Klasse 2, here we come!

Været under dagens agilitykonkurranse var perfekt. Overskyet, pittelitt vind, og antageligvis rundt 15 grader, gjetter jeg riktig. Tulla fungerte supert i dag også; fullt fokus hele tiden. Ikke noe tjuvstart eller bryting av sitten ved start, giret på pipeballene og godis. Så alle feil vi eventuelt gjorde i dag, var min skyld.

Vi startet med hopp, og banen begynte med to hopphindre, slalåm og hjul på en bein linje før tunnellen som buet tilbake igjen. Satte Tulla igjen på start, gikk frem til slalåmen og ga henne klarsignal. Alt vel. Rett inn i slalåmen, og jeg småløp foran henne for å få opp farten. Men oops da! Plutselig var jeg nesten ved hjulet og Tulla var bare halvveis i slalåmen. Når hun hadde tre-fire pinner igjen hoppet hun ut og kom mot meg. Jeg registrerte knapt hva som skjedde og holdt på å sende henne gjennom hjulet men tok meg i det og gikk tilbake til dit hun hadde hoppet ut. Trodde jeg. Kommer tilbake til det senere. Hun fullførte slalåmen fint og resten av banen var feilfri så vidt jeg fikk med meg. Et stykke inn i banen fikk hun opp en forferdelig fart! Jeg klarte knapt å henge med og lurte på hvordan jeg i huleste skulle få til foranbyttet mitt?! Jeg skulle være i forkant av henne etter et hopp for å vise henne veien videre og stenge litt for et annet hopp, men Tulla beinet på det hun hadde noe som førte til at jeg også skiftet til et gir jeg ikke visste jeg hadde. På merkelig vis klarte vi å ro i land akkurat det, takket være en hund som lett lot seg føre i dag. *puh*

Litt ekstra tid brukte vi pga slalåmen, men det ville nok holdt til en 1. premie. Da hun hoppet ut av slalåmen fordi jeg tøyde strikken en smule for langt (eh..), vurderte jeg om jeg skulle gå helt tilbake og ta den på nytt eller sette henne inn igjen der hun mistet tråden. Siden hun var over halvveis, og hjernen min ikke tenker så logisk hele tiden, så satte jeg henne inn der hun hadde falt ut. Det var feil. Jeg hadde satt henne inn på feil pinne, noe som førte til at hun kom ut feil. Dommeren (tidligere landslagstreneren i ag) hadde vært sånn i stuss at da vi var ferdige hadde han gått bort og telt pinner og funnet ut at det var feil, og dermed disket oss. Kjipe greier, esse.. Men sånn bortsett fra min tabbe der gikk alt smertefritt. Til og med smertefritt å stoppe henne en halvmeter før hjulet (det er veldig vanskelig) og også å ta henne inn i slalåmen igjen (da pleier hun å falle sammen). Men alt i alt et veldig bra løp som sikkert ville ført til plassering. Bittert. *slå meg selv i hodet*

Agilitybanen var fin. Bra kl 1 bane vil jeg si, helt etter "mitt hjerte". Igjen; super hund men ikke fult så super fører. Banen startet med hopp - hopp - vippe - pølse på en bein linje, og inn i buet tunnel. Grei skuring, men da Tulla var vel inne i tunnellen, glemte jeg plutselig hvilken side jeg skulle på! Skulle jeg på innsiden eller utsiden etter denne, mon tro? Og så hadde jeg en liten kunst-tenkepause, men rakk heldigvis å posisjonere meg til hun var kommet ut. Ellers var JEG litt treig, løp sakte og det påvirket Tulla. Hun gav ikke full gass (eller så full gass som jeg kan håpe på i konkurranse). Skjerpings, Borghild! Tror jeg nesten var litt for avslappet! :O Men alt i alt endte det bra: 0 feil, ergo 1. premie og det siste nappet vi trengte for å komme til kl 2!! Og plasseringen vi fikk var nr. 2.

Og om jeg kan si det selv, så var noe av den føringen jeg gjorde der helt etter boken (takket være Anette Mjøen som briefet med meg), men også fordi Tulla var ekstremt lydhør i dag. Så alt i alt har dagen vært toppers! Jeg følte jeg gjorde en god jobb på banen (sånn bortsett fra slalåm-tabben min da, og forvirringen ved tunnellen), og Tulla jobbet virkelig sammen med meg samtidig som hun hadde bra fremdrift. Neste gang er vi jammen i klasse 2 i både agility og hopp og skal dra fletta av de andre! ;o) Klasse 2, here we come! :D

Aynï fikk hilse på en jevngammel jack russel hanne som hun lekte med. Ja, det var mest Aynï som lekte med han! Og når han hadde fått nok og så noe annet interessant, tok hun båndet hans og dro han tilbake. Tror det kommer til å bli en liten dame med meninger ovenfor gutta, hehe! Men han knøvlet henne godt også, så jeg tror det gikk litt opp i opp det der. Ellers fortsatte vi å trene på "GÅ!"-leken vår. Samme som i går, men hun kom raskere i gang i dag. Tok henne ut av tøyburet og da tok det ikke lange stunden før hun var klar. Lekte også selv om det var en annen hund noen meter fra oss som også holdt på å leke og hoppe over noen øvelseshinder. Er forresten veldig fornøyd med av og på knappen hennes; legger jeg henne i buret protesterer hun ikke i det hele tatt (når hun først har kommet inn vel og merke, man kan jo alltids prøve seg på å ikke gå inn..), og så legger hun seg til å sove. Når hun blir tatt ut, er hun slett ikke hysterisk, men bruker tid på å strekke seg, se seg litt rundt og våkne. Men med en gang jeg begynner å gå er hun helt med og klar for action. Blir bare mer og mer fornøyd, jeg.. *sukk*

Da vi kom hjem dro vi og badet. Eller, det vil si; Tulla badet, Aynï vasset og jeg så på. Kastet pinne til Tulla, som bare snøftet og så dumt på meg da hun så hvor langt jeg kastet (eller kanskje var det at jeg ikke klarte å kaste lenger??). Hun kastet seg i alle fall uti og hentet den, og imens kastet jeg litt kvister som Aynï fikk hente. Tulla kom tilbake med pinnen og så hadde vi drakamp med den. Hun henger steike bra i pinner altså! Lekte med en schäferhanne på fredag, og jeg synes vel at Tulla henger og drar bedre enn han. :o)

Når Tulla vil sove, og når Tulla går agility

Bjarte er i bursdag i helgen, og jeg liker å ha hundene i sengen. Så jeg dro Aynï oppi, og Tulla hoppet opp for egen maskin i går da vi skulle legge oss. Men Aynï har ingen planer om å sove da, og jeg prøver å styre som best jeg kan, og få henne til å ligge og slappe av og sovne. Holder nesten på å gi opp da Tulla også begynner. Jeg bare sukker, og krysser fingrene for at jeg skal få sovne rastk, så trøtt som jeg var. Tulla tusler ut på stuen og finner seg et bein og begynner å gå frem og tilbake forbi sengen. Lei av å høre tassing (som egentlig er tigging om å få oppi), gir jeg henne beskjed om å hoppe opp. Det gjør hun selvsagt, men så tar hun beinet med seg (og jeg var så trøtt at jeg brydde meg ikke om "ingen bein i sengen"-regelen). Men hun har slettes ikke tenkt å tygge på det! Hun går mot Aynï, legger det ca 30cm foran snuten hennes, før hun selv finner roen ca en meter lenger unna. Aynï er jo veloppdratt av Tulla og skjønner at hun ikke skal røre beinet. Så da ligger hun der da, rolig og stille! Og hvis Aynï ble litt for urolig, noe hun ble en gang, snerret Tulla til henne (det hørtes mer ut som et hyl) og kastet seg over beinet, slikket litt på det (hun skulle jo ikke tygge selvsagt, hun var vel også trøtt), og så la hun seg til å sove igjen. Da ble det jammen rolig hos Aynï også. Tulla må rett og slett ha skjønt at jeg ville at Aynï skulle sove i sengen og at hun skulle være rolig og sett at jeg ikke klarte å roe henne ned. Så hun hjalp rett og slett til! Jøss for en grei hund jeg har tenkte jeg, og strøk henne på hodet. Så enten skulle Tulla hjelpe meg, eller så ville hun sove selv. Eller kanskje en blanding?

Det var fint at de sov, for i dag har vi vært på agilitykonkurranse. Jeg var der helt mutters alene. Uten noe moralsk støtte av noen, eller handler og bærehjelp (som ofte er Bjarte). Gikk overraskende bra, men det er jammen godt at parkeringen er så nært banen. Aynï tilbrakte store deler av tiden i tøyburet, og jeg enset henne knapt. Hun lå og sov sin søteste søvn. Etterhvert begynte det å regne og jeg satte en parasoll over, men hun sov like tungt. Hun brydde seg ikke om tordenskrall heller hun. Ikke Tulla heller for den saks skyld. Det var utrolig deilig å se at jeg kunne ha begge hundene inni buret; Aynï lå i et hjørne bakerst og var bare snill og søt, mens Tulla etterhvert fant roen og lå og kikket ut. Men mulig jeg er nødt å investere i et større bur til Aynï blir voksen, men det vil tiden vise.

Aynï fikk ut og leke litt med meg innimellom. Jeg brukte tauball med tausnor, og trente på at hun skulle leke idet jeg sa "GÅ!", noe hun gjorde. Har allerede lagt på "tre...GÅ!" og kunne i løpet av dagen legge på "to...tre..GÅ!". Flinkeste Aynï holder posisjonen mens jeg teller ned og er kjempespent og gleder seg til leken kastes ned foran henne og hun får jakte på den og bite i den. Hun henger som en gudinne i leken, og likevel er hun flink å slippe når jeg sier "takk", uten å lokke og lure og vise henne godisen. Noen ganger tar jeg den frem fra lomma og fortsetter å leke med henne, andre ganger tar jeg den ikke fram før hun har sluppet. Hvis hun slipper når jeg tar den fram uten at jeg har sagt takk, fjerner jeg leken. Hun har tatt hintet nå; heng i leken til jeg sier takk hvis ikke forsvinner den.

Så var det Tullas prestasjon i dag da. Hun var utrolig flink i alle løpene syns jeg. Farten var rimelig god, men kan selvsagt bli bedre. Den var kanskje litt bedre enn hva den har vært på konkurranser tidligere. Hun var fokusert på oppgaven og fulgte meg veldig bra. Deltok også i Åpen Hopp klasse, noe som er nytt for oss. En fin erfaring å ta med seg.

Resultatet i agility ble disk. Det var kun min feil. Hun kom over stigen og jeg presset henne ned på feltet. På skrå til venstre stod et hopp, til skrå mot høyre stod en tunnel; dit skulle vi. Jeg var på Tullas høyre side, og dermed stengte jeg for tunnellen for mye og presset mot hoppet. Jeg trodde aldri hun ville velge å hoppe sånn uten videre, hopphinder er det hun liker minst tror jeg, og tunneller er jo i grunn veldig ålreite ting. Men hun stormet av stigen og hoppet galant ut! Men men, hun var veldig flink ellers og fulgte jo bare meg, og farten var det ikke noe å si på syns jeg. Vi hadde sikkert fått et napp hadde vi ikke disket der, men det tar vi heller i morgen..! :D

Vi debuterte i klasse 2 i hopp i dag. Tiden var stram, men ellers gjorde hun en knallbra løp. Slalåmen var perfekt! Jeg kom henne i forkjøpet til slalåmen og var allerede tre-fire pinner unna starten men hun tok den med den største selvfølge. Jeg småløp foran henne, som planlagt siden hun da får opp farten, og det fungerte ypperlig. Bare et ekstra pluss at jeg da kunne posisjonere meg i forhold til neste hinder. Dumme meg som ikke ville løpe inn i det fulle skriver-teltet, stoppet ved siste hopphinder og jublet (siden vi hadde gått feilfritt), men det endte med at Tulla også stusset og klarte å rive siste hinder. Surt, men nå har jeg lært. Fortsett fremover. Løpet er ikke ferdig før siste hinder er tatt. Juble kan man gjøre etterpå.

Åpen klasse var også bra. Hun brøt sitten ved start, men jeg gikk tilbake og kommanderte på nytt, dog satt hun da litt for nært starten, men jeg tror ikke dommerne liker så mye tull med sånt, så jeg gadd ikke bruke så mye tid på det. Satte henne igang og hun gjorde et flott løp. Jeg må si at jeg synes jeg handlet ganske så bra også, selv om jeg kunne ført henne nærmere tunnelinnganger (også i vanlig hoppklasse), for å få opp farten og ikke bremse henne. Slalåminngang med meg på venstre side var null problem, og igjen løp jeg foran henne og plasserte meg rett i forhold til neste hinder. Nå begynner jeg virkelig å like slalåmer. Håper det kommer flere, og at de kommer rett før litt ekle handle-kombinasjoner.. ;o) En eller annen gang i dette flotte løpet rev hun, men jeg husker ingenting av det.

Ergo er jeg superfornøyd med prestasjonen i dag, debuten i kl2 hopp gikk over all forventning, der ble vi nr 3 i klassen! I Åpen hopp ble vi nr 12, men så var det himla mange startende også. Farten må definitivt opp ser jeg. Men jeg lurer på en ting; ser at dommere måler lengden på banen ulikt. Noen går lengste vei rundt tunnellen, hopphindrene osv, mens andre måler på innsiden av en sving, mens de strengeste (som jeg har opplevd) måler til tunnellinngangen, løfter opp måleinstrumentet og måler fra tunnellutgangen, hopphindrene måles til pinnen, løftes over og måles fra andre siden (dette ble gjort i dag). Jeg lurer på om hva som er mest vanlig og om det evt finnes regler på dette eller om dommerne står fritt til å måle slik de vil? Jeg tror jo at hadde dommeren målt på utsiden av tunnellen (eller i det minste langs hele, om det så var på innsiden), så tror jeg ikke vi hadde fått tidsfeil. Klart det er knapt for oss uansett og at tiden er strammere i klasse to, men det er jo litt dumt at ikke alle måler på samme måte sånn at man har noe helt konkret å trene mot. Nå kan man jo kanskje bare håpe på en "snill" dommer som måler på utsiden av tunnellen og hindrene.. Jaja. Sier ikke at dommeren gjør noe feil, og jeg er fullt klar over at Tulla må få opp mer fart, men hun er av en rase som er mer "seig", som skal holde lenge og langt, ikke en sprinte og spurte-rase. (Aynï derimot, hun har jeg allerede ikke nubbsjans til å holde følge med i tunnellen, så vi øyner håp..)

Nå har jeg to slakt liggende her, og selv skal jeg spise is tror jeg og legge meg kjempetidlig. Og eh, ja, jeg fikk visst lagt inn bildene fra kamereaet likevel. Jeg hadde klart å legge de inn og så trykke på innlasting en gang til, og den andre gangen nektet dataen for at det var noen bilder der. De lå jo allerede inne på maskinen (og den laster ikke inn to identiske bilder)! Så minnekortet var formatert til i dag, og jeg fikk tatt noen bilder. Hovedsaklig fra kl 2 agility, for deretter begynte det å hølje ned. Lurer på om jeg bør kle meg ekstra godt i morgen; i dag var det kaldt! For Tulla derimot er dette toppers vær å konkurrere i!

Tiden går så alt for fort

Jeg tror jammen jeg må ha en kjapp oppsummering igjen, tiden går alt for fort for tiden, og jeg henger knapt med! :O

Har endel dillet meg til å bestille halsbånd til Tulla. Jo, klart hun trenger enda et!! :D Brunt lær med springermotiv på i messing. Mmm.. nydelig. Blir en stor overgang for meg dette; fra kun (i hovedsak blått) tøy-utstyr, til brunt lær. Fra sporty til sofistikert. Eller noe i den druen, haha..

På fredag dro jeg med friskt mot til redaksjonskomitèmøte i Selbu. Vi som var der ble enige om en hel del, faktisk ingen krangling om noen ting. Full enighet om alt! Kanskje ikke så rart, siden både Tone og Wenche hadde glemt det, og da er det ikke så mange flere i den komitèen, for å si det sånn.. ;o) (Ja, vi får ta en oppdatering på hva "vi" har bestemt på neste møte, hihi!) Det gjorde ikke så mye, for jeg skulle jo på agilitykurs der rett etterpå, så plutselig hadde jeg god tid, for en gangs skyld, til å innlosjere meg. Deilig å ikke være ute i siste liten alltid.


Agilitykurs, ja.. Med Anette Mjøen fra Nidaros. Fart og motivasjon var hovedfilosofien hennes. Passer oss ypperlig akkurat nå som Tulla skal til å gå inn i innbilt (eller, forhåpentligvis ikke, siden vi nettopp har avsluttet en Galastop kur mot nettopp det). Tror ikke jeg skal skrive så mye mer om kurset, burde jo ha skrevet et helt blogginnlegg om bare en dag (og det vil da si tre blogginnlegg), og noe sånt har jeg ikke tid til her som tiden raser fra meg. Men vi fikk uansett trent på fart, og på å gire henne noe sinnsykt opp (noe hun takler bra, så lavt i stress som hun egentlig er). Fikk også lære mer om føring, noe som også var et ønske fra meg. Aynï fikk prøve seg på lørdagskvelden og på søndag (da jeg mente Tulla hadde fått nok for den dagen). Begynte med slalåminnlæring, som jeg har planlagt at skal være allèslalåm for henne. Så i dag har jeg vært og kjøpt tolv strømpinner, og håper å få virkelig mengdetrent! For de av dere som ikke vet hva allèslalåm er, og syns det høres forferdelig ut å trene en 4 mnd gammel valp i slalåm, så innebærer min trening at valpen løper rett frem, uten å sno seg i det hele tatt før om ganske så lenge. Men jeg får trent på innganger og på at jeg beveger meg i alle retninger og generelt forstyrrelser. Vi trente også på tunnel; dette er også veldig lite belastende for små valper; hun løper jo (foreløpig i alle fall) bare rett frem gjennom en tunnel. Tror kanskje Tulla også skal få lære seg slalåm på nytt igjen, det var i alle fall planen for et halvt års tid siden, men nå er jo ting litt annerledes her; hun begynner å få god fart i grunn, Aynï er kommet og krever sitt, hagen er ikke noe OK sted å trene for Tulla (foreløpig), og jeg er usikker på om det egentlig er noen vits.

Mandag og tirsdag var jeg på jobb på butikken, og på mandag hadde også hundene fri etter helgen. Tirsdag derimot var det full fart på agilitytrening igjen! Tulla fikk trene slalåm med masse masse fart (og dertil hyling og nesten bjeffing gjennom slalåmen), og jeg er jo bare superfornøyd. Aynï fikk trene tunnel. Det har hun gjort i dag også, mens Tulla har trent på føring i hopp-hinder kombinasjoner. I tillegg begynte vi (dvs Bjarte var flink medhjelper både i går og i dag) å trene Aynï på såkalte "running contacts". Håper å få til noe som ligner i alle fall, og foreløpig ser det veldig bra ut. Brukte ganske enkelt ene delen av stigen, la det ned på bakken, og fikk Aynï til å løpe over. Hun er steike meg kvikk i hodet sitt den lille tøtta, og tar ting utrolig kjapt! Vi har trent endel på lekelyst også, og lekt med mange rare ting. Prøver å få henne virkelig gira på drakamp (og eh, det er ganske lett å få henne med på..), og da spesielt å få henne til å "hengi" seg til flere typer leker. Har en ball med snor i, et tau som ender i en tauknuteball, og en pipeleke med strømpebukse"tau". Alle er virkelig morsomme syns hun. Har trent på at hun skal slippe når jeg sier "takk", og det begynner å komme seg. Men jeg må enda lokke henne når vi leker med pipeleken, og faktisk stappe karbonade nesten oppi nesen hennes før hun saaakte slipper opp. Så den leken er tydeligvis veldig gøy. Og for de som kjenner Aynï; mat er virkelig godt, det. Og karbonade er slett ikke noe å kimse av! Hun digger jo tørrfôr til og med, så karbonade er jo himmel for henne. Men pipeleken er vel 7. himmel eller noe den da..

Jeg har også begynt å trene inn en "kommando" eller et klarsignal for lek; "GÅ!" sier jeg, og kaster leken foran henne. Dette gjør jeg når hun ser på meg, og helt plutselig begynner jeg å leke med henne. Hun henger steike bra, jakter sinnsykt bra på leken og i det hele tatt er hun veldig flink. Nå fokuserer vi på å få til god lek tidlig med forstyrrelser; dvs å kunne leke med en gang vi kommer til klubben, selv om det er andre hunder der, for eksempel. Jeg har forresten blitt inspirert av en malanois-film. Den ligger på en side som heter noe sånt som israelidogs eller noe, og er en film av en 8 uker gammel malle-valp. Føreren klapper og dytter og stryker "hardt" over valpen mens den drar i fillen (eller det den nå drar i, av og til en bitearm), og valpen henger. Prøvde dette med Aynï, og trodde strengt tatt de gjorde det for å få valpen til å bli vant til forstyrrelser når den lekte/beit seg fast. Men jammen - noe helt annet enn forventet skjedde! Dette trigget Aynï bare enda mer, og jo mer jeg stryker henne hardt/stramt nedover ryggen, desto hardere henger hun, rykker hun i leken og faktisk begynner hun også å lekeknurre. Flotte greier, og bare å herme etter! Nå kan jeg dytte henne litt rundt mens hun henger, og dulte borti henne, "knipe" henne over ryggen og klappe henne på halsen/brystet; og hun blir bare enda mer intens i leken! Et skikkelig godt triks, med andre ord!


I går kjøpte jeg sele til Aynï; jeg gidder jo ikke alltid trene på å gå fint i bånd (noe hun skal gjøre i halsbånd), og selen ser veldig bra ut på henne; ser ut til å sitte godt. I tillegg har den refleks, noe som er godt å ha. Bjarte er i alle fall veldig glad for den! I dag kjøpte jeg to pipeballer til bruk i trening til Tulla (gosh som jeg handler hos de derre dyrebutikkfolka altså), men jeg tror ikke de var heeeelt som de skulle. De peip litt rart, syntes Tulla, og hun var ikke så totalt blokkert på de som jeg gjerne skulle ønske. Hmm.. må virkelig pønske ut noe der. Kjøpte også med noen tyggebein til jentene; et stort til Tulla og et lite til Aynï. Kom hjem og gav de hver sitt, men doh! jeg burde jo visst det - de vil bare ha den andre sitt. Så det endte med at Tulla tygde opp Aynï sitt og Aynï strevde med å få tygd på Tulla sitt. Neste gang jeg kjøper i forskjellige størrelser, skal jeg gi det lille til Tulla og det store til Aynï.

I morgen starter jeg å jobbe på pensjonatet, og skal være der til uti august en gang. Har med meg begge hundene, og håper å få litt tid til å trene de også mens jeg er der (er så fryktelig sliten når jeg kommer hjem, og dagene blir lange for de uten noe innhold).

Til slutt må jeg si at kameraet mitt er teit. Jeg tok flere bilder i helgen, og da jeg skulle legge de inn på mandag, gikk det ikke! Kameraet eller kortet inneholder ingen bilder, får jeg beskjed om. Men jeg kan jo se bildene på kameraet!! Blæh. Enten er det noe galt med kortet, eller med kameraet, eller så har Bjarte vært borti dataen med fingrene sine igjen - han holder på å slette noe av programvaren som hører til opplastningsprogrammet, og sist han gjorde det gikk det bra (da gikk alt automatisk og kameraet skjønte selv hvilken mappe det skulle legge bildene i), men nå er det altså ikke fullt så greit.

Jah, også helt til slutt; i helgen skal vi på agilitykonkurranse igjen, jeg og Tulla. Trønderhælga i regi Nidaros og STBK. Krysser labber for gode resultat; stiller da i kl 2 i hopp faktisk! :o) Håper at jeg og Tulla klarer å samarbeide bra på banen, og at hun likevel har god fart. Blir også spennende å ha med seg begge hundene uten noe form for hjelp av Bjarte, som skal på bursdag i Bergen i helgen. Deretter skal han kanskje til Oslo for å hente bil. Eh, ja.. Primera'en døde i går. :o( Glemte jo nesten det.

Oppsummering av tiden som har gått og kanskje litt til

Hvor skal jeg begynne? Jeg hermer etter Line og tar en oppramsing av det jeg husker, i vilkårlig rekkefølge, fra den siste tiden:

• vært på hyttetur i Sverige med Bjarte og hundene
• gått fjelltur i Sverige
  
• badet i innsjø hos søta bror
• trent alene-hjemme-trening med Aynï
  
• badet i vann på den andre siden av grensen
  
• Aynï har svømt i nabolandet!
• og det har Tulla òg!
  
• vært på grilltur med hundefolk - Aynï svømte igjen (alltid like ufrivillig)
• Aynï har vært på bilcross med Bjarte
• Tulla og Aynï var med meg på fjelltur og vi fant et nytt fint sted å gå
• har fått en liten oversikt over sommeren på pensjonatet
• har jobbet noen dager
• badetur med Tulla; hun digget det!
• Aynï har vært på besøk hos "slekten"
• har leitet etter hundeartikler av interesse
• fått resept på Galastop til Tulla og hentet den ut
  
• ryddet litt i huset
  
• klippet klør på begge to (og meg selv!)
  
• vasket litt klær
• eksamen i etologi er overstått (det er vel det første jeg husker av dette i det siste)
• lett etter, og funnet nettside med fine halsbånd som jeg skal bestille til Tulla
  
• skrevet referat som jeg bare må huske på å sende inn
• må også redigere noen bilder jeg skal sende inn til "trykk"
• tatt masse bilder av hundene
• trent agility med Tulla
• vært på middagsbesøk hos ei venninne og typen
  
• fått kortet slukt av minibanken
  
• trent innkalling med Aynï
• trent apport med Aynï (og hun er dritflink!)
• gått tur i nabolaget i regnvær (!!!) med både Tulla og Aynï
• hatt besøk av lillesøstersen og en venninne av henne
  
• satt inn massivt treningsopplegg for Tulla mtp bjeffing - foreløpig veldig lovende!
• fått lillesøsteren min til å komme innom og lufte hundene (Aynï) mens jeg er på jobb
• spylt av bilen
• trent bådntrening med Aynï
  
• lest bok (ikke ferdig enda)
• trent innkaling med Tulla
  
• vasket huset
• klippet Tulla sånn grovt (og stygt!) på ørene og potene
  
• ordnet med banken om å få pengene mine inn på rett konto (noen hadde glemt å gi beskjed om ny konto for lønn, og plutselig var kontoen avsluttet, kortet slukt og nettbank utilgjengelig..)
  
• blitt solbrent
• gitt begge dyrene ormekur (en skikkelig en denne gangen)
  
• kjøpt med oss våre kvoter fra Sverige
• hatt besøk av moren min (og antageligvis såret henne dypt og inderlig)
• sett en film (Charlie Wilsons War), den var skuffende dårlig
• vært veldig flink å ta med Aynï på minst to turer (minst en i bånd) hver dag
  
• kjøpt seng til Aynï som hun digger
  
• kjøpt enda et nytt bur til Aynï (så nå har jeg ett til salgs)
  
• gått tur til elven med bikkjene
• vært på flere skogsturer med jentene mine
  
• grillet masse
• og spist micromat når det er drittvær
• fått Bjarte til å hente mer mat til Tulla (jeg har ikke hatt tid, og vips var det tomt)
• for ikke å glemme helgen som nettopp var (???) med agilitykonkurranser..
  

Sånn. Nå husker jeg ikke mer. Men dette var jo ganske mye husk syns jeg.

Generelt aner jeg ikke hvor tiden har blitt av. På en måte føler jeg ikke jeg har gjort noe som helst, på den andre siden har jeg nesten ikke slappet av på det jeg kan huske. Har ikke rukket å gjøre det jeg burde gjort, for alt har gått i ett. De dagene jeg har sittet mest, var på agilitykonkurransene i helgen, og da hadde jeg ikke nerver til å sitte; måtte bare stå og trippe hele dagen! Har jo vasket huset, men det trengs jammen å gjøres igjen nå. Tulla har hatt løpetid, og den varte i tre uker, men tre uker har virket som tre dager, og da går sannelig tiden fort! Så sånn går nu dagan.. Jeg syns ting har gått kast i kast siden i alle fall helgen før eksamen. Eller gjerne lenge før det også; egentlig siden eksamenstiden begynte. Når nå det var..

Akkurat nå har jeg bestemt meg for å sovne raskt; slapper bare av med lett blogging og en litt tyngre vin først.. ;o) Fra Sverige, selvsagt.. Hundene ligger og tygger på hvert sitt tyggebein, og vil egentlig aller helst ha den andre sitt bein. Rare dyr. Jeg vil helst ha sengen min.

Funderinger rundt slalåmen og døde hunder

Søndag har vært. Og da var det jo Gauldal Hundeklubb som arrangerte agilitykonkurranse på NKK Trondheim. Hopp var først ute, og som sagt gikk vi inn med freidig sinn og friskt mot. Strålende løp, om jeg kan få si det selv. Det eneste jeg kan pirke på var en hopp-kombinasjon formuet som en U, hvor vi kunne hatt litt bedre flyt. Tulla tok en litt for stor bue da hun skulle tilbake forbi et hinder, men ellers veldig bra. Slalåmen gikk også bra, ikke noe tull der. Null feil, men siden det var andre som var raskere enn oss, endte vi på en 6. plass.

Agilityen var etterpå, og der gikk hun også et veldig bra løp. Men som på lørdag var slalåmen denne gangen problematisk. Jeg fatter og begriper IKKE hva som skjedde! Hun gikk inn rett, jeg gav henne, som jeg alltid gjør, et oppmuntrende tilrop (noen vil kanskje si hyl), og så forsvant hun ut av slalåmen.. Deretter gikk hun inn igjen etter å ha hoppet over en pinne. Jeg stoppet henne, og satte henne på slalåmen på nytt - det samme skjedde. Denne gangen tok jeg henne rolig tilbake til start, og satte henne inn igjen. Da gikk hun som normalt. Resultatet ble 10 poeng, 2. premie og 7. plass. Vi holdt oss merkelig nok innenfor standardtiden, til tross for dette tullet.

Inngangen til slalåmen i konkurransen kom fra en tunnell, hvor hun kom fra "feil" side, men dette er ikke en vanskelig inngang for Tulla, og inngangen var egentlig heller ikke problemet, altså å finne rett side av pinnen.. Hvis vi skal tenke i forhold til en klokke, hvor første pinnen er på 12, kom hun fra ca 8. Line mente jeg hadde hylt da hun gikk inn i slalåmen. Det er litt vanskelig for meg å si, for jeg tror jeg at jeg gjør som jeg pleier, men ting kan fort skje annerledes på en konkurranse. Line sa også at hun da hadde stoppet og kikket på meg, og her er bildebevis for det:



Faktisk kan man se at hun bråsnur I selve inngangen når jeg kauker til henne. Konklusjon: jeg får ta det på min kappe.

Men til tross for at jeg tar det på min kappe, så var jeg oppe på klubben og prøvde henne på slalåmen i går. Rett ut fra bilen, null oppvarming, rett inn i et hopp og til slalåmen. Jeg prøvde nå bevisst hyle litt ekstra høyt og vulgært, som jeg kanskje hadde gjort på konkurransen, men Tulla fortsatte, hun! Hun tok slalåmen perfekt. Deretter prøvde vi fra tunnell i bue og inn i slalåmen, med samme hyling. Hun gjorde det riktig. Så prøvde jeg noen ganger med mer normalt volum og toneleie på hylingen; samme resultat; bikkja går perfekt og med god fart, som vanlig. Men så prøvde jeg en gang uten å si noe som helst, bare for å bevise for meg selv at hun "trenger" denne støtten i at hun går inn rett, og at hun gjør rett, som er mitt mål med å hyle på den måten. Da nølte hun, men fortsatte, selv om jeg ikke sa noe men bare ble med bortover. Andre gangen uten at jeg sa et pip var hun som hun vanligvis pleier; altså ingen reaksjon på at jeg var tyst. Så da spørs det; ble hun virkelig SÅ påvirket av mitt noe uvanlige tonefall på konkurransen at hun ble helt satt ut? Når hun tydeligvis tåler noe helt annerledes såpass godt? Eller var det hele settingen med nytt sted, forstyrrelser osv osv i tillegg til min krakilske hyling som gjorde at hun nølte på slalåmen?

Det jeg derimot fant av interessante funn, var at hun sakker helt i farten hvis jeg holder meg i bakkant av henne, uansett om jeg sier noe eller ikke. Om jeg derimot småløper foran henne blir hun helt vill og får opp ekstra mye fart. Det er jo fint å vite, og noe jeg kan bruke rent praktisk i konkurranser! Jeg kan også gå til enden av slalåmen og vente på henne, men jeg må ikke fortsette alt for mye videre derfra, for da hopper hun over den siste pinnen. Men jeg kan stå på slutten og "heie" henne videre framover. Nyttig. Hun gjorde to feil i slalåmen i går, begge gangene rett etter hverandre, og begge var min feil. Feilen var at jeg førte henne for dårlig, og hun gikk inn etter andre pinne, i stedet for etter første. Men det var jo ikke det som var problemet på konkurransen, og feil skjer i trening, så det tenker vi ikke noe mer over annet enn at vi bare noterer at det skjedde, og så får jeg heller være flinkere til å føre til hun blir enda mer sikker på slalåmen.

Ellers var vært toppers på søndag; overskyet, litt vind og tidvis sol. Akkurat passelig temperatur for oss; passe kaldt for Tulla, passe varmt for oss i sommerklær. Slapp å dynke henne gjennomvåt med vann denne dagen, noe vi gjorde på lørdag. Da var det nemlig en kliss våt Tulla som gikk løp.. Men er det noe jeg er nøye på, så er det at hunden skal ha det optimalt i varmen. De velger ikke selv å være med, det er vi som "tvinger" de med oss, og da må vi som eiere ta ansvar for at de har det bra. Jeg hater å la hunden være igjen i bilen i sol, selv om vi "bare" skal en kjapp tur inn på butikken. Vi parkerer alltid i skyggen, vinduer åpne (så får heller folk stjele bilen og bikkjene hvis de tør..), vann i burene har de også. Og MÅ jeg være med inn, så er jeg dritkjapp. Jeg hater tanken på at hundene er i bilen på den måten, og jeg går aldri i fra de i en bil som står i sola. Jeg leter kjempelenge etter et bra sted å parkere i skyggen, og har jeg mulighet til det, blir jeg værende igjen med de i bilen (og tar de kanskje ut), så får heller Bjarte gå inn og handle før vi kjører videre.

Dessverre har jeg fått høre at det var tre hunder som døde under NKK Trondheim. To i bil, og en påkjørt. Jeg kjenner at jeg rister av sinne når jeg hører om sånt. Jeg fatter ikke hvordan det kunne skje! Speakeren på stevnet maset om hunder i bil HELE tiden! Og de sa de ikke ville nøle med å knuse vindu hvis det var nødvendig. En gang oppgav de til og med merke og kjennetegn på en bil som hadde hunder i seg som sleit i varmen. Jeg mener at de som en demonstrasjon skulle ha knust rutene på den bilen og tatt ut hundene, selv om hundene kanskje hadde klart seg i fem minutter til og eieren da kanskje hadde rukket å komme og redde de ut. Det er TYDELIGVIS ikke nok fraskrekkende for folk å vite at de risikerer livet til hundene sine, men en knust rute i bilen vil ingen ha! Argh. Dessuten; når NKK nå vet at hundene har omkommet av å være i bil under arrangementet, så kan man trekke den konklusjonen at de var der pga at NKK arrangerte utstilling, og at de var medlemmer av NKK og stilte ut hundene. Jeg mener at NKK bør komme med sanksjoner mot de som gjør noe så forferdelig, og faktisk utestenge de fra NKK, gjerne på livstid. Kanskje kan de leve med to døde hunder, men å bli stengt ute fra NKK vil kanskje skremme flere fra å "prøve lykken"??! Man skulle tro at de som tok turen til NKK Trondheim var rimelig glad i hunder - over middels - og at vedkommende bør klare å ta ansvaret for at hundene de har med seg ikke dør. Det er jo ikke akkurat noe nytt at hunder ikke tåler å være i varme biler, og det ble heftig advart mot det både før og under selve arrangementet. Fåkk altså, at folk ikke forstår alvorligheten i dette! Jeg håper de som hadde ansvaret for hundene blir tiltalt for dyreplageri med døden til følge. Men det er vel ikke nok for å hindre at dette skjer igjen, og derfor mener jeg at NKK burde være knallharde på dette, og stenge ute de som lar hunder dø i solsteiken i biler.

Altså: NKK burde knust/knuse flere ruter på biler i ren demonstrasjon, de burde stenge ute de som lar hunder dø i biler i varmen, og de som har gjort noe slikt bør bli tiltalt for dyreplageri med døden til følge. Ingen kjære mor her i gården når det gjelder sånt, nei! Ingen klikkertrening, ingen lokking og ingen godis eller belønning for å gjøre rett, men kun ren, heftig aversjonsdressur med de hardeste metoder bør bli satt inn mot slike mennesker.

Hva var det med slalåmen??

To dager før agilitykonkurransen, som var i dag, begynte jeg å tenke på pølsa, eller den lukka tunnelen eller hva nå folk kaller den. "Gjennom" heter det på Tulla-språket i alle fall.. Jeg kom på at den har vi ikke på klubben. Og den dukker jo så å si alltid opp på konkurranser. Og i fjor var ikke den videre populær, selv om det kom seg utover i sesongen av konkurranser. Vi møter den stort sett der, og har ikke fått trent på den i år, så hvordan skulle dette gå??!

Med friskt mot og freidig sinn startet vi agilitykonkurransen. Hopp var første hinder, deretter denne ondskapens tempel. Av en eller annen snål grunn klarte hun å lande midt på hopphinderet (!), men jammen min santen sann så løp hun gjennom pølsa som om det var noe hun gjorde hver dag! Flinkeste Tulla mi, det! Og jeg var letta! Hun fulgte min føring bra og var grei å styre, men banen var heller ikke av det vanskeligste slaget, men sånn helt ok passe. Så kom vi fra et hopphinder og skulle rett inn i en tunnel (sånn åpen). Jeg trodde ikke mine egne øyne da hun forsvant forbi åpningen og rett over bane-grensen og bort til Bjarte. Fikk henne forsåvidt raskt nok tilbake, men dette var et merkelig innslag fra Tullas side. Kanskje var det godisen hun visste lå der?

Vi fortsatte, og kom til slalåmen. Hun løp inn riktig, og rett ut igjen. Huh, liksom? Hva skjer? Jeg tar henne tilbake og setter henne inn på nytt igjen, og da ser det ut som om hun faktisk våkner fra en eller annen koma og så skjønner hun at shit, hun er jo midt i en slalåm!! Hun må for pina dø meg hoppe seg gjennom den!! Og så er hun på nett igjen. Men neimen om jeg skjønte mye der altså! Slalåmen har jo ikke vært noe problem på aldri så lenge, hun har alltid hatt god fart og går alltid inn rett uansett hvilken side jeg går på. Og på en av de siste treningen kunne jeg løpe foran henne til enden og løpe baklengs og hun fortsatte å hoppe slalåm. Bjartes teori er at den er psykisk krevende, men neimen om jeg vet hva som skjedde der.. Resultatet var 15 banefeil og ingen tidsfeil. Dette ga oss 1. plassen. Ble rimelig overrasket da jeg så det, men jeg var strålende fornøyd med den lukka tunnellen og generell førbarhet i dag. Dessverre ble det ikke noe napp, men det får bare våge seg. Å lande på et hopphinder har ikke skjedd før, og slalåmen kan hun egentlig bra, så dette ordner seg. Vi tar nappet i morgen! :D

Hopp begynte når det var varmest på dagen. Vi dynket Tulla med vann flere ganger; hele hun var helt kliss gjennomvåt. Og så fikk hun ligge i skyggen. Det hjalp utrolig mye på henne merket jeg. Hun hadde slett ikke fungert om hun hadde vært tørr og varm.

Hoppbanen hadde veldig knapp tid syns jeg, for vi rotet slett ikke på banen, og hun gjorde den hun skulle (bortsett fra litt tull med slalåmen igjen, se nedenfor). Den lukka pølsa gikk bra nå også, og jeg var fremdeles fornøyd og glad. Men så var det slalåmen igjen. Den gikk jammen like dårlig nå også, men kanskje et hakk bedre? Jeg forstår bare ikke hva som skjedde! Hun løp inn riktig, så tok hun en pinne eller noe og så var hun i koma. Tok henne tilbake til start og satte henne på den på nytt, og da gikk alt som vanlig, som på trening (der det ikke er noe problem). Nå visste hun at det var agility vi holdt på med (første konkurransen kan jo være litt sånn "øh, agility nå, her??!" mens andre er mer sånn "åja, agility her også ja!"). Så vi fikk altså en vegring på slalåmen, ellers feilfritt. Bortsett fra tiden, 1,21 sek i tidsfeil. Så utrolig surt. Men men, hadde det ikke vært for slalåmen (som virkelig går bra til vanlig), så hadde vi klart det. Resultatet ble 2. premie og 3. plass. Ellers var hun grei å føre, og ikke noe betydelig tull å skrive hjem om.

Aynï var snill og grei og oppførte seg kjempebra. Hun sov mye, men fikk leke litt med en chi/coton-blanding og hilse litt på andre kjente hunder. Ellers gjorde hun utrolig lite ut av seg. Tulla lå i teltet (eh, det pittebittelille teltet med parasoll over) og slappet av i varmen, eller skyggen om jeg skal være korrekt. Det kunne vært varmere, så jeg er glad for at det ble som det ble. Jeg derimot er solbrent og rosa-rød over skuldrene og brystet, og tror jeg må kjøpe solkrem til i morgen..

Gleder oss til en ny konkurransedag, og har friskt mot og freidig sinn! Vi starter med blanke ark og nye godbiter skulle jeg til å si, og håper på napp i agility i morgen! Håper slalåmen skjerper seg i natt og bestemmer seg for å samarbeide, hehe..

Gratulerer med dagen , lille Tulla mi!

Tulla er tre år i dag!