sånn dempende signal (hunders signal vel å merke). Men hesten skjønte vel hva som ventet den, og bråsnudde mot meg og la på paling. Mot meg. Jeg er jo gammel heste-jente, og har ikke mer vett, så jeg stilte meg i veien og prøvde å stenge for så han ikke fikk løpt forbi meg. Ikke lurt; hesten, uten sko og på isete snø, sklei seg forbi meg mens han langet ut en fot idet han passerte. Jaja, jeg luffet etter og håpte at han nå ville løpe inn på beitet, eller i stallen.

Stallen, ja.. Dumme meg som hadde lukket døren! Men ikke for det, hesten hadde ikke tenkt seg inn på verken beitet eller stallen, så den dro av veien, opp i djupsnøen mot skogen. Jippi. Men ca tre skritt i virkelig dyp snø gjorde at han ombestemte seg. Nå løp han inn på gårdsplassen. Jeg skyndte meg å lukke porten, som den sikkert fint kunne hoppe over, den er knapt 80 cm høy, og hesten hadde en mankehøyde på over 165 cm.

Hvordan fanger man egentlig en hest? Kaster man seg etter den? Henger i halen eller panneluggen? Ikke vet jeg, men jeg gikk rolig imot hesten mens jeg godsnakket med den. Trodde jeg da, den likte tydeligvis ikke å bli godsnakket til og smisket med, så den steilet og løp forbi meg. Sparket bakkut mot meg etterpå. Idet den skulle til å legge seg ned for å rulle seg (hvor den fikk den idèen fra der og da vet jeg ikke, hester er ikke alltid like beregnelige dyr), sa jeg klart ifra hvor skapet stod. Og det var ikke der!

Jeg fortalte han tydelig at han fikk neimen lov å rulle seg nå, nå skulle han inn og spise opp maten sin, og han hadde med å høre etter meg. Ikke tale om, mente hesten! Han bråsnudde og var på vei mot porten igjen - sikkert for å hoppe denne gangen - så jeg ombestemte meg. Jeg åpnet stalldøren og gikk inn til den vrinskende ponnien som stod dere mutters alene. Befalte hesten å komme inn, noe den ikke gjorde, ulydige dyret! Gikk ut igjen, og nå skjønte hesten at den skulle da ikke ut på beitet, den skulle jo inn i stallen..! Så da var det greit, jeg fikk leie han i luggen, som bestod av ca fem hårstrå, og inn i boksen bar det. Fikk lukket boksdøra og endelig kunne jeg puste lettet ut..

En nybegynner ville ikke gjort en sånn tabbe. En nybegynner ville knapt visst hvordan en grime skulle settes på, og dermed også ha fått hjelp til det, eller vært pinlig bevisst på det. Jeg er ingen nybegynner, men det kunne virke som om jeg gikk i søvne.

Etterpå tørstedrakk jeg svart kaffe. Det hjalp ikke.

Haploidiploidiiii!!

I dag har jeg jaget en løs hest, og den har jaget meg. Sleivspark kom, mest fra hesten kanskje.. Og litt hopp og sprett og sprell (les: steiling og bakkuttspark). Og i går så jeg to elg 40 meter unna, og i dag gjorde det ingenting; for jeg hadde nettopp fanget en 800kgs varmblodshest, så en liten 500kgs åringselg eller to ville vært barnemat! Jeg ble jumpet i leppa av en schvær schæferhann, men han virket på en måte snillere enn sist jeg møtte han. Jeg har stått og trampet nedi møkka-kjelleren, og jeg har kjørt bilen nesten i grøften. Jeg har "fanget" inn minst fire hunder som stakk sin kos, og tærne mine er gule etter at 4mnd gamle Thyra(nn) har hengt i de. Kaffebesøk hos noen jeg ikke har snakket med på aldri så lenge, hvor vi pratet hund. Gått tur med fem hunder (ikke inkludert stakkars Tulla). Hapoidiploidiiii er ordet som ljomer gjennom hodet mitt, jeg er lykkelig over at mating systems var det jeg trodde det var. At jeg vet at R0 = lamda eller hva poker det heter. Nt= NoYt lx, og mx og lxmx og hoppladilada..

Summa summarium: jeg holder på å bli tullerusk av eksamenslesingen, og i tillegg har jeg passet kennelen (18 hunder + 2 hestedyr) i går/dag. Eksamen er på tirsdag. Og torsdag. Fins det medisin mot denne galskapen, takker jeg gladelig ja til sju brukerdoser!