Alt-mulig-i-ett-blogge-innlegg

I går var jeg først på jobb på hundepensjonatet, deretter rett på jobb på butikken. Kjedelige butikk-jobben min, men noe morro må man ha, og siden jeg var i tullehumør gikk det utover stakkars kunder. Det kom inn et litt fjollete par, de har vært innom før og de tuller og tøyser og flørter hele tiden. De er vel nærmere femti år, men det virker som om de nettopp har blitt kjærester. Uansett, de skulle ha røyk til helgen. Mannen kjøpte to pakker, men det protesterte damen på; hun ville nemlig ikke bli spandert på. Så da hun skulle kjøpe røyk selv, spurte jeg om legitimasjon. Og hun klikket i vinkel! Haha, det var så utrooolig snilt av meg å spørre, og hun holdt på å le seg ihjel der hun stod med legitimasjonen, men jeg fikk ikke se på fødselsdatoen, kun på bildet. Og neste gang måtte jeg ikke se så tullete ut når jeg spurte, da måtte jeg klare å holde maska bedre! Hun lo hele veien ut av butikken; "hørte du det? Hun trodde jeg var under 18 år!" sa hun til mannen. Morsomt. Morsomt å spørre folk på åtti år om legitimasjon også, spesielt mannfolk. Da går de gjerne i barndommen (eller ungdommen) igjen.. ;o) Og så blir alle veldig røde i ansiktet og smiler mye, det er gøy.

I dag våknet vi seint. Deilig å ligge og dra seg. Sola skinte, og da jeg kom ned i stua og kikket på temperaturmåleren for ute, trodde jeg ikke mine egne øyne: 17.2 grader!! Og den steg til 19.1 nokså raskt, så her er kanskje våren på fremmarsj?

Godværet måtte jo utnyttes, så jeg dro med meg Tulla og kamera ut på jordene, igjen.. Solen forsvant bak en sky, og bestemte seg selvsagt for ikke å dukke frem igjen før vi nesten var ferdig. Teit. Og typisk. Men jeg fikk da tatt noen bilder. Det begynner å bli litt kjedelig, for det er jo alltid det samme jeg får bilde av. Dessuten har nå knipsingen min blitt en slags innkalling for Tulla, for hun er blitt så vant til at jeg skal ta bilder av henne når hun kommer løpende imot at hun bråsnur og kommer tilbake hvis hun er på vei bort et sted. God hørsel tydeligvis..! Får se om bildene ikke er på plass i album på hjemmesiden i løpet av i morgen eller tirsdag.

Ellers har vi trent litt apport innendørs. Begynner å bli bra, men hun er fremdeles kresen på hva apporten skal være. Gjett om det er tatt i betraktning til en eventuell neste hund..! Oioioi, som jeg skal trene på å leke/bære på rare ting. Greit nok at ikke alle hunder elsker metallapporten, men treapporten burde jo være en smal sak! Sukk, savner Casper i sånne tilfeller; han apporterte absolutt alt! Han var med og dekket på bordet, husker spesielt de gangene vi skulle ha grøt: bordskånere, melk i kartong (med skrukork), kanelglasset (!).. Og han fikk en sammenknyttet pose med søppel og gikk ut i gangen til Bjarte med den som tok den med til søppeldunken. Casper hentet røykpakken når vi skulle ut på tur, og han hentet skålen sin på kommando. Spesielt røykpakken var han glad i; vi hadde litt problemer med at han ikke likte vann, men når jeg kastet ut en (tom) røykpakke i en bekk eller tjern, så måtte han liksom uti og hente den likevel, selv om vann var litt ekkelt. Etterhvert vasset han frivillig, flinke gutten min! En metallapport hadde ikke vært noe problem for han, han apporterte hva enn det skulle være!

Mens dumme lille Tulla er redd apporten skal falle ned på føttene hennes (kan hun ikke bare holde den godt nok?) eller at metallapporten er kald og ekkel å holde i. Hun bryr seg ikke om at hun er flink akkurat da, for det er så ekkelt kan skjønne! Så lenge ting er mykt, som en dummy eller en pipeleke eller et tau, da er det greit, men det bør ikke være for tungt heller. Casper bar hjem en kg ost fra butikken, han, uten å klage, og han var bare stolt over å få være med og bære. En gang testet jeg om han bar ting med hardt bitt, så jeg ga han en kinder bueno sjokolade, sånne som er av veldig porøs kjeks med litt fyll i og med sjokolade utenpå. Den bar han hjem fra butikken, ca 400 m. Kom hjem og pakket opp for å se om den var ødelagt, men den var like hel; det eneste som kunne tyde på at en hund hadde bært den, var to små groper hvor hjørnetennene hans hadde holdt. Kjeksen var ikke ødelagt, man kunne ikke se den en gang gjennom gropene..

Han kunne dirigeres også og han kunne navn på ting han skulle hente; jeg kunne si til han at han skulle gå på kontoret og hente skilpadden (en leke), og da gjorde han nettopp det. Det var ikke noe tvil, han gikk rett til kontoret og kom tilbake med akkurat den leken. Etterpå kunne jeg be han hente tøflene mine i gangen, og da løp han og gjorde det. Jeg har aldri sett en bedre apportør enn han; stødig og behersket, han lekte aldri med apporten på veien og han tilpasset bittet etter hva han bar. Jeg savner det, jeg savner det virkelig når jeg skal trene apport med Tulla. Apporterende fuglehund som hun liksom skal være - blås i det altså! Gi meg heller blandingshunden uten apportør-tittel, men som virkelig kan det, og elsker det! For all del; selv om Tulla er lystapportør, er det grenser for hva hun vil bære.. og det var det ikke hos Casper..

Håndterbare Tulla og noen bilder

Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: jeg er så overglad for å ha en så håndterlig hund!! Nå er jeg nettopp ferdig med å skrape tannstein, og hun ligger nå bare der, tilsynelatende dopet, og finner seg i det. Jeg er jo ingen dreven tannpleier (i følge bloggen gjorde jeg det sist i august), og hun er heller ikke så dreven pasient. Så det hender det blir noen uhell; at tannskrapen plutselig løsner og vips så har jeg skrapt henne i tannkjøttet så hun begynner å blø. Hun reagerer ikke med å kveppe til engang (hvor mye kan hun kjenne da??), og jeg kan bare late som ingenting og fortsette å skrape (litt mer forsiktig kanskje). Flinke bisken min som er så grei, det!

Bilder fra turen i går (resten ligger i galleriet på hjemmesiden):






Og fra i dag, da vi var på halvannen times tur med Fenris:

Nesearbeid for hund

Jeg leser bøker så det tyter ut øra på meg for tiden, akkurat nå er jeg nettopp ferdig med Nesearbeid for Hund - Skritt for skritt fra godbitsøk til sporsøk av Anne Lill Kvam. Som den rake motsetning til Kontakt - samspillet mellom deg og din hund/Kontakt-kontrakten av Eva Bodfält, så er denne boken virkelig systematisk. Den går virkelig skritt for skritt, og deler opp treningen i faser som virker veldig enkle å følge. Ekstra pluss i margen for at metodene som benyttes er noe man kan stå for!

Ting som blir tatt opp i boken er godbitsøk, spor, feltsøk og tapt apport, apport og i tillegg luktdiskriminering/spesialsøk. Jeg likte godt kapitlet om spesialsøk, siden jeg jo driver med det selv. Det gav meg endel tanker og tips som kanskje kan være nyttige.

Nå har ikke jeg prøvd alt av det som står der, og siden jeg også har trent litt hund, så vet jeg at problemer oppstår underveis; ting man ikke har forutsett. Akkurat det er en kjip ting med boken; den tar ikke for seg hva man kan gjøre hvis man får problemer. Boken antar også at man aldri har trent noe nesearbeid før, eller at man ikke har fått noen spørsmål eller trøbbel i treninga, og det er nok grunnen til at løsninger på diverse problem heller ikke blir presentert. Jeg savnet virkelig en side med tips til løsninger på vanlige problem under de forskjellige temaene.

Spesialsøk på hjemme-bane

Jepp, da var altså banen ferdig, og boksene på plass. Vi har satt den i TV-stua oppe, og mellom søkene mens jeg bytter om på bokser, har jeg Tulla på badet. Når jeg da er klar, er det bare ett skritt ut for henne og der står banen. Må legge miljøet til rette, vettu! ;o)

Da jeg tok frem treningsvesten hennes snuste hun nysgjerrig på den mens hun logret, så det er tydelig at den begynner å bety noe for henne nå, og det vil vi jo! Søkene gikk greit, men rett før andre pause begynte hun å bli sliten trodde jeg. Hun peste i alle fall, så jeg gav henne mulighet til å drikke vann, noe hun gjorde - faktisk en hel halv skål! Etter det gikk det bedre igjen. Jeg leste/hørte noe en gang om at det var viktig å "vanne" hunden mellom søkene, eller ofte under søk, pga at slimhinnene fungerte bedre da. Kanskje det var det vi fikk bevis på i dag?

Hun holdt ikke så lenge i dag som hun pleier, antageligvis på grunn av flere ting: søke i nytt miljø (uvant å søke etter lik hjemme), ny bane (kanskje ikke såå viktig), hadde allerede gått en to timers tur løs i dypsnø + diverse trening underveis (men det tåler hun da), pluss at hun ble tørst, da. Lurer på om jeg skal føre opp søksnotatene mine her, eller om jeg bare skal holde de for meg selv. Vet ikke om noen som leser her kan være interessert i å vite hva og hvordan vi trener..?

Uansett, hun fikk 18 søk totalt, og det gikk sånn ganske greit. Jeg hadde egentlig forventet litt bedre, men jeg fikk noen knall-markeringer som jeg er kjempefornøyd med! Håper å få trent mye på markeringer fremover; det virker da som om hun vet hvordan hun skal gjøre det, det er bare ikke alltid hun er like sikker på at hun "tør". Det vil si at hun vil kanskje frem og sjekke de andre boksene også, og har ikke alltid tålmodighet til å bli igjen. For eksempel så jeg i dag, og jeg har sett det en gang før, at hun gjerne markerer på den siste boksen, selv om den er tom. Det er liksom siste sjanse til å få skikkelig belønning, det.. Kanskje jeg burde gi henne bedre/mer belønning etter et søk, selv om det avsluttes med en tom boks? Hun gjør jo ikke feil i å gå over en tom boks, hun skal jo tross alt ikke markere. Blir mer som å belønne det at hun ikke markerer tomme bokser men bare overser de, uten å gjøre det sånn direkte, eller for hver eneste boks, men kun på slutten. Nesten som å si "bra gjennomført søk!", for det er jo tross alt ikke kun markeringer jeg vil ha; jeg vil jo ikke ha markeringer når det ikke lukter lik og da er jo det like så rett!

Bjarte har nå fått blod på tann, så han fabler om å lage en plattform, han.. Han har til og med kjøpt inn noen saker og greier som jeg ikke helt skjønner hva han skal med, men som han har tydelige planer for selv. Og i dag har han også vært og kjøpt endel utstyr til tuber, så nå blir det dreis på det hele! :D Rare Bjarte, han finner på så mye rart, så jeg lurer på hvor lenge dette varer, hehe.. Han er ikke den som holder ut med sånne prosjekter i alle evighet.. vanligvis holder han ut kun noen tanker, hehe..

Han har vært litt rar i det siste; snakket mye hund. Nokså uvanlig han å starte en samtale om hund, spesielt når det ikke gjelder ting han/vi har opplevd/sett. Han kan godt starte en samtale om spanieltreff hvis han har vært med, men sånn helt uten videre å begynne å spørre om andre ting, det pleier han ikke å gjøre. De siste dagene har han spurt om hvordan en "ekte klikkertrener" ville trent inn spesialsøk, noe som gav en svært spennende samtale, hvor jeg også var nødt å tenke endel. Har tenkt å kanskje skrive om det senere. I går lurte han på hvilken rase jeg ville valgt hvis jeg visste jeg skulle trene opp en hund til spesialsøk på mer proff basis; at det liksom var hele meningen med hunden (kan sammenlignes med å kjøpe en hund for å trene den opp til redningshund, eller kun bruke den i agility eller LP osv - da velger man gjerne raser som man tror passer best til formålet). Han spurte og grov rundt dette og var oppriktig interessert. En annen dag lurte han på om det virkelig var irsk setter jeg hadde bestemt meg for, og da får jeg jo litt problemer med å svare for meg.. Har jeg bestemt meg? Var det ikke sånn at jeg ikke fikk en til? Og var det tilfelle at jeg virkelig ville ha en irsk setter, og at det ikke ble en spaniel til av noe slag? Det er nesten sånn at jeg lurer på om han holder på å forberede seg mentalt på å få en hund til i huset, som om det var en uunngåelig skjebne av noe slag.. Men uansett grunn, så syns jeg det er flott at han spør og graver!

Boksejuks

Bjarte har vært knallflink de to siste dagene, og satt livet til innsats på å gjøre ferdig banen. Nå, endelig er det gjort, og vi kan begynne å trene "skikkelig" spesialsøk hjemme! :D Kom fra jobb i kveld, og tenkte at nå skulle jeg ta første søket; jeg har jo noen lik liggende, hehe..

Jeg begynner å sette bokser i banen, og plutselig oppdager jeg at jeg har bare kjøpt tre par av småboksene! Jeg trenger seks! Det er seks hull i banen, og siden boksene blir kjøpt i par tenkte jeg at det jo ble seks. Neida, matten min er ikke såå dårlig, men problemet er at lokkene på boksene er forskjellig.. blæh! Men vi skal til Trondheim i morgen, så vi får satse på Biltema da, og krysse fingrene for at de har minst tre par igjen. Dermed blir det første skikkelige søket i hjemmemiljø i morgen.

Tulla skjønte også hva det var Bjarte hadde stelt i stand; hun snuste på banen, og snuste nedi hullene, så det er tydelig at hun skjønte det var en bane. Puh! Jeg var litt redd for at hun ikke kom til å skjønne det, for vi har hatt noen slike problemer tidligere. Bjarte har laget flere minisøksbaner nemlig, og de har da slett ikke vært noe snuseobjekt! Det var nye hjemmelagde leker som hun skulle dytte og krafse på, hoppe og stå på.. Flott å se at dette fungerer! Foreløpig i alle fall.. ;o)

Hun er forresten flink til å ta homeopatimedisinen sin. Jeg leste bakpå resepten at man helst ikke skulle være borti med fingrene, noe som gjør saken litt vanskelig. Men etter litt strev får jeg da tre små kuler i lokket på krukken, og så heller jeg de inn i den åpne munnen hennes, noe hun syns er helt OK. Jeg fortsetter å bli overrasket over alt jeg får gjøre med henne; hun er den rake motsetning til Casper på dèt punktet.

Nå gleder vi oss bare til i morgen, for da skal vi søke etter lik!! :D

Kontakt-kontrakt

Kontakt-kontrakten av Eva Bodfält er en bok jeg har hørt mye skryt om, så jeg hadde store forventninger da jeg begynte å lese den. Den begynner som veldig mange andre bøker; med å forklare hvordan hunder lærer. Og akkurat det begynner å bli rimelig kjedelig syns jeg, for jeg har jo hørt/lest det ørten ganger før. Men det kan jo hende at dette er den første hundetreningsboken noen leser, og da er det jo greit at de får en innføring.

Kapitlene i boken hørtes veldig interessante ut når man så tittelen, men når man begynte å lese, syntes jeg ikke at de innfridde i forhold til hva de lovte. Jeg følte ikke kapitlene svarte på det de skulle handle om, selv om det som ellers stod der kunne være interessant nok.

En annen svakhet, som kanskje var det største irritasjonsmomentet, var at det virket som om ingen hadde korrekturlest boken, eller kommet med innspill til forfatteren i forhold til oppsett. Kapitlene var delt inn i veldig mange små deler med tilhørende overskrifter. Og det er greit nok; det gjør bøker enklere å lese. Men dette var så ekstremt at det nesten ble litt for mye av det gode, og gjorde boken kanskje litt tyngre å lese enn nødvendig. Siden kapitlene var så oppdelt, kom forfatteren med veldig mange digresjoner underveis. Så i kapitlet for hvordan man skal lære en hund å passere andre hunder, fikk man plutselig lese om hvor viktig det var at hunden kunne gå pent i bånd, og hvordan man kunne trene det. Greit nok, hadde det ikke allerede vært et kapitel om bånd-trening..! Det virket som om forfatteren hadde mange lure tanker, men de ble ikke satt i noe system, noe som gjorde boken veldig lite oversiktlig. Skal man bla seg tilbake til noe som handler om å lære hunden å sitte, kan man like gjerne finne det i kaptilet som omtaler "sitt", som i kapitlet som forklarer hvordan man lærer hunden å gå pent i bånd, eller å passere andre hunder.

Det eneste positive som kom ut av dette, var at når man kom til de siste kapitlene, som beskrev innlæringsmetoder for sitt, ligg og innkalling, så ville man jo lese videre, selv om man ikke brydde seg om akkurat det; for det kunne jo hende det stod noe interessant innimellom all denne treningsteknikken..

Jeg hadde forventet at boken la særskilt stor vekt på å få kontakt med hunden; få en oppmerksom hund, men bortsett fra et kapittel eller to som omhandlet det å lære hunden å se på eier for å oppnå diverse ting, ble kontakten skapt ut i fra måten det ble trent på; såkalt positivt. Og da ble det jo litt dumt at forfatteren også beskriver måter som slett ikke er positive, som tvert imot øker hundens avstand til eieren.. Spesielt når den eneste måten å straffe en hund på, var å sprute vann i ansiktet på den. Da ble jeg litt skuffet, for damen harjo tydelig kunnskap om hund og trening, men å komme med flere eksempler, eller alternativer til straff, det mestret hun dessverre ikke.

Det skuffet også at hun blandet sammen begrepet klikkertrening med "positiv trening" som innebærer mer lokking enn hva klikkere liker. For henne virket det som om klikkertrening var det samme som trening med klikker, noe jeg personlig ikke er enig i.

De to kapitlene som var mest interessant, var kapitlene om signalkonsekvens og situasjonskonsekvens. Signalkonsekvens er det samme som å lære inn en kommando, noe som gjorde at kapitlet ikke ble fult så interessant når man skjønte det. Situasjonskonsekvens høres ut som et ord hun bare har laget selv, for å gi fenomenet et navn. Det gikk ut på at det var faktorer i miljøet som etterhvert ville føre til at hunden utførte en spesiell atferd; for eksempel vil synet av en møtende hund føre til at hunden tar kontakt med eier. Så vidt jeg har forstått, er det dette som også kalles sladder-trening, og akkuart det temaet kunne hun gjerne ha spesifisert mye bedre, og beskrevet nøyere.

Kapitlene om hundespråk med fokus på lek var jo interessante, de gangene hun holdt seg til tema og ikke begynte å skrive om hvordan hunden kunne lære seg sitt... Men også her savnet jeg en grundig beskrivelse av de forskjellige formene for lek; jaktlek vs kamplek. Det kom alt for sent, og man fikk ikke tak på hva hun skrev om før mot slutten. For folk som er enda mer ukjente med begrep og fenomener innen lek, vil det nok være enda mer vanskelig å skjønne hva hun mener. Og spesielt i disse kapitlene var digresjonene alt for tilstedeværende og ødela hele inntrykket av temaet.

Alt i alt syns jeg boken var dårlig skrevet/redigert. Den kunne vært mye mer systematisk uten at noen ting ville blitt utelatt. Kunnskapen er generelt god, men den kommer ikke tydelig nok frem på grunn av digresjoner og "støy". Boken kunne også vært mer grundig. Men for noen som ikke har så veldig god peiling på hund og trening og oppdragelse, vil nok boken være en helt grei startbok. Den er som sagt relativt lett å lese, og det står mye lurt i den; men som alltid må man være litt kritisk til hva man velger å bruke og ikke bruke etter å ha lest bøker.