8. Drøft ulike årsaker til den variasjon som arten hund framviser.
Hund er den arten i verden med størst variasjon innen utseendet. (G. Løberg, pers. medd. 2006) Det er en bred enighet om at hunden stammer fra ulven, og når det gjelder forskjeller i størrelse, er den stor også hos de. Den eurasisk-amerikanske ulven veier 70-80 kg, mens de nordindiske ulvene kun veier 6-8 kg. (Indrebø, 2005) Dette legger et godt grunnlag for å forstå variasjonene i størrelse hos hunder.
Når hunden ble domestisert, hadde de ikke mange flere hjelpemidler i avlen enn styrt paring og avkomsbedømmelse. (Indrebø, 2005) Det er sannsynlig å tro at det de la til grunn for en paring, var vektlegging av egenskaper; hunder som var mer tamme enn andre, eller som hadde spesielle særtrekk, ble foretrukket. (G. Løberg, pers. medd. 2006) Krøllete hale, annen farge enn de andre, hengeører osv, er eksempler på dette. Man kan også tenke seg at hunder som fungerte bra på jakt, også ble avlet på.
Estetikk har som sagt antageligvis hatt en rolle i domestiseringen, men også i rasedannelser. (F. Christiansen, pers. medd. 2006) Alle har forskjellig oppfatning av hva som er estetisk, men hvis man ser på fellestrekk for de egenskapene som blir avlet på, er det flere ting som går igjen hos forskjellige raser. Neoteny vil si å bevare barnslig utseende, (G. Løberg, pers. medd. 2006) noe man kan gjøre gjennom avl på de rette egenskapene. Kort snute, rundt hode og runde øyne, er alle eksempler på hvordan neoteny kommer til uttrykk hos en hund.
I dag har de fleste raser en rasestandard de må følge for å oppnå premieringer på utstillinger. Likevel kan man se store variasjoner innen en rase. Dette kommer i hovedsak av at oppdrettere vektlegger ulike ting, og at i forskjellige land er det forskjellige ting som blir vektlagt. Det spiller også en rolle om hunden er avlet kun for utstilling, eller om bruksegenskapene til rasen er godt bevart. Hos engelsk springer spaniel kan man se store forskjeller i utseende, ut i fra hva hunden er avlet for. Bilde 1 viser en typisk ”show-springer” som kun er avlet til utstilling. Hunden har mye, og mørk pels, men mangler prikker (roan-tegninger) som man ofte finner på springere. Bilde 2 viser en såkalt ”dual-purpose-springer”, som skal kunne brukes både på jakt og utstilling. Den har mindre pels enn en show-springer, men må fremdeles klippes, noe en jakt-springer ikke må. Bilde 3 viser en ”jakt-springer” som aldri kommer til å gjøre det bra på utstilling, men som tar det igjen på jakt. Den forekommer ikke med tantegninger, noe de andre variantene kan gjøre. Sammenligner man hundene på bilde 1 og 3, skulle man nesten ikke tro det var samme rase.
Bilde 1. http://www.kayndee.com
Bilde 2.
http://www.rowntree.biz/gallery/bilder/champions/no_doubt.html
Bilde 3. http://www.klickerklok.se/bilder060909.htm
Årsaken til variasjoner innen samme rase, henger sammen med hva oppdrettere vektlegger. De har forskjellige ambisjoner for rasen; noen bryr seg mer om de opprinnelige jaktegenskapene, andre følger rasestandarden til punkt og prikke. Det er antageligvis størst variasjon innen en brukshundrase, enn en selskapshundrase, siden man da ikke har så mye å kvalitetsbedømme hundene ut i fra, bortsett fra utstillingsresultater.
I følge Tapper (2004), er hunden en barnslig ulv. Dette gjelder ikke bare egenskaper, som å være nysgjerrig og leken, men også utseendet. Likevel fins det mange måter å oppfatte dette på, og så lenge vi fortsetter å oppfatte estetikk og bruksverdi på ulike måter, kommer det til å forbli variasjoner innen arten hund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar