Flere tanker om blogging og lignende

Temaet har tydeligvis fenget noen. Eller kanskje provosert? Jeg har tenkt videre, men har ikke kommet frem til noe endelig. Det trenger jeg heller ikke; jeg har ikke behov for å ha et klart standpunkt til dette, men jeg har behov for å forstå.

Er en blogg annerledes enn et forum eller en hjemmeside? Det kommer kanskje an på, tror jeg. Jeg kan fremdeles bare skrive for min egen del, og jeg påstår ikke at noe er "rett" eller "galt". Det er fremdeles bare mine tanker som skrives her. For min del, er en hjemmeside mer statisk enn en blogg. Den oppdateres ikke daglig, og innholdet er mer stabilt. For meg er en hjemmeside et fora for å legge ut bildet, litt info om meg og hunden min, for de som lurer på hvem jeg er. Internett anonymiserer veldig, og personlig liker jeg å vite litt om folkene jeg "møter" på nettet. Der er en hjemmeside en flott ting! Men det kan selvsagt vinkles negativt det også; gjestebøker er til for å skrives i, tellere registrerer antall besøkende. Har man synlig teller, vil man kanskje vise omverden at man har mange "venner", bekjente eller interesserte. En stor gjestebok med mange hilsner og innlegg blir nesten som en blogg med mange kommentarer. Men en hjemmeside i seg selv, for opplysningens del, syns jeg er bra. Personlig laget jeg hjemmeside etter at interessen var der. Det ble etterlyst hjemmeside hos meg, folk spurte om du kunne få se bilder av hunden min, og da er hjemmeside et fint sted å henvise til. At det kan utvikle seg til å bli en "konkurranse" om å få flest mulig hilsner i gjesteboken, prøver jeg å unngå. Jeg er tydelig på at min hjemmeside ikke er noe "forum", den er et sted å se og lese litt om meg og Tulla. Det er ikke meningen at folk skal være nødt å gå innom den daglig. Hvis folk lurer på hvem vi er og hva vi driver på med, finner de fort ut det. Og det er nettopp det min hjemmeside er til for.

Et forum, for meg, er som et aldri så lite "samfunn". Det består av venner og bekjente, og kanskje fiender, eller i alle fall folk man aldri blir enig med eller forstår. Jeg er nysgjerrig av meg, ikke ekstremt, men litt. Jeg liker å vite hvem jeg diskuterer med, hvem som sitter på andre siden av skjermen. Folk som er totalt anonyme, får jeg dessverre sjelden sansen for. Kanskje fordi jeg ikke vet hvem de er, eller "hvor jeg har de". Alder, kjønn osv er ukjent, og det kan være hvemsomhelst. De er ofte også svært så "hemmelighetsfulle" av seg, og verner om privatlivet. Det er egentlig greit å være anonym, men jeg forbeholder meg retten til å sette pris på de som velger å ikke være det.

På forum fins det tråder man kan starte, og legge ut informasjon om seg selv og hunden. (Jeg er for det aller meste på hundeforum, så jeg skriver ut i fra mine erfaringer derfra.) En slik tråd blir en mellomting mellom blogg og hjemmeside. Tråden er ikke statisk, men opplysningene som ligger der, gjør samme nytte som de som ligger på hjemmesiden. Tråden oppdateres kanskje oftere, to bilder legges heller ut i tråden, enn i et album på hjemmesiden. Likevel er den dynamisk som en blogg. Den kan endres kjapt og enkelt, og hvis man vil, daglig. Tråden er mer utfyllende enn en hjemmeside, som er mer overflatisk, men ikke så dyptgående som en blogg. Det jeg ikke vil ha på hjemmesiden min, som jeg håper skal være ryddig, enkel og oversiktlig, legger jeg i en slik tråd. Store hendelser kan også legges der. Det er likevel en fordel å se de i sammenheng. Jeg har jo ikke hatt blogg før nå, så slike hendelser kunne jo heller ha blitt lagt i bloggen, og bildene også forsåvidt. Ser jeg tenker mens jeg skriver, og går nok litt frem og tilbake her.

Jeg har jo alltid skjønt at folk ser på blogging på en helt annen måte enn jeg gjør. Hadde de sett på blogging slik jeg gjør, hadde vel kanskje ikke folk blogget, for å si det sånn. Det betyr ikke at jeg er uinteressert i å finne ut hvorfor folk blogger, tvert imot! Det er spennende å forstå årsaken bak, grunnen til at folk velger å gjøre ting. Motivasjonen. Noen bruker det som treningslogg, andre som motivasjon, eller for å spre kunnskap om trening. Men uansett bevisste årsaker, kommer man unna behovet for bekreftelse, for å bli sett?

Selv om man er en profilert person som skriver blogg for en større avis, om for eksempel økonomi, så får man jo, ved at folk besøker bloggen og det blir skapt debatt rundt det man skriver, bekreftet at jo, man er en profilert person, og jo, ens meninger er verdsatt og viktig. Ikke at det er noe GALT i det. Det er heller ikke GALT å ha behov for bekreftelse. Og jeg hever meg ikke over noen, jeg er slett ikke bedre enn noen andre, jeg har også behov for å bli sett, for å bli verdsatt. Det har alle. Det er grusomt å bli oversett, og i jobbsammenheng, kan det å bli systematisk oversett, klassifiseres som mobbing. Så for all del; folk skal få lov å ha behov for det så mye de bare orker for min del. Det jeg reagerer på, er hvordan dette behovet kan komme til uttrykk.

Det er spesielt tydelig blant ungdommer; noen kler seg i uvanlige klær. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det et behov for å bli sett, som de prøver å stille. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har selv gjort det. Når man er midt oppi det, er det ikke lett å se motivasjonen bak, men i ettertid, eller når man blir eldre, eller får mer selvinnsikt, skjønner man det kanskje. Man kan like klærne så mye man bare orker, men det handler om å bli sett, bli lagt merke til, eller kanskje det stikk motsatte? Å gli inn i veggen..?

Jeg har ikke klart å komme frem til så mye når det gjelder bloggere som er seg selv bevisst; er det bedre enn de som ikke er klar over hvorfor de kanskje blogger? Eller er uvitenhet lykke? Er egentlig selvinnsikt noe å strebe etter, eller blir man bare forvirret av det? Og skal man la være å blogge, fordi man vet man gjør det for å få bekreftelse? Eller skal man ta den bekreftelsen man får gjennom blogging, hilsner i gjesteboken, svar i tråder på forum, for nettopp det det er; bekreftelse? Er det nødvendigvis noe GALT i det?

Avslutningsvis vil jeg presisere hvorfor jeg nå blogger, i tilfelle det ikke kom klart nok frem av det første innlegget, eller av undertittelen (en eksperimentell blogg) for den saks skyld. Jeg skrev jeg ikke syns det var rett å ha en forutinntatt mening om noe så ufarlig som blogging (hadde vært verre med narkotika), og mener jeg bør prøve det for å vite hva jeg evt er imot. Eller rett og slett for å forstå det, gi blogging en sjans. Utover det å bli SETT. Kanskje det er noe mer, som man ikke oppdager før man faktisk blogger selv?