Aynïs MH-resultat

Da gjør jeg slik jeg gjorde med Tullas MH; går gjennom hvert punkt og kommenterer. (Skjemaet er forresten lagt inn på hjemmesiden.) Tallene i parantes er "scoren" hun fikk.

Moment 1 Kontakt (4, 4, 3): Hun oppførte seg helt normalt, tok kontakt når jeg gjorde det. Hun ble gjerne med dommeren, noe jeg selvsagt hadde forventet - billige lille ****! :D Neida, det er flott! ;o) Hun taklet selvsagt håndtering også, og svarte ikke med kontaktatferd slik jeg gjettet.. Men man kan aldri vite..

Lurer på hva dommeren sier til henne?

Moment 2 Lek (4, 4, 5): Med en gang hun så filla visste hun hva hun skulle gjøre; fange og henge. Jeg synes hun startet med en gang, men så har jeg vel ikke sett en hund med score 5 på det punktet, så jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne med oppad. Men hun greip, hun hang og hun rykket til - typisk Aynï; lek er kjempegøy!

Moment 3 Jakt (4, 2): Lilleharen.. Jeg trodde ikke hun skulle få øye på den, men jammen gjorde hun ikke det! Og da jeg fikk beskjed om å slippe, føyk hun som en kule innover i skogen etter filla! Jeg hadde trodd hun kanskje ville miste interessen raskere, men den gang ei; helt frem til filla og snuste på. Dette gjentok seg også andre gang. (Vi lurer på om hun på FA vil sette seg fast i røret..??!)

Aynï på vei inn i skogen etter filla (sees øverst til høyre i bildet)

Moment 4 Aktivitet (5): Jah, denne kom ikke som noen overraskelse! Man skal stå i ro i skogen i hele 3 minutter, og det er alt for lenge, i følge Aynï! Hun fikk 5 her, men hun kunne funnet på mer enn det hun fant på akkurat da! Hun kunne rullet seg, pepet, bjeffet, hoppet, hun kunne spist blåbær og gudene vet hva, men i stedet vandret hun hvileløst frem og tilbake helt til hun endelig fikk satt seg ned og bajset - haha!!

Moment 5 Avstandslek (3, 1, 5, 4, 3): Det er jammen bra figuranten lager lyd her, hvis ikke tror jeg ikke hun ville fått med seg at det skjedde noe inne i skogen.. Men det som skjedde var bare dritkult syns kråkebollen, så da jeg fikk beskjed om å slippe, føyk hun ut som en kule (igjen), i 4-hjuls-skrens som figuranten så riktig sa det; Aynï var på vei rett forbi da hun plutselig fikk øye på figuranten på skjulestedet, og der - DER var filla! Hun lå sidelengs i lufta (fremdeles i følge figuranten, hunden var for lengst forsvunnet fra mitt syn), snappet til seg filla i forbifarten og filleristet den! Figuranten hadde da et lite handicap; filla var jo borte! Men heldigvis, så klarte hun å lokke Aynï tilbake MED filla (jeg må lære meg hvordan jeg gjør det samme selv)! Så da lekte de, Aynï hang, figuranten ble passiv og da så Aynï sitt snitt til å stikke av med filla. Men med en gang figuranten ble aktiv igjen, kom hun tilbake for å leke mer. Steike så imponert jeg ble!! Både av Aynï og figuranten, hehe! ;o)

Se hva jeg fant- det er morsomme folk og filler i skogen!
Bli med da!

Moment 6 Overraskelse (1, 2, 5, 1, 1): Her er altså kjeledressen som kommer sprettende opp.. Trodde Aynï ville stoppe, menneh... Hun hoppet fram mens hun bjeffet - fy skam deg for å skremme meg sånn!! Så var hun ferdig. Hun var fremme og snuste såvidt på dressen, deretter tok hun seg en blåbærtur.. Hun hadde ikke noe mer å si til kjeledressen da vi passerte den, og ikke brydde hun seg videre om den heller. Her overrasket hun meg mest; jeg hadde ikke trodd hun hadde mot til å gå frem sånn på den måten, og jeg kan vel være glad hun er så liten som hun er..? Nå mener jeg hun ikke eier skarphet, men hun er terrier, og da må man ikke trekke seg unna, og kanskje må man også kjefte litt. Men det er vel ingen som kan påstå det var særlig tyngde i det.. Men det vil muligens en FA vise - spennende!

Bildene taler vel for seg selv; dette er idet dressen dras opp.

Rett frempå med en gang (jeg har ikke sluttet å gå enda).

Moment 7 Lydfølsomhet (1, 5, 1, 1): Dette momentet er kjettingskrammel som dras/slippes over bølgeblikk. Og det ble bekreftet nok en gang: Aynï er ingen pyse!! Hun registrerte knapt skrammelet før hun var borte og og snuste på. Det tok ikke ett sekund engang - lyden var knapt vekke før hun var helt innpå! Wow!

Idet skrammelet skramler; Aynï går mot det med èn gang.

Moment 8 Spøkelser (1, 1, 2, 3, 1): Dommeren og jeg snakket litt sammen om Aynï, og da sa jeg noe han mente var veldig treffende; det kan godt hende hun ikke backer unna når ting først dukker opp, men hun er ikke den som tar ansvar hjemme. Og det vistes godt i dette momentet: Hun så litt undrende på spøkelsene før hun fant ut at nei, sorry - dette er ikke mitt bord! Så hun snudde rumpa til (mens hun stod på linje med meg eller nærmere spøkelsene), og lot meg ordne opp i det. Det var som om hun sa: Hei, mamma - du fikser dette, ikke sant? Hun boffet ikke, hun knurret ikke, hun kunne ikke hatt mindre reaksjon! Så da jeg slapp henne på dommerens ordre, tuslet hun rolig forbi spøkelsene.. Jeg måtte kle av de helt alene, mens hun drev med "Aynï-ting" i skogen igjen, haha! Så så hun bøtten (hodet til spøkelsene), som lå på bakken - den var interessant, så den måtte hun stikke hodet inn i (lurer på om hun trodde hodet var tomt, haha?). Hun reagerte jo knapt, så hun hadde ikke noe behov for kontakt med spøkelsene. Hun var ikke redd, men hun hadde ikke mer behov for å snuse på spøkelsene enn hvem som helst vi passerer på gata, og dermed fikk hun "unngår kontakt".

Aynï "unngår kontakt".

Moment 9 Lek2 (4, 4): Så skal man leke igjen, og det er jo fremdeles dritkult syns Aynï, så da lekte vi da.. Hun var like intens som i starten, og jeg slengte henne rundt. Og inni her kommer ...

Aynï leker slik Aynï leker..

Moment 10 Skudd (1): skuddet altså.. Vi lekte; Aynï hang og jeg slang henne rundt, skuddet ble fyrt av, og Aynï hang. En gang til; det samme skjedde. Deretter tok jeg bort leken, så kom to skudd mens hun var passiv. Hun kunne ikke brydd seg mindre. Jo, bortsett fra kruttrøyken som kom sigende ned mot oss og som hun måtte fnyse ut av nesen. Så kunne vi leke igjen, og det er jo det kuleste i verden!! :D

Skuddet kom, og Aynï hang..

Sykkeltur og MH gjennomført

Etterpå dro jeg ut på sykkeltur med Tulla, synes jeg skyldte henne såpass siden hun var alene hjemme i "hele" dag. ;o)

Men først (haha, der lurte jeg dere!), så var vi på MH med Aynï. Hva skal jeg si? Hun er en knallhund! Steike for et vett det er på henne altså! Hun imponerte så til de grader - og dommerne ville gjerne ha henne tilbake på FA når den tid kom. Hun er den kuleste kråkebollen min, lilleste Aynï-nupi-nupi!

Resultatskjema skal legges inn på hjemmesiden, og jeg legger det inn i oppdateringsmenyen der når det er klart. Kommentarer kommer, men måtte bare få ut dette! :D

Det er ille med udyr i eget hus

På jobb leser jeg avisen når jeg har matpause. Jeg avslutter alltid med tegneseriene, og så horoskopet da.. Horoskop er vanligvis ikke noe jeg pleier å verken lese, huske eller tro på, men man kan virkelig begynne å spekulere! I horoskopet mitt for i morgen stod det nemlig at "dagens motto" var: "Det er ille med udyr i eget hus." Med tanke på at Aynï skal gå MH i morgen, kan man jo begynne å spekulere på hva dette skal bety..! :O

Kanskje ikke dette bildet taler til hennes fordel heller..?



Eller hva med dette?


Hmm... nei, kanskje ikke.. ;p

Banneret virker!

Da fungerer banneret på hjemmesiden slik det skal - er kjempeglad for at jeg endelig fikk det til (med litt hjelp, men dog)..

Ellers holder jeg på å ordne litt på de forskjellige sidene slik at det ikke skal bli så mye scrolling, men IE vil fremdeles ikke samarbeide, kjipingen! Foreslår at folk heller laster ned Firefox eller Chrome - mye bedre! :D

I dag har jeg gått en times tur med Aynï til Orkanger sentrum og tilbake. Litt miljø"trening" og det å gå på tur uten Tulla tror jeg er bra en gang iblandt. Tulla fikk en tilsvarende tur tidligere i uken. Begge to bryr seg ikke om det som skjer rundt de, de går stort sett fot og tigger godis. Jeg og Aynï trente også litt på at hun skal sette seg når jeg stopper, og å kommer i utgangsstilling. Flink var hun! Møtte en gammel venninne med unge som Aynï fikk hilse på. Var veldig interessert og glad for å få snakke med noen på nesten "sin" høyde, hihi, men så kom hun på at jeg hadde godis i lomma, så da var det rett tilbake til tigge-godis-modus. Satte seg, klasket ned i dekk, hoppet litt opp på meg - full fokus! Gutten, på 2,5 år syntes det var spennende med en liten hund, og pirket borti henne. Han var kanskje litt brå og hardhendt. Aynï snudde hodet for å se om han ville noe, før hun snudde seg mot meg igjen og logret for harde livet. Så stakk han fingeren borti henne igjen, Aynï snudde seg for å se om han ville hilse, fant ut at han ikke ville det, og snudde seg tilbake for å tigge godis. Dette skjedde om og om igjen. Hadde det ikke vært for at hun taklet "pirke-stikkingen" så godt, så hadde jeg nok bedt gutten om å være litt mer forsiktig og rolig - så jo ut som om han prøvde å stikke hull på en ballong..! :O Men Aynï er stødig og grei, så det gikk heldigvis helt fint. :o)

Nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal finne på med Tulla. Hun har ikke fått noe spesielt siden vi var på sykkelkonkurranse, så jeg tror hun kan bli rimelig tussete etterhvert som kvelden kommer. Hun er jo i toppform, så hun krever absolutt sitt nå, på en helt annen måte enn når hun er "normalt" trent. Agility kanskje? Eller lydighet? Eller bestikke henne med mye mat og bein, haha?! :D Hmm...

Trekkmaskina

Men det var altså ingen grunn til å være nervøs! Alt gikk bra, vil jeg si; faktisk vil jeg si det gikk mye bedre enn forventet! Vi begynte med å sykle bakerst (siden hun var festet i styret, og de andre hundene i springer eller tilsvarende), men da ble Tulla mildt sagt "gal"; neimen om de andre hundene skulle få løpe fra henne..! Hun beinet på, hylte og kvein og trakk som en tulling. Jeg syklet forbi den siste puljen, fordi jeg synes det gikk mildt sagt alt for sakte. Når første pause kom, hadde jeg ingen bakbremser igjen...

Andre økt la jeg meg midt i feltet, og det passet fint. Hun trakk fremdeles, så etter økt to var både bakbremsene og deler av frambremsene ikke-eksisterende.. Økt tre la jeg ut først og hun var fremdeles heit; hylte og kvein og trakk seg fremover. Jeg måtte holde henne igjen med det jeg hadde av bremser for at hun skulle komme ned i trav, og siden hun ikke kan trave like raskt som en schäfer, ble vi forbiløpt av et par-tre stykker. Skal si hun ikke tok det spesielt godt, haha!! Hun la seg i selen og trakk som aldri før; hun skulle vært travhest! :D For et konkurranseinstinkt det er på henne - skikkelig gøy å se, men totalt feil konkurranse å delta i noe slikt med da, hihi! Etter siste økt var bremsene praktisk talt borte.. Gale Tulla mi; jeg vil tørre påstå hun var den som gikk prøven best, med mest intensitet og energi. Potene var det ingenting å se på, og da dommeren skulle sjekke henne etter de to milene, sa han at refleksene var fremdeles kvikke; og det er veldig bra! Og dette var piece of cake for Tulla; hun var tydeligvis overtrent for oppgaven; hun var ikke andpusten en eneste gang i løpet av konkurransen - yey! Juhu! Hun kan nå titulere seg AD Choco Dots Cassandra - som antageligvis den første spanielen i hele Norge som noensinne har fått den tittelen!

(Og så nevner vi ikke at det pissregnet, at jeg forfrøs føttene mine under konkurransen, at vi var gjennomvåte av regn, sølete av gjørme og skitt begge to, og at hendene knapt kunne holde rundt rattet da jeg kjørte hjem igjen.. Sånt har vi allerede fortrengt, og neste gang jeg får mulighet til å delta, så er det Aynï som skal i ilden - problemet er vel at jeg må sykle da..!)

Forresten.. jeg holder på å jobbe med hjemmesiden, så bær over med meg hvis det er ting som ser merkelig ut. Internet Explorer (møkka nettleser!) vil ikke samarbeide, og det lager mye krøll for meg. Prøv en annen nettleser og se om det ikke hjelper. Hvis ting uansett ser rart ut, gi meg gjerne beskjed, så skal jeg prøve å fikse. ;o)

Forresten en gang til.. Jeg har gjettet på hva MH-resultatet til Aynï blir, og det er å finne på hjemmesiden, under Aynï - MH. NB!! Det er kun gjetning, hun skal gå MH først på søndag. NB!!

Uææ!

Jeg er kvalm. Jeg har sommerfugler i magen, og gelè i beina. Det kjennes ut som grøten jeg spiser skal komme opp når tid som helst. Jeg er nervøs, men prøver å si til meg selv at jeg ikke er det. Jeg er rolig og behersket. Jeg har kontroll.. :p Haha!

Hjemmeside oppdatert

Da har hjemmesiden fått en liten ansiktsløftning også - ta en titt! Jeg jobber med å få banneret til å virke slik det skal hele tiden, bare så det er sagt. ;o) Ellers lurer jeg på hva folk syns er best; masse scrolling slik som på Tullas side, eller mindre scrolling slik som på min eller Aynïs side? Jeg må vel uansett få det tilpasset andre nettlesere enn FF og andre skjermoppløsninger enn min egen, men det får jeg også ta etterhvert som jeg får tid og klarhet i hva folk liker best.

Etter hundespann

Da har vi vært og kjørt hundespann, og her er mobilbilder av hundene i bilen på vei hjem; se så slitne de er!


Tulla.
Aynï er også skikkelig pjusk:

Det regnet og var nokså sølete innover grusveien, så det ser jo ut som om vi har vært veldig langt, men kjørte bare (?) 6 km. Er jo tross alt første gangen vi prøver dette, så de må jo ikke bli helt avskremt! Men morro var det! Håper vi kan gjøre dette flere ganger - og da skal Aynï inn i spannet hun også, haha!! Hun må vel gå mellom de to parene; denne gangen gikk Tulla og Fenris først, og Coda og Frost som bakerste trekk-par. Skikkelig flinke var de, og jeg blir stadig imponert over de! Utrolig gøy å suse innover, eller å se hvor musklene jobber mens de trekker oss oppover bakker..

(Låner forresten bilen til Bjarte, derfor ligger de ikke i bur, noe de selvsagt gjør i "min" bil.)

Her er noen mer eller mindre dårlige bilder jeg tok under turen:

Her bak stod jeg:

Ikke helt lett å snu...

Se som de løper!

Nye farger

Ny mal og nye farger på bloggen (for de som ikke har lagt merke til det). Kom gjerne med innspill hvis noe er vanskelig å lese, eller om du syns fargene er okei. :o)

Hjemmesiden vil følge...

Stein hakke Tulla(t)!

I går dro jeg, Bjarte og Tulla på sykkeltur. Det ble ganske sent før vi kom oss avgårde, faktisk var klokken mellom halv åtte og åtte. Det skulle være siste gangen jeg syklet med henne før konkurransen, så denne gangen skulle vi sykle to mil. Som sagt, så gjort.. Vi syklet inn til slutten av veien og tok pause som vanlig. Syns Tulla peste lite da i forhold til de andre gangene, så kondisen blir bedre og bedre! :o) Så syklet vi tilbake til snuplassen, snudde og syklet inn til slutten av veien igjen, før vi nok en gang snudde og syklet til vannet, hvor vi tok pause. Da var det mørk! Vi så knapt noen ting, jeg så den hvite haletippen til Tulla, båndet så jeg hvis det rørte på seg, veien så jeg så vidt, grøften var heldigvis litt mørkere enn veien, men jeg holdt på å havne i den noen ganger ja, hehe.. Smartingene som ikke hadde tatt med lykt! :p Men det var spennende - jeg får i alle fall adrenalinkick når Tulla setter i vei innover i full fres, trærne suser forbi hodet mitt, jeg ser ingenting annet enn en liten hvit flekk framider.. iiiihh!!

Etter andre pause skulle vi sykle tilbake til "start", men Tulla hadde andre planer! Ned fra vannet tok hun til venstre, dvs hun ville innover en gang til! Hun må være gal, sa jeg til meg selv, hun er ikke riktig klok - er hun ikke sliten snart?? Jeg måtte bråbremse, og få henne til å skjønne at vi var ferdig nå, vi skulle hjem igjen, hehe.. Fra vannet syklet vi tilbake til bilen, dvs bommen (som vi ikke så var blitt stengt før vi omtrent var syklet inn i den). Gikk 400 meter tilbake til bilen, og da peste hun ikke lenger. Steike altså, for en kondis hun må ha! Åh, sånne turer er så digg, jeg blir så imponert over henne, hun gir så maks, så mye av seg selv! :D

Hun er jo i rimelig god form nå, og det merkes! Jeg har syklet med henne omtrent annenhver dag de siste ukene, og de dagene hun ikke får sykle, og jeg heller ikke har gjort noe annet, blir hun temmelig vilter.. Hun er full av energi, og hun hopper og spretter og er veldig livlig. Hun vil så gjerne bruke seg; hun elsker å jobbe. Hun er "stein hakke tullat" som vi sier på trøndersk. ;o) Me like!

I dag skal vi kanskje ut og prøve henne i hundespann med Line og gutta. Ellers er planen å lade opp til onsdag. Kanskje tar jeg en agilitytrening eller lydighetstrening eller noe slikt, men to dager uten sykling vil nok gjøre henne rimelig tent på oppgaven. Hun var spik spenna gæ'ern i går i alle fall; håper hun er sånn på konkurranse også. Egentlig har jeg ikke så stor tro på det nemlig; vi har prøvd å sykle andre steder noen ganger før (i fjor), og da er hun ikke så gira. Sånn var det med trekk generelt i begynnelsen. Slik jeg gjorde det da, var å gå trekkturer på samme sted hver gang (der vi nå sykler), og gjerne sammen med Lina og gutta. Etterhvert skjønte hun at når hun fikk på seg trekkselen og jeg hadde magebeltet på, så skulle hun trekke, så nå trekker hun uansett hvor hun er. Jeg håper å få samme effekt på sykkel.. Kanskje får jeg ikke det, kanskje har det noe å si at hun er kjent der vi skal sykle, slik at hun vet hvor vi skal og er kjent der (og det er vi jo ikke der vi skal sykle på onsdag), men det vil tiden vise.

Jeg var på butikkjobb på fredag, og da kom det inn ei jeg har jobbet med før, innen helse. Jeg hadde egentlig tenkt å ringe dit og høre om de hadde noen ekstravakter til meg, men så har jeg fått så mye jobb på butikkene at det ville blitt litt dumt. Jeg kan jo ikke ringe og si jeg vil ha jobb, og så kan jeg ikke jobbe på nesten to uker.. :p Jeg spør hvordan det går på jobben, og da kan hun fortelle at det er visst helt krise - det er katastrofal mangel på folk! Jeg blir helt fra meg, og sier at de må da ringe meg - jeg har så lyst på mer jobb, og jeg er jo kjent der og rutinene derfra husker jeg jo kjapt! Hun skulle videreformidle til sjefen, så i går kveld (det sier faktisk litt når sjefen jobber seint søndag), ringte de. Jeg har fått jobb!!! :D Helgestilling pluss ekstra! Wee!! Og så utrolig toppers at det var på akkurat det stedet også, for jeg trivdes kjempegodt der, og jeg synes oppgavene er meningsfulle. :o) De var jo kjempeglade for å få folk, så dette må vel være en vinn-vinn situasjon? Jeg har søkt på småstillinger der før, men aldri hørt noe. Det syns sjefen var veldig rart, for hun hadde anbefalt meg til de som skal velge blant søkerne. Hun hadde også anbefalt meg til andre avdelinger. Det var i grunnen veldig godt å høre, for jeg har følt meg litt dum noen ganger; kommer der og tror jeg har gjort en okei jobb, så søker jeg og hører ikke et pip før stillingene er besatt.. :p Men men, nå kan det være det samme - jeg har jobb!! :D

I helga skal Aynï forresten gå MH. Jeg er spent på hvordan det går, og jeg lurer på hvor godt jeg kjenner hunden min? Derfor har jeg laget et MH-skjema hvor det er merket av hva som er snittet for rasen (i Sverige), og hva jeg tror Aynï kommer til å få. Skjemaet kan du laste ned her (word). Det kan jo være hun får andre scorer enn det jeg har gjettet; noen ganger har jeg kanskje "tatt litt i", eller vært håpefull, andre ganger har jeg underdrevet litt. Og på noen moment er jeg rett og slett veldig usikker! For eksempel på "aktivitet"; der kan hun enten få "hysterisk" (eh, score 5), eller hun kan få score 1, alt ettersom dagsformen. :p Men stort sett, når vi er ute i skogen (og det er jo der MH'en foregår), og vi av en eller annen grunn stopper, så blir hun tussete; hun piper og bjeffer, setter seg og legger seg, kaster seg i båndet, ruller i mosen mens hun lager terrier-lyder, osv, fordi "pauser er kjedelig og nå SKAL det skje noe asså"! Men egentlig er hun jo en veldig avbalansert hund, og plutselig kan hun finne på at hun skal legge seg ned i lyngen og slappe av..

Jeg er også temmelig sikker på at hun vil leke med en gang; noe annet ville vært veldig unormalt henne. Der har jeg underdrevet litt fordi jeg er ørlite grann usikker; jeg har gitt henne score 4 på griping av filla, fordi det ikke er alltid hun rykker til når hun leker; det kan komme etterhvert, eller hun kan bare henge der. Men slippe, dèt tviler jeg på hun gjør (selv om man aldri skal si aldri..).

Når det gjelder jakt på den lille filla, så tror jeg hun kan finne på å gjøre andre ting. Joda, det er morsomt å se en fille forsvinne, men hvis den har stoppet før hun kommer fram, tror jeg hun fint kan finne på å løpe andre steder i skogen. Satser på at innkallingen sitter sånn noenlunde da..! :D Det store byttet (avstandslek), kan være litt kinkig. Jeg er slett ikke sikker på at hun vil SE figuranten; for det gjorde nemlig ikke Tulla.. Og Aynï er jo pittelita i forhold, og det er noen tuer akkurat der som kan gjøre sikten vanskelig.

Det jeg er mest usikker på, er om dommeren klarer å lese henne godt nok. Om han tolker terrierlyder som "aggresjon" i stedet for opphisselse (som det egentlig er), og om han skjønner at hun kan bli så kjapt ferdig med ting at hun ikke har behov for å bort å snuse på og undersøke det hun egentlig skal snuse på og undersøke. Ta kjettingskrammelet for eksempel; joda, hun skvetter kanskje litt til, men så tror jeg hun blir fort ferdig og kanskje har hun ikke behov for å finne ut hva det var som lagde lyden. Da får hun en høy score på det momentet, fordi jeg må jo gå frem til skrammelet og lokke på henne.. Kanskje har hun ikke noe behov for å snuse på skrammelet heller, kanskje hun heller vil rulle seg i mosen? Da er det dumt om hun skal få score 5, når hun egentlig har avreagert for lenge siden! Men når momentet er bygd opp sånn at de "skal" bort til skrammelet, så kan man jo i grunnen ikke annet enn å forholde seg til det.

Jeg tror forresten også at hun blir helt tussete når det viser seg at spøkelsene ikke var spøkelser, men folk. Da tror jeg hun blir veldig glad og vil hoppe opp i ansiktet deres. Gjør hun det, tror jeg vi kan få et høyere score på leken etterpå, men hvis hun ikke bryr seg om at det var folk inni spøkelsesdrakten, tror jeg leken kan bli mindre intens.

På skudd har jeg gitt henne score 1. Hun har aldri vist tegn til å være lydberørt, så hvorfor skulle hun være det da? Tvert imot syns jeg hun til tider kunne brydd seg litt mer om lyder, spesielt lyder som kommer fra meg, haha!! ;D Spennende blir det i alle fall, spesielt når jeg nå har "gjettet" på utfallet.. Litt skummelt også; hva om jeg tar helt feil? Hva om hun ikke leker, hva om hun biter i kjeledressen (noe jeg aldri kan forestille meg; det finnes ikke noe vondt i henne), hva om hun løper rett frem til spøkelsene og hopper opp på de, hva om hun flykter under skuddet? Time will show..

Lillefinger'n min..

Hundene mine er forskjellige. Hvis jeg gir Tulla lillefingern, tar hun hele hånden og gir meg sin "pote" tilbake. Hvis jeg gir Aynï lillefingern, rekker hun meg langfingern, og lurer på hvor fåkk det ble av hele hånden?!

Tulla gir alt, hun er ikke bare "litt", hun er MYE. Hun krever mye, men gir minst like mye tilbake - å som jeg digger den hunden! Hun er herlig å jobbe med! :o) Aynï er annerledes; hun trenger himla gode grunner for å gjøre noe med meg, for det kommer ikke på tale å gjøre noe for meg i alle fall! ;o) Det holder ikke å bare gi litt av seg selv når man skal få Aynï til å gjøre noe, man må gi alt. Og hvis man er heldig, gir hun litt tilbake; og de få gangene det skjer, er noen av de herligste øyeblikkene som fins!

To små mil

Da har jeg nok en gang vært ute og syklet med Tulla. Syns ikke jeg gjør stort annet enn å sykle med henne og jobbe for tiden, og det er jo på en måte bra? Derimot går det utover stakkars Aynï (som Bjarte må ta seg av de dagene jeg ikke har tid til noen ting), og Bjarte.. Han jobber jo tidlig, og jeg jobber stort sett bare seint. Det resulterer i at vi ikke ser hverandre mer enn en time eller to på kvelden, og da er vi kanskje både slitne og trøtte begge to. Men jobbe, det gjør jeg i alle fall, og det skal jeg jo slett ikke klage på!!

Syklet, ja.. Tenkte å prøve å sykle to fulle mil i dag, i motsetning til 1,4 som vi har syklet før. Men grunnet mine elendige matte- og distansekunnskaper, så endte vi opp med bare 1,8 mil. Men det er i alle fall lengre enn hva vi har syklet før, og det er nok greit å ikke øke alt for mye første gangen. ;o)

Jeg syklet inn til slutten av veien (minus den siste korte, bratte bakken; den er bare demotiverende), og siden jeg "tok distansen" bare fra der vi faktisk begynner å sykle, og ikke fra bilen, stod måleren på ca 6,5 km da vi tok pause. Egentlig skulle den vel stått på 7 eller 8 ifølge reglementet, men det tar vi senere. ;o) Tok en pause på ca kvarteh der, slik reglene sier. Deretter syklet vi tilbake til vannet før vi snudde og syklet inn til slutten av veien igjen, oooog tilbake til vannet før vi tok pause. Da hadde vi, for de som fremdeles henger med haha, syklet 6km til før andre pause. Tok pause i ca 20min, slik reglene sier. Så syklet vi hele veien tilbake fra vannet, det er ca 4km. Hvis jeg har husket distansene riktig nå (noe jeg ser jeg ikke har, huff da), skal det bli ca 1,7-8mil altså! :p De siste 300-400metrene fra der jeg går av sykkelen og tilbake til bilen, regner vi ikke med. I alle fall stod måleren på sykkelen på 1,8 da vi kom tilbake til bilen..

Men, så kommer jo til slutt et pittelite poeng (det må man vel ha?); det er altså 300-400meter fra der vi stopper og sykle, til bilen, og det stykket leier jeg henne, ergo holder vi gangfart. Når vi da kom tilbake til bilen, hadde hun sluttet å pese! Hun har syklet 6,5km - 15min pause - 6km - 20 min pause - 4 km sykling - 400 m gange - hvilepuls!

Ok, dette stemmer ikke med distansen jeg sier jeg syklet, men drit i det - hun har hvilepuls etter 400 meter gange, og dèt er poenget mitt! :D Jeg fatter det egentlig ikke, for etter hver pause hun får på turen, jo raskere henter hun seg inn. Altså; ved første pause er hun ikke i hvilepuls når vi fortsetter og peser gjerne litt fremdeles, ved pause to har hun sluttet å pese før vi fortsetter (men den er jo 5min lengre), men når vi knapt har hatt pause og hun kun har gått i 400m, er hun altså helt rolig i pusten - snåle greier! Noen teorier? I tillegg må jeg jo si at hun presterer stort sett bedre og bedre for hver pause hun får; hun får opp mer fart etter en pause enn hva hun hadde da vi startet (i trav altså).

Jeg var forresten veldig spent på hvordan hun ville takle å SNU og sykle til slutten av veien enda en gang, men diggeste hunden min - hun snudde, og beinet avgårde som om hun ikke skulle gjort annet! Hun var slett ikke demotivert av å skulle løpe der en gang til, hun ga på! Jeg måtte bare heie og rope til henne at jeg digget henne, haha!! Håper ikke jegerne som er uti skogen nå for tiden hørte meg.. :p

Når vi kommer hjem, er det på med Back On Track-dekkenet, og rett opp i godstolen - og VEL fortjent også, spør du meg! ;o)

Skum

Dårlig mobilbilde av skummet jeg skrev om tidligere. Her er det ganske lite,men det er samme type skum som sist. Noen idéer?:)

Sykkeltur og agilitytrening

Jeg tok med hundene for å trene lydighet på klubben på lørdag, men endte opp med å trene agility.. Begynte, dvs fortsatte, med å shape inn slalåmen på Aynï. Jeg begynte såvidt med det da hun var valp, så hun husket nok litt fra da og tok ting kjapt. Men så fallt hun ut.. Jaja, fikk tatt vippa noen ganger også; hun er ikke redd og begynner å få god fart mot den og også et stykke over.

Tulla fikk trene på handling. Først la jeg en tunell under mønet i en U, og sendte henne vekselsvis over mønet og gjennom tunellen. Deretter trente vi på slalåminngang (kom fra høyre side og rett på slalåmen), det var litt vanskelig syns hun, men vi fikk det da til etterhvert. Fikk noen gode repetisjoner over vippa også med høy fart.

Så satte vi opp to hinder ved siden av hverandre:
--- ---
hvor hun skulle hoppe over det ene, mellom hindrene og hoppe over det andre. Vi trengte litt tid for å forstå oss på hverandre og finne ut av hvordan vi skulle gjøre dette enklest mulig, men så fikk vi hjelp av Bjarte som kom med et genialt tips! Han mente vi kunne sette det opp hindrene diagonalt i stedet (bloggen vil ikke godta den fine illustrasjonen min), så det gjorde vi, og dermed kom både farten og påliteligheten! :D La til enda et hinder, og siden jeg hadde baklengskjedet, så tok hun det kjapt. Men så kom testingen, hehe.. Hun prøvde å ta første hindret, løpe mellom hinder en og to og forbi hinder to og hoppe over nr tre. Smarta!! Men etter å ha prøvd det noen ganger skjønte hun at hun nok måtte hoppe alle tre hindrene for å få ballene sine. ;o) Vi flyttet hindrene tettere sammen, og til slutt stod de på en bein linje, og vips kunne hun ta tre hinder!
--- --- ---
Jeg la på kommandoen "mellom", sånn i tilfelle den blir kjekk å ha en gang.

I går var jeg ute og syklet med henne igjen. Planen var å sykle 7km før første pause, slik vi skal gjøre det på prøven, men så møtte vi Line til hest etter to km, så da ble det bare 5km. Tulla syns det var dødskjedelig å stoppe for å prate med en hest, og ga tydelig beskjed om hva hun mente om saken. Det skjedde noe rart jeg ikke tror jeg har sett før; Tulla begynte nemlig å skumme om munnen og nesen.. Er det dumt, eller er det bare helt normalt? Vi tok en lengre pause og jeg lot henne selvsagt drikke. Etter det så jeg ikke noe mer til det. Snålt. Vet jo at hester skummer, men gjør hunder det?

Da vi syklet tilbake stoppet jeg halvveis (ca fire km etter pausen), lot henne drikke litt igjen og forsøkte å sykle videre med henne løs. Ikke sjans! Hun skulle slett ikke trave, men beinet det hun kunne bortover veien. I frykt for at hun skulle møte biler, koblet jeg henne til sykkelen igjen, heh.. Det hadde nok gått helt fint, hvis vi hadde begynt med sykkelturer på den måten, men nå har hun lært seg å gi full pinne bortover veien der, så da ga jeg bare opp. Vi holdt grei fart helt tilbake til "start", da kobler jeg henne fra sykkelen og leier henne de siste få hundre metrene tilbake til bilen. Hun peste faktisk ikke da vi kom tilbake til bilen, noe jeg mener må tyde på at hun har ganske grei kondis! Det er snakk om å gå 300-400 meter etter at hun har løpt og delvis trukket i 7km, og at hun da har kommet ned i tilnærmet normal puls! Nå skal det vel sies at på slutten av de 7km, så har hun slett ikke høy intensitet; hun er vant til at vi roer ned den siste km, så da gjør hun det nå også. Men jeg ber henne jo om å løpe raskere enn hva hun er vant til at vi gjør, og da gjør hun det og likevel peser hun altså ikke når vi er fremme ved bilen. Isj, knotete forklart, jeg er visst ikke i slaget i dag.. Neste gang må jeg prøve å sykle lengre, det er ikke lenge til prøven!

Får litt dårlig samvittighet for Aynï oppi alt dette; hun får jo ikke være med på sykkeltur stakkars. Og de dagene jeg har syklet med Tulla har jeg ikke ork til å ut på noe tur med Aynï etterpå. Etter noen dager med alene-hjemme-mens-Tulla-sykler, blir Aynï rimelig gal når vi først går ut. Hun vil også herje mer med Tulla, som jo da er sliten og ikke gidder. Men jeg sykler ikke oftere enn annenhver dag, og dagene i mellom der gjør jeg jo som oftest ett eller annet; agilitytrening eller noe. Likevel blir det tydelig for mitt trente øye at Aynï også vil "løpe fra seg" litt, så hun må få bli med på en skikkelig tur snart..

Store planer

Jeg har syklet med Tulla to ganger med fartsmåler (++) på sykkelen. Det er i grunnen ganske interessant. For det første er ikke strekningen jeg har trodd har vært i underkant av to mil så lang som det, den er faktisk ikke mer enn halvannen mil. Og siden jeg går et stykke med sykkelen først, og jeg i tillegg holder veldig lav fart den siste biten (så hun ikke peser når vi er fremme med bilen), har vi ikke syklet så langt som jeg har trodd. Kjipern. Vi sykler innover en grusvei, og til enden av denne. For å sykle to mil må jeg altså sykle et stykke to ganger, så da er det bare å pønske ut hvor det skal være.

For det andre er det interessant å se hvilken fart vi holder. Når ting går "riktig" for seg, hun holder trav og det er relativt flatt, pleier hun å trave i ca 10-11 km/t. Første gangen vi syklet var hun oppe i 12km/t og kunne holde det et lite stykke før hun enten mistet farten eller økte farten til 13km/t. Kom hun opp i 13km/t slo hun lett over i galopp. Andre gangen vi syklet, holdt hun 11-12km/t, hun kunne også komme opp i 13 km/t uten å slå over i galopp, og hun var faktisk oppe i både 14 og 15 km/t i trav! Det syns jeg er en fin forbedring, og det er gøy å se at treningen går fremover! Det skal sies at når hun traver 12km/t eller raskere, så langer hun virkelig ut. Forhåpentligvis klarer jeg å tøye den strikken enda litt lenger, så hun klarer å holde en høyere fart lengre. Hun begynner å få god intensitet også, og legger seg mer i selen enn den første gangen etter sommerferien.. ;o)

Dessverre så blir hun sliten, så på slutten passer hun gjerne. Hun ville nok heller holdt galopp, men jeg er streng og ber henne trave. La merke til at hun så så rar ut, det var noe rart med travet syns jeg. Jeg lurte på om hun passet, men det er ikke lett å se når man sykler rett bak og ikke ser frambeina. Man kan nok se det på skuldrene hvis man har et litt trent øye, men mitt øye er tydeligvis ikke så trent enda! :p Hadde Bjarte med oss sist gang, og han kunne bekrefte at hun passet. Det er nå så, vi får bare trene mer. Det merkelige er at hun klarer å passe "kjempefort"; hun klarer å holde 10-12km/t i pass også..

Sånn ellers "i livet" har vi mer eller mindre funnet ut hva vi skal gjøre de neste årene. Bjarte får "sponset" en mastergrad av jobben, og den skal han ta i Bergen. Problemet har vel vært å finne ut hva jeg skal gjøre. Vi har vært inne på tanken før, men nå kan man vel nesten si tanken litt høyt; jeg skal søke på praktikantplass på Fjellanger Hundeskole og søke på Analytiker og Terapiutbildning på HundCampus, så får vi se hva som kommer først, jeg satser på Fjellanger først. Vi hadde også tenkt at jeg skulle ta klikkerinstruktørutdannelsen hos Canis nå til neste vår hvis jeg kom inn, men den planen må vi nok legge fra oss siden økonomien er blitt som den har blitt. Hvis ikke noe forandrer seg drastisk da.. Jeg får heller ta klikkerinstruktørutdannelsen etterpå.

Hvis alt dette går bra, og jeg i tillegg klarer å vri bacheloren min slik jeg vil ha den, vil jeg altså ha en bachelorgrad i psykologi med fokus på hund, ha en analytiker og terapiutdannelse fra HundCampus (inkludert i dette er også instruktør i spesialsøk som aktivisering), instruktørutdannelse og HundeEierSkolen fra Fjellanger og være godkjent klikkerinstruktør fra Canis. Noe erfaring må jeg vel også kunne si å ha etterhvert. Det må vel kunne brukes til noe..?

Det kommer til å bli veldig rart å ikke skulle bo med Bjarte så lenge, men vi har jo gjort det før. Blir nesten som å gå tilbake til "singellivet" som jeg sier, litt humoristisk ment.. Ikke at vi har hatt så mye singelliv akkurat, vi har jo vært sammen siden videregående. Vi har vært gift i sju år til neste sommer, og plutselig skal vi liksom kanskje ikke bo sammen engang?! Mens vi er i Bergen håper vi å finne en leilighet sammen, selv om det nok hadde vært billigere om jeg bodde gratis på Fjellanger og Bjarte bodde gratis hjemme.

Som om ikke dèt var nok, skal jo Bjarte ha seg hund, litt nærmere bestemt springer. Mer om de planene kommer senere, men jeg kan jo si såpass at vi håper og tror valpene blir født på nyåret/våren '10 en gang.. Blir spennende å se hvordan han takler det, hehe! Går nok kjempebra, og jeg gleder meg til vi kan trene sammen, motivere hverandre, pushe hverandre, gi hverandre tips og idèer. :o) Han har i alle fall mange planer allerede, og han har navnet klart! Nå gjenstår det bare å finne ut av hvordan det skal skrives..

Vi kommer til å selge huset neste sommer, og når vi etter to år returnerer til kjære trøndelag, vil vi kjøpe oss tomt og bygge hus. Vi har allerede skisset opp hovedidèer til hvordan det skal være, så her mangler det ikke på planer, kun på penger.. :p

Allèslalåm til besvær

Argh!! Det skal ikke mulig! Men nå må jeg vel snart bare innse at slik er det. Jeg prøver jo å trene inn slalåmen til Aynï med allè-metoden, men nå gir jeg snart opp! Slik treningen pleier å være: jeg setter opp slalåmen, Aynï er giret på leken, vi går ut i hagen og hun løper gjennom, jeg belønner. Vi repeterer fire-fem-seks ganger, jeg prøver å variere hvor jeg er i forhold til henne (foran, bak, på forskjellige sider osv), hun er like giret på leken, alt vel. Så, omtrent på repetisjon fem eller seks, så begynner "morroa". Alt har gått knirkefritt til nå, og jeg har muligens også strammet inn på slalåmen med korrekte repetisjoner. Men altså, plutselig begynner hun å tulle: hun løper ikke gjennom hele (hun hopper ut før slutt), hun løper på utsiden. Og sånn fortsetter det. Hvis jeg prøver flere ganger altså. Jeg prøver å gjøre det enklere igjen, jeg prøver å plassere henne slik at inngangen blir enklere, osv, men til ingen nytte! Hun feiler og feiler og feiler, og det er begrenset hvor lenge man bør holde på sånn, spesielt med en hund som Aynï som ikke tåler feiling noe særlig.

Sånn var det i dag også; det begynte bra, jeg strammet inn, hun gjorde ting riktig. Så plutselig sa det stopp; hun var fremdeles giret på leken og ville trene, men fåkk i havet om hun skulle gjøre ting riktig!! Så jeg satte opp bånd et stykke ned på pinnene som ble som et slags "gjerde" hun skulle løpe mellom. Fremdeles ikke korrekt respons fra bikkja. Jeg satte henne rett ved den første pinnen så det var bare å løpe rett frem og ikke finne noen inngang; hun løp på utsiden. Jeg åpnet opp slalåmen litt så den ikke skulle være så trang; fremdeles gjorde hun ikke ting riktig. Jeg gikk inn, slo meg i hodet og hånda i stellebordet (au forresten), hentet bånd og satte på henne. Og da vettu; vips hadde vi fire-fem gode repetisjoner igjen! Jeg kunne da også legge fra meg leken ved slutt (selv om jeg er litt delt i forhold til det men pytt sann). Men så, plutselig som vanlig; hun løp utenom. Og siden båndet var på, hektet det seg fast i en pinne, hun hektet seg fast i tråden hun ikke skulle løpe utenfor, jeg snublet i en annen tråd og hektet meg fast i noen pinner og holdt på å falle, og vips har man en hund som er redd for å gå inn i slalåmen. Anbefales! :p

Så med mindre noen har en mirakelkur, så tror jeg at jeg går over til shaping (alternativt 2x2 men det tror jeg ikke passer henne pga størrelsen), slik jeg lærte inn slalåmen med Tulla. Begynte såvidt med det med Aynï også da hun var liten valp, og det gikk helt flott da. Men fåkk og atter fåkk altså - jeg er sint og lei og irritert både på meg selv og den dumme drittbikkja som ikke kan følge boka!!!

Men hun var i det minste giret på leken hele tiden da.....

Jeg håper hodet mitt tuller med meg..

Noen ganger tror jeg hodet mitt tuller med meg. Som i sommer, da vi var på vei til Big Horn Steak House med svigers: jeg sitter i baksetet på bilen og kikker tankeløst ut vinduet. Vi kjører forbi et parkeringshus, og jeg ser det står en bil der og brenner. Jeg tenker ikke mer over det, før det plutselig går opp for meg at jeg er ikke i en film - bilen BRENNER!!! Vi stopper og ringer brannvesenet, de kommer og slukker bilen. Hodet tullet ikke med meg, det var sant.

Eller hva med den gangen jeg var på det lokale kjøpesenteret og skulle gjøre noen ærend. Jeg var på vei ut mot bilen, da jeg ser noen som tar med seg en papegøye inn i en varebil. Den hang opp ned på hånden til han som bar den. Jeg måtte se to ganger før jeg trodde det feilet hodet mitt noe.

Jeg måtte også se to ganger da jeg fikk brev fra lånekassen i dag. Jeg var litt sein med å søke om studielån for dette semesteret, som forøvrig er mitt siste semester. Økonomien er fraværende, i beste fall stram, så studielånet har vært etterlengtet. Men i brevet står det at jeg har blitt mer enn ett år forsinket med utdanningen, og derfor har jeg ikke krav på støtte lenger. Jeg har heller ikke krav på rentefritak siden jeg ikke har krav på støtte.

Hvordan vi skal klare oss frem til jul (og etter jul for den saks skyld), er et mysterium! Jeg er tatt opp som student på bachelor i psykologi, men jeg har tatt noen fag i Bergen før jeg tok en pause fra studiene (uten lån/stipend). Da jeg begynte på igjen, tok jeg noen fag jeg hadde lyst å ta, som jeg tenkte å innlemme i bachelorgraden min, bla Innføring i Hundefag, biologi og etologi. Men de teller vel ikke, i alle fall ikke ennå. Og siden søknaden min om støtte gjelder bachelorgraden, får jeg vel ikke støtte.. Det überteite er jo at jeg kunne vært ferdig med skolen i sommer! Sist semester skulle jeg nemlig ta bare to fag; metodefagene, siden det er anbefalt å ta de før man skriver bacheloroppgaven. Men jeg ble syk og kunne ikke ta eksamen i fagene, og utsatt eksamen eksisterer ikke før til jul. Resultatet blir at jeg tar både metodefagene og bacheloroppgaven i samme semester, noe jeg strengt tatt kunne gjort forrige semester.

Bajs og trippelbajs altså! Jeg er så irritert! Både på skolen, på meg selv, lånekassens regler, og på at jeg ble syk, og for at jeg ikke tvang meg gjennom eksamenene selv om jeg var syk! Jeg har snakket med sjefen på jobb om mulighetene for å få mer arbeid (og dermed mer lønn), men han kan ikke gi meg mer enn en dag ekstra i uken, i alle fall foreløpig. Det betyr at jeg antageligvis må ut og finne meg enda en jobb, for et knapt halvt år; og hvem vil ha noen til noe sånt??

Nei, akkurat nå ser ting temmelig svart ut.. Dette var liksom ikke det jeg hadde behov for akkurat nå. Finanskrise - here I come!

Sykkeltur med Tulla

På sykkeltur med Tulla,bilde tatt med mobil. Syklet da bildet ble tatt ca en mil, i går syklet vi ca sju km. Intensiteten var på vei opp i går. Tar en fridag i dag, og håper på en fin sykkeltur i morgen.:-) Vurderer å ta med Aynì løs,men det kan jo bli et spennende prosjekt!:-D