Våren og røytetiden er her

Nå er det tydeligvis på tide å gjøre noe med disse bikkjene. De har hatt noen slappe dager mellom "alle" kenneloppholdene. De skal få lov å roe ned etter å ha vært der, selv om de trives utmerket så krever det jo litt mer energi å være på et annet sted og gjøre andre ting enn man gjør til vanlig. Noe av det beste er at Tulla har lagt sin elsk på Trude; de er blitt såå gode venner! Før har Tulla vært skikkelig furten for å bli "forlatt" der oppe, Aynï syns jo bare det er stas å komme "hjem". Tulla har vært mer eller mindre lydig og gjort som hun har blitt bedt om, men med et blikk som sa "dette gjør jeg bare på nåde", haha! :D Hun har flere ganger på tur bare snudd og tuslet hjem - "nå gidder jeg ikke dette tullet mer", har det virket som om hun har sagt. Men de siste gangene har hun gått og klenget på Trude, i motsetning til før da hun knapt hilste på henne. Nå vil hun til og med ligge i fanget!! :O Dèt er noe hun knapt vil hjemme..!

Men tilbake til poenget; nå har de hatt to dager med ro, og det er mye mer enn nok syns de! De leker og herjer sånn her inne, at nå er det på tide med litt skikkelig aktivisering. Håper det går an å sykle snart, i alle fall kan vi trene litt agility. Tullas halthet er heldigvis borte forresten, det var sikkert bare et lite overtramp. :o)

I dag var vi på visning på et hus, før vi dro på ridetime. Før det hadde jeg kammet gjennom to forsømte bikkjer, og klippet klør. Jeg er nok mye mer sliten etter helgen enn det hundene er, men så stod jeg jo opp kvart over fem på lørdag også.. På'n igjen kl ni på søndag, og så blir det jo gjerne sent begge dagene. Nå har jeg endelig hentet meg inn, tror jeg, og kjenner det kribler i kroppen etter å få gått en lang tur.

Runden på stellebordet avslørte at Tulla har fått røytetid. Og så til de grader også! Det fallt av store mengder pels, som jeg jo selvsagt er glad jeg kunne kaste og slippe å støvsuge opp, men fysj og uff altså - røytetid er ikke noe gøy syns jeg! Men det finnes vel knapt noe bedre vårtegn enn røytetid, eller hva? Pelsen og klærne skal skiftes til noe lettere - nå blir det varmt i været dere! :D

Årets første agilitytrening!

Ja, hva kan man si? Vi har nettopp vært og trent agility for første gang i år! :D Eller, agility og agility; det eneste hinderet som var tilgjengelig var slalåmen, så da trente vi på dèt. Tulla fikk trent på slalåminnganger, og på at jeg beveger meg både hit og dit mens hun gjør den ferdig. Første økt gikk supert - hun var skikkelig giret på ballene og hun gjorde alt riktig. Hadde en pause mens jeg trente litt med Aynï (kommer tilbake til det etterpå), men da vi skulle ta økt to skjedde det noe. Hun klarte en nyyydelig slalåminngang - jeg var fem meter unna på høyre side, og jeg løp på skrå bort fra slalåmen og hun fullførte perfekt med god fart, belønningen var super og alt vel.

Men etter det falt hun ut. Jeg tror det skjedde noe mens hun kastet seg etter en ball, for hun gjorde ikke slalåmen rett etter det. Inngangen ble feil, hun hoppet over pinner osv osv. Da så jeg at hun haltet. Uff og uff - så tragisk at det skulle ende sånn! En halt hund er ikke gøy, så da avbrøt jeg selvsagt treningen, gikk henne ned og luftet henne. Nå ligger hun her med BOT-dekkenet sitt. Håper det ikke er noe alvorlig, og at det går over kjapt.

Aynï kan jo ikke slalåm enda, så vi hadde lite å trene på. Jeg må innrømme det at vi til tider sliter max med fokus og kontakt, så jeg tenkte at vi kunne trene på det. Bare sånne små bagatellting som jeg egentlig tar for gitt - at hunden kommer når jeg sier kom og klapper meg på låret, eller at hun søker mot meg når vi trener - det er sånt vi må trene på. At hun ikke bare skal stå der hun stod da hun fikk belønningen sin og se dumt på meg når jeg har flyttet meg og står klar for en ny repetisjon, at hun skal komme mot meg og gjerne komme på riktig side - sånne ting skjønner hun bare ikke! Men det gikk veldig fint i dag, og humøret mitt fikk et lite løft. :o) Siden hun var så flink, la jeg inn noen "slalåminnganger" også, dvs at hun skulle gå inn riktig i slalåmen og få belønning for det. Jeg varierte belønningen mellom lek og kattemat på spesial-boks, og det så ut til å fungere. Kunne faktisk relativt kjapt ta av båndet også, uten å være så redd for at hun stakk av.

Den terrier'n altså! Noen dager er hun helt med (mer enn i dag), andre dager en hun så AV som kan gå an, andre dager er hun et sted midt i mellom. I dag var hun heldigvis på den bedre halvdelen av skalaen, og jeg håper inderlig hun stabiliserer seg på den siden, fortrinnsvis helt ut i enden av skalaen selvsagt.. ;o)

De er egentlig ganske forskjellige disse bikkjene mine. Når jeg belønner Aynï med lek, må jeg si "takk" og gjerne belønne henne for å slippe leken, og i alle fall gjøre det veldig tydelig at nå er leken slutt. Med Tulla bør jeg helst rive leken ut av munnen hennes sånn at hun blir tussete fordi jeg "stjal" den, og leken bør for all del ikke "avsluttes"! Aynï faller ut dersom jeg napper bort leken; da blir hun dødelig fornærmet og syns jeg er utrolig teit som tar den og ikke fortsetter å leke, og så begynner hun å kikke seg rundt for å se om det finnes kulere ting å finne på enn å være med meg. Tulla derimot, hun faller ut dersom jeg begynner å belønne henne med godis for å slippe leken; da skal hun plutselig heller ha godis som belønning (selv om det bare er tørrfôr), og forventningene hennes snus fra å være "leke" til å "spise mat".

Aynï får fastere grep om draleken dersom jeg sier "takk" idet hun tar skikkelig i, mens Tulla får dårligere grep hvis jeg gjør det samme med henne. Tulla får fastere grep dersom jeg river alt jeg har for å få tak i leken, mens Aynï da ikke gidder å prøve å henge engang. Aynï har lite kamp men mye jakt og lek i seg, mens Tulla har en god del mer kamp, også sosial kamp, og mindre jakt og også noe mindre lek. Aynï tror jeg ikke eier sosial kamp..

I kveld skal jentene på pensjonat igjen, jeg reiser grytidlig i morgen for å delta på Spanielklubbens RS, og ledermøte på søndag. Blir spennende dette!

Album fra Riga

Da har jeg lagt ut album fra Riga-turen vår. Det finner du i galleriet på hjemmesiden.

I går var vi på en liten tur med Line, og etterpå var jeg og Bjarte på besøk i "boden" til noen naboer. Der gikk det med nesten en hel flaske vin på meg (som en annen nabo som også var der hadde lagd), så formen i dag er virkelig så som så. Ellers har jeg gjort litt "Spanielklubbavdelingtrøndelagledersjobbing", og lagd album som sagt. Har veldig lyst at formen skal stige, sånn at jeg kan kjøre opp på hundeklubben og sjekke om agilityhindrene er kommet frem. Men vondt i hodet, skjelven og kvalm er liksom ikke en optimal treningsform. Stakkars hundene. :/ Og som jeg angrer. :p

Meningen med livet

FØR RIGA:
Vi, dvs jeg, Line og alle fire bikkjene, var på NKK utstilling i Bergen. Tulla fikk flat rød, Aynï flat blå, hehe, men både Tulla og Aynï fikk fine kritikker. Jeg handlet ikke Tulla så bra, og gjorde noen feil jeg ikke er spesielt glad i å huske på, men når jeg tenker meg om var jeg ikke nervøs!! :D Jeg hadde ikke de forferdelige nervene jeg har hatt før, og det gikk i det hele tatt veldig bra sånn sett! Tulla trakk seg ikke, og alt var bare velstand på den kanten. Aynï var i ringen nøyaktig samtidig (min typiske flaks), og ble handlet av Cathrine - takk for hjelpen! Fenris ble NUCH og fikk cacib, så han kom hjem med "hele pakka" heldiggrisen! Frost fikk HP - gratulerer! Vi var ikke et døgn i Bergen engang, bodde på et kjipt hotell rett over Brann-puben, med masse bråk og styr. En drøy kjøretur både opp og ned egentlig, men godt selskap gjør jo saken bedre. ;o)

Skolen og jobb har gått som vanlig, og ellers har vi gått noen turer, som vanlig det også. Den 26. mars til 6. april var jeg på pensjonatet og passet hunder og hester. Hektisk periode siden jeg hadde butikkjobben, skole og klikkertrenerkurs i tillegg, men det gikk fint siden jeg hadde god hjelp av en annen som var der og luftet hunder og hester mens jeg var borte. Siste helgen var jeg altså på klikkertrenerkurs, og da passet Bjarte hundene. Aynï var ikke helt med fokusmessig på kurset, dumma, og jeg hadde mest lyst å vri den hunden opp som en skurefille noen ganger..! Argh altså. Jammen godt det ikke er lydighet vi skal satse på, for joda - det går helt klart bedre med konsentrasjonen i agility *krysse fingrene og se i taket* Håper hun får løpetid snart, for jeg savner å ha noe å skylde på, hehe.. Tulla fikk også prøve seg en noen runder med en som ikke kunne ha med egen hund pga sykdom - og så lenge Tulla får pølse er hun stort sett fornøyd. Sukk, for en enkel trenings-hund..

Etter kurs og pensjonatjobbing var det noen dager fri. De brukte jeg på mer tur og trening, og på onsdag hadde vi ridetime. Torsdag gikk jeg på to timers skitur med Aynï, søsteren min og et søskenbarn som var på besøk. Deretter dro jeg hjem for å hente Tulla og gikk på halvannen times tur med Line. Kjørte derfra direkte for å kjøpe hundemat og direkte derfra og opp på pensjonatet for å levere hunder. Jeg var temmelig utkjørt da jeg kom hjem og holdt på å sovne før jeg traff puten - deilig å få sovne tidlig dagen før man skal opp før fuglene fiser for å ta fly til Riga tenkte jeg, men den gang ei..! Plutselig kom jeg nemlig på meningen med livet - uten å gå nærmere inn på det. Men saken er i alle fall at Bjarte også var enig i at dèt var meningen med livet, og dermed så ble vi liggende å snakke om meningen med livet og alt som følger med og som kan følge med på det. Klokken ble ALT for mye før vi endelig sovnet, og jeg tror egentlig ikke jeg sovnet skikkelig engang før klokka ringte alt for tidlig. Opp og ut og tut og kjør. Flyet var presis og alt gikk fint.

I RIGA:
Når jeg bare får tid skal jeg legge inn fotoalbum fra turen, for bilder sier som kjent med enn tusen ord. Men mye av tiden gikk med til å sitte på cafè og tegne bilder av meningen med livet. Drikke litt vin og spise rar mat fikk vi også til. Men fryktelig kort fortalt: i Riga er kald drikke lunken, og varmt vann i dusjen er lunkent, maten er sur og doene er kule - bortsett fra hotelldoen, den var rar. Gatene er veldig rene, folk er ikke påtrengende og vil ikke selge oss turister noe, men lar oss gå i fred. Dessuten har de noen kule konsept-restauranter. Mer om det senere. ;o)

ETTER RIGA:
Vi kom hjem i går, så jeg har ikke rukket så mye. Hentet hundene, som stinket hund merkelig nok, og de var så trøtte at de har stort sett bare villet sove. Tulla har blant annet gått tur med en chihuahua av alle ting, og Aynï har bare lekt seg. Sånt blir man jo skitten av, så de er ekle å ta på. Har veldig lyst å dusje de, men det blir ikke før over neste helg, for til helgen skal de nemlig på "ferie" igjen. Da skal jeg på RS i Oslo, og der har ikke hunder tilgang utrolig nok. ;p I dag har jeg vært på jobb, på besøk til foreldrene mine og avlevert noen reisegaver, og så var vi på ridetime. Jeg har vært "hjemom" bare en time nå og da mellom alt annet, så jeg føler i grunn jeg bare har fartet rundt og gjort mye rart, selv om jeg strengt tatt ikke har gjort så mye. Den tiden jeg har vært hjemme har jeg, bortsett fra å lufte hund, sittet endel på nettet og lett etter meningen med livet. Spennende, men vi har ikke funnet den enda.. ;o)

Å, så sliten!

Jeg får ta en lengre oppsummering av hva vi har gjort etter helgen, i dag er jeg dausliten etter å ha vært ute og fartet siden før elleve: først en to timers skitur med Aynï, deretter en kjapp lunsj hos foreldrene mine, hjem og plukke opp Tulla for å gå på halvannen times tur med Line og gutta, deretter hente hundemat og så kjøre hundene på kennel - vi skal nemlig til Riga i helgen!! :D Så har jeg såvidt pakket, men kjenner at skulderen min er ødelagt etter skituren eller da jeg falt på isen, eller noe sånt.

Som påskegodis har jeg lagt ut fire album på hjemmesiden som dere kan titte på mens dere venter på mer nytt herfra. :o) GOD PÅSKE!!